Mandag 22. juni 2015 hadde journalist John Solsvik en artikkel i avisen Dagen. Tittelen var «Ofre dømmes – overgripere går fri». Det handler om situasjonen for de kristne i Egypt. De fleste av dem er koptere. De kristne utgjør 8-10 % av befolkningen, men antallet minker raskt. Stadig flere kristne finner livet i Egypt uholdbart, og drar – så vidt mulig til vestlige land. I denne artikkelen har jeg brukt en del stoff fra Solsviks artikkel og fra andre kilder.
Den nåværende egyptiske regjering har et forholdsvis godt sikkerhetssamarbeid med Israel. Men for de kristne i Egypt er situasjonen ganske utålelig.
De egyptiske myndighetene viderefører den eldgamle tradisjonen i muslimske land om at ingen muslim skal få noen seriøs straff for forbrytelser mot ikke-muslimer.
I Egypt blir dette særlig gjort ved at «konflikter» mellom muslimer og kristne ikke bringes inn for vanlige domstoler, men for «forsoningsråd». Rådene har flertall av muslimer. Når kristne «provoserer» muslimer (for eksempel ved å vokse i antall eller ved å bruke private hjem til møter), går muslimer til angrep på kristnes eiendom og kirker. Et annet eksempel på hva som kan «provosere» muslimene slik at de tyr til vold, er rykter om at en muslimsk gutt er sammen med ei kristen jente. [Legg merke til at rykter er nok, i den typen saker er kravene til bevis ytterst sparsomme.]
«Forsoningsrådene» finner vanligvis ut at de kristne har skylda fordi de «framprovoserte» angrepet. De kristne dømmes til å be om unnskyldning. I mange tilfeller blir de kristne straffet kollektivt. Ofte må de forlate landsbyen sin. Eller kanskje de kristne ikke lenger får bruke kirken sin. Og å få tillatelse til å bygge nye kirker er i praksis nesten umulig.
En dom i «forsoningsrådet» kan ikke ankes, heller ikke inn for det vanlige rettsapparatet. De kristne er helt prisgitt den muslimske tankegangen.
De grunnleggende forholdene her – straffefrihet for muslimer som forbryter seg mot ikke-muslimer – har også rammet jødene gjennom historien. At det altfor ofte er slik fremdeles, er en viktig grunn til at jødene må beholde sin stat hvor de er i flertall og har kontrollen.