I en kronikk i Fædrelandsvennen 11. mars bruker leder av Palestinakomiteen i Vest-Agder, Jorunn Aanensen Kalvik, den grusomme krigen i Ukraina som bakteppe for å angripe Israel. Hun viser til boikott og sanksjoner mot Russland som følge av deres invasjon av Ukraina og ønsker det samme virkemiddelet mot Israel.
Det er ikke noe nytt at Palestinakomiteen og andre palestinaaktivister forsøker å vri verdensbegivenheter om til å handle om dem. Men bare for å få sagt det med en gang: Det er ingenting som er sammenlignbart mellom den russiske invasjonen av Ukraina og forholdet mellom Israel og palestinerne.
Om noe så minner konflikten om Israels kamp for overlevelse, da den unge jødiske staten ble angrepet av en samlet arabisk verden. Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky har selv sammenlignet deres kamp for overlevelse med Israels kamp mot arabiske land. Han har også sagt at Israel ofte er et eksempel for Ukraina og at både ukrainere og israelere verdsetter frihet.
Kalvik trekker frem en rapport fra Amnesty hvor Israel blir anklaget for apartheid. Dette er en rapport som er blitt tilbakevist av en rekke vestlige land, som Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Østerrike, Tsjekkia og USA. Det er vel stort sett bare totalitære regimer som Iran og terrororganisasjoner som Hamas som har omfavnet rapporten – i tillegg til Palestinakomiteen da.
Palestinakomiteen trekker også frem Oslo-avtalen. Israel gjorde at palestinerne for første gang fikk selvstyre, noe de ikke fikk da de var under jordansk eller egyptisk kontroll. Dette skulle være starten på palestinsk statsdannelse, men i stedet for å bygge en stat valgte den palestinske lederen Yasir Arafat å misbruke situasjonen til å lansere en grusom terrorkampanje mot Israel. Før Oslo-avtalen hadde det aldri vært en selvmordsbomber i Israel. Etter Oslo-avtalen ble selvmordsbombere på busser, restauranter og kjøpesentre en del av hverdagen i Israel.
Mens palestinerne fikk selvstyre fikk israelerne et blodbad uten sidestykke.
Heldigvis har israelske sikkerhetstiltak gjort at en slik brutalitet ikke lenger er en en del av hverdagen i Israel. Nå bruker Palestinakomiteen disse sikkerhetstiltakene til å demonisere Israel og som argumentasjon for å innføre sanksjoner mot landet. De omtaler det som et effektivt og ikke-voldelige middel for et «fritt Palestina». Det er ingen tvil om hva Palestinakomiteen og deres likesinnede mener med et «fritt Palestina». Det er bare å ta en titt på logoen deres. Det er en verden hvor Israel er borte fra kartet.
Innlegget ble sendt som et leserinnlegg til Fædrelandsvennen 11. mars.