I mange tiår har israelske ledere kunnet støtte seg på en dypt forankret hengivenhet fra amerikanske politikere, spesielt på høyresiden. Men de dagene hvor Washingtons støtte var basert på ren kjærlighet og ideologi, er i ferd med å renne ut. Nå er det realpolitikk og amerikanske egeninteresser som gjelder.
Da visepresident JD Vance nylig holdt en pressekonferanse i Det hvite hus, valgte han å ta av seg silkehanskene overfor kritiske røster i Israel.
– I løpet av de siste tre månedene har to tredjedeler av de defensive våpnene som beskyttet deres hjemland blitt bygget av amerikanske hender og betalt av amerikanske skattepenger, sa Vance, og la til at israelske politikere som kritiserte USAs president Donald Trump og Iran-avtalen burde våkne opp.
Utspillet hans var som tatt ut av læreboken til den omstridte podkastverten Tucker Carlson, en av de fremste kritikerne av Israel på amerikansk høyreside.
Påstandene fra den amerikanske visepresidenten var for øvrig svært historieløs. Det var USA selv som presset Israel til å kjøpe amerikansk militærteknologi og utstyr, i stedet for at de skulle produsere sitt eget.
Dessuten utgjør den amerikanske militære støtten til Israel bare en liten andel av den totale summen som Israel bruker på å forsvare sin sivilbefolkning.
Økonomiske anslag viser at USA får mye igjen for pengene de bruker på Israel, siden midlene er øremerket for bruk i USA. Et konservativt anslag er at de 38 milliardene som USA bevilger skaper verdier for over 80 milliarder kroner.
Andre mener at støtten og samarbeidet skaper ringvirkninger for den amerikanske økonomien som tilsvarer nesten 500 milliarder kroner.
Kampen om MAGA-bevegelsen
Uansett kan man ane konturene av en intens dragkamp mellom to fløyer i Trump-administrasjonen i utspillet fra USAs visepresident:
- Haukene: Representert ved utenriksminister Marco Rubio, CIA-sjef John Ratcliffe og forsvarsminister Pete Hegseth. De har lenge kjempet for en hard linje mot Iran og krever reelle kjernefysiske innrømmelser.
- Isolasjonistene: Representert ved JD Vance, Steve Witkoff og Jared Kushner. Disse ønsker å avslutte krigen og få på plass en avtale med Iran. JD Vance tilhører MAGA-bevegelsens isolasjonistiske kjerne, som er dypt skeptiske til langvarige kriger i Midtøsten og vil sette «America First».
Vance bruker nå avtalen med Iran til å vise sine egne velgere at Trump oppfyller løftet om å «ende alle kriger». Men for å tekkes sin isolasjonistiske fløy – hvor flere har kommet med grove anklager mot «den mektige Israel-lobbyen» – må Vance vise at han prioriterer amerikanske lommebøker framfor Israels sikkerhetshensyn.
Da Vance ble konfrontert av den konservative kommentatoren Megyn Kelly med at pro-israelske krefter reagerer kraftig på Iran-avtalen, blinket han ikke. Han slo fast at kritikerne brydde seg mer om Israel enn om bensinprisene i Pennsylvania.
For USA handler denne avtalen primært om å åpne Hormuzstredet, få oljen til å flyte og senke bensinprisene før det kritiske mellomvalget til høsten. Det Israel opplever som et spørsmål om eksistensiell overlevelse, blir i Washington redusert til innenrikspolitisk valgtaktikk.
Stor frustrasjon i Jerusalem
I Israel er derimot skuffelsen over USAs retningsendring til å ta og føle på, på tvers av det politiske landskapet. Både opposisjonspolitikere og politikere i regjeringen er svært skuffet over USAs intensjonsavtale med Iran.
Avtalen blir omtalt som «dårlig for Israel og den frie verden» og flere mener at den svekker Israels sikkerhet, samtidig som den styrker Israels fiender.
De tidligere statsministre som Naftali Bennett og Ehud Barak advarer om at krigen har etterlatt Iran sterkere og Israel svakere. En fersk måling fra Israel Democracy Institute viser at 57,5 % av israelerne mener avtalen gjør landet mindre trygt.
Det er lett å forstå frustrasjonen. Det er få som har troen på at avtalen vil føre til at Irans atomprogram blir borte. Samtidig feirer regimet i Teheran avtalen som en seier på statlig TV. Avtalen ser også ut til å sikre Hizbollahs overlevelse.
Israel ble i praksis holdt utenfor rommet da avtalen ble spikret.
Israel må skape nye allianser
Men som den israelske kommentatoren Zvika Klein poengterer, tvinger dette Israel inn i en ny modenhetsfase. Den gamle formen for «kjærlighet» fra amerikanske presidenter kom ofte med tunge diplomatiske byrder.
Dagens yngre republikanere, anført av Vance, har overhodet ingen varme følelser for den palestinske saken, men de har heller ingen sentimentalitet overfor Israel. De er pragmatiske og likegyldige – og likegyldighet er noe Israel faktisk kan forholde seg til, så lenge man slutter å forvente å bli elsket.
Det tette militære samarbeidet og den gjensidige respekten mellom IDF og Pentagon som har oppstått det siste halvannet året, vil fortsatt bestå.
Men den automatiske amerikanske beskyttelsen gjør det ikke. Det vil bli testet, og det sannsynligvis i Libanon før året er omme.
Lærdommen for Israel er krystallklar: Landet kan ikke lenger organisere sin overlevelse rundt humøret og partipolitikken i Washington.
Veien videre handler om økt selvstendighet – å bygge sine egne våpen, sikre nye allianser fra Sentral-Asia til Afrika, og innse at man står på egne bein. Det vil koste, og det vil bli tøft, men det er prisen for å være en voksen og uavhengig nasjon i et endret globalt landskap.
Denne saken er basert på en artikkel fra Israel Hayoms USA-korrespondent Or Shakeds og Zvika Kleins lederartikkel i avisen Jerusalem Post.










