Tirsdag 10. mars talte Askers prost Tor Øystein Vaaland i Kulturkirken Jakob i Oslo. Talen ble annonsert som en «svovelpreken om den urett som gjøres palestinerne, dag etter dag, år etter år, uten at resten av verden leer øyenbrynet».
Jakob Kulturkirke skrev også: «Han [Vaaland] lar seg hver gang overraske over brutaliteten i den massive israelske militære undertrykkelsen, og forstår ikke hvorfor palestinerne – i desperasjon – ikke tyr til mer motvold.»
«Staten Palestina» ligger på 119. plass på FNs levekårsindeks (Human Development Index), like foran land som Irak og Marokko og kort bak nabolandet Egypt (116. plass). Er det ikke underlig, for slike som Vaaland, som holder Israel alene ansvarlig for palestinernes situasjon, at palestinerne til tross for all «urett» og «undertrykkelse» har levekår på samme nivå som naboene?
Vaaland har lang erfaring, dag etter dag, år etter år, med å demonisere Israel. Få av hans kollegaer ser ut til å lee øyenbrynet.
Asker-presten, med bakgrunn i NRK, fører verbalt korstog (eller ville jihad vært et mer dekkende ord?) mot verdens eneste jødiske stat. Da han utga en bok om konflikten i 2013, gjenga han fra omlag åtti ulike kilder. MIFF fant ikke et eneste eksempel på at Vaaland snakket med mainstream israelere, jøder som er overbeviste sekulære sionister og stemmer på noen av sentrumspartiene eller de moderate høyrepartiene i Knesset. I 2016 stod Vaaland sentralt i “Kirkeuka for fred i Palestina og Israel”. Da var fokuset å slenge bibelvers mot muren som beskytter jøder i Israel mot volden fra arabiske nasjonalister og islamistiske jihadister. I januar 2017 fikk Vaaland med seg prestene i teoLOgene på å si amen til boikott av verdens eneste jødiske stat.
Samme år åpnet Vaaland en bønnesesjon med ordene «Fri Palestina», etterfulgt av en annen prest som ba slik: «Rettferdighetens Herre. Vær hos de palestinske barna og unge som vokser opp i ufrihet og okkupasjon. Skap i dem håpet om nye fellesskap for alle uten grenser.»
Det jødiske folket har prøvd det i to tusen år, både i Europa og den arabiske verden, å leve uten grenser mellom seg selv og sine naboer. Det gikk ikke bra. Ingen grenser i området er drømmen til islamistene i Hamas og de arabiske nasjonalistene i Fatah. Erfaringsmessig vil det da ikke være noen grenser for hva som rammer jødene.
