I dag har Benjamin Netanyahu vært statsminister i Israel i 6.963 dager – det tilsvarer 19 år, tre uker og tre dager. Netanyahu har fortsatt sjanse til å få fornyet tillit som statsminister etter Knesset-valget 27. oktober, men de fleste meningsmålinger gir ikke hans koalisjon flertall i Knesset (selv om Kanal 14s målinger nokså konsekvent har gitt Netanyahu flertall).
I en kommentarartikkel i Times of Israel lister sjefsredaktør David Horovitz opp noen av argumentene til israelere som ikke ønsker å gi Netanyahu fornyet tillit. «Jeg skylder leserne våre en så tydelig forklaring som mulig på hvorfor Israels grunnleggende sikkerhet og bærekraft krever et nytt lederskap – et lederskap som på oppriktig vis handler i landets interesse,» innleder Horovitz.
Her er hans argumenter i forkortet form:
- 7. oktober-massakren traumatiserte israelerne. Det er ufattelige at det politiske og militære lederskapet ikke kunne se hva som var på vei og ikke forhindret det. De fleste andre ledere ville ha gått av umiddelbart. «Særlig hvis de i månedene før angrepet hadde ignorert en rekke advarsler fra sine sikkerhetstopper, avvist gjentatte anbefalinger om å rette angrep mot fiendtlige ledere, gått inn for å finansiere den terrorstyrte nabostaten, og delt den skjebnesvangre feilvurderingen om at fienden var avskrekket.» Netanyahu har blokkert etableringen av en statlig granskningskommisjon, lagt ansvaret for på alle andre enn seg selv og ønsker seg nå fornyet tillit fra velgerne.
- Netanyahu går til valg med de samme politiske alliansene og for å fremme det sjefsredaktøren mener er de samme «urettferdige og uholdbare politiske tiltakene» som splittet nasjonen før 7. oktober. Horovitz liker ikke Netanyahus koalisjon med de mest ytterliggående høyrekreftene og de to ultraortodokse partiene. Før massakren i 2023 kjempet Netanyahu-regjeringen for rettsreformer som Horvitz mener skapte intern polarisering og ga oppmuntring til Israels fiender.
- Horovitz gjengir en rekke eksempler på oppførsel fra Netanahus side som han mener er uverdig for en statsminister i Israel. Dette kan tjene som en oppsummering: «Hvert eneste instinkt hos ham tilsier at han skal unndra seg ansvar, latterliggjøre og demonisere motstandere, og svikte allianser. Han diskriminerer journalister som ikke er servile, og bruker familiene til gisler som brikker i et politisk spill. Samtidig som han fordømmer, sår tvil om og bagatelliserer volden fra bosettere på Vestbredden, hindrer han den israelske hæren (IDF) i å benytte administrativ forvaring for å stoppe gjerningspersonene.»
Horovitz gir Netanyahu heder for at Hamas og Hizbollah i betydelig grad er nedkjempet, at det ikke er noen gisler tilbake i Gaza og at Irans atomvåpenprogram er svekket.
– Dette er virkelige prestasjoner, og jeg har alltid vært enig med Netanyahu når det gjelder Iran: et regime som er innstilt på å utslette oss, og som må fjernes. Men alt dette kommer med forbehold. Hamas er i ferd med å reise seg igjen, og krigen i Gaza ser ikke ut til å ta slutt med det første. Hizbollah er heller ikke ferdige. Det iranske regimet sitter fortsatt ved makten og beholder lageret sitt av 60 prosent anriket uran. Og ingenting av dette kan veie opp for svikten den 7. oktober, eller for statsministerens uholdbare politikk og opptreden – både før og etter denne datoen, vurderer Horovitz.
Sjefsredaktøren peker på Gadi Eisenkot (tidligere forsvarssjef, statsråd og Knesset-medlem), Naftali Bennett (tidligere statsminister og med rik erfaring fra politikk og næringsliv) og Avigdor Lieberman (tidligere utenriks- og forsvarsminister) som potensielle alternativer til Netanyahu.
– Jeg tror ikke noen av dem vil være en perfekt statsminister. Jeg mener likevel at de alle ville være mer kompetente – og mindre farlige, uærlige og splittende – enn den sittende statsministeren, skriver Horovitz.
Han konkluderer slik:
«Jeg ønsker ikke å fortelle deg hvordan du skal stemme, dersom du har stemmerett. Jeg vil bare si at Israel trenger en regjering ledet av en statsminister som pålitelig setter Israels interesser foran sine egne, beskytter landet mot dets mektige fiender, reverserer den skadelige politikken som er nevnt ovenfor, arbeider for å marginalisere ekstremisme, reformerer et utdanningssystem som svikter så mange unge mennesker, og tar ansvar når ting går galt.
Netanyahu kan ikke være en del av helingsprosessen. Det er nettopp fra Netanyahu vi må helbredes.»
På de siste meningsmålingene får Likud mellom 19 og 30 mandater. Netanyahus koalisjon får mellom 49 og 61 mandater. Det er Kanal 14 som gir Likud høyere oppslutninig enn andre målinger, og som gir Netanyahu håp om å vinnse valget med nåværende koalisjon. Etter valget kan allianser lett endre seg i forhandlingsspillet.
