De seks landene Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater, Oman og Kuwait er medlemmer av samarbeidsorganisasjonen Gulf Cooperation Council (GCC). I en uttalelse fra et ministermøte i rådet, gjengitt av Arab News og finansnettstedet Zawya i Dubai, heter det at tiltak vil bli satt inn mot Hizbollah-medlemmers «oppholdstillatelser, og [deres] finansielle og økonomiske transaksjoner».
Gulf Cooperation Council krever at regjeringen i Beirut «tar ansvar for oppførselen til Hizbollah og deres illegale og umenneskelige handlinger i Syria og regionen». Hizbollah er en sterk aktør i Libanons regjering. Den iransk-støttede terrororganisasjonen har lenge vært tungt involvert i borgerkrigen i Syria, på siden til Bashar Assad-regimet. Noen opposisjonsstyrker er støttet av de seks sunni-muslimske regimene i GCC.
Borgerkrigen i Syria får stadig større ringvirkninger i hele Midtøsten. En rekke større samvirkekjeder i Kuwait har begynt å boikotte produkter fra Iran på grunn av deres støtte til Assad-regimet, melder nyhetsbyrået AFP og nettavisen til Kuwait Times. Ett av samvirkene melder også at det neste skritt vil være å avsette iranske arbeidere og oppheve deres oppholdstillatelse. Omkring 50.000 iranske arbeidere, som ofte har lavt betalte jobber, bor i Kuwait, ifølge nyhetsrapporten.
Zawya gjengir en rapport fra den kuwaitiske avisen AsSiyassah, hvor det blir varslet at innenriksdepartementet i Kuwait snart vil oppheve oppholdstillatelsen for to tusen libanesiske innbyggere.
– Myndighetene vil også nekte visa til dem som tilhører andre libanesiske grupper [andre enn Hizbollah], inkludert tilhengere av Nabih Berri og Walid Jumblatt, skriver avisen, og gjengir «diplomatiske kilder».
– Tiltakene mot Hizbollah fra GCC har skapt frykt blant de mange shia-muslimske libanesere som arbeider i Gulf-landene på grunn av deres tilknytning til den militante gruppen, skriver Zawya.
Kommentar
Shia-muslimene i GCC-landene kan ha god grunn til å frykte sunni-muslimenes dårlig skjulte trusler om kollektiv straff og deportasjon. Det er bare 22 år siden minst 300.000 palestinere (kanskje over 400.000) ble utvist fra Kuwait. Tiltaket kom som en kollektiv straff, fordi daværende PLO-leder Yasser Arafat støttet Saddam Hussein og Irak i deres invasjon av Kuwait. Palestinerne ble jaget ut av Kuwait i løpet av én uke mars 1991, etter at Kuwait hadde blitt frigjort av amerikansk-ledede styrker.
Palestinerne som bodde i Kuwait hadde kommet til landet i tre faser, i 1948, 1967 og 1975. At de hadde bodd i landet i 42, 24 eller 16 år var ingen hindring for myndighetene i Kuwait. Alle palestinere ble kollektivt straffet for noe en leder i et helt annet land gjorde. Den gang bodde Arafat i Tunis.
Noen shia-muslimer i Gulf-landene er helt sikkert Hizbollah-medlemmer, og helt eller delvis aktører i den stadig mer åpne krigen som Iran og Hizbollah fører mot sunni-muslimske fiender. Men mange shia-muslimer er også helt sikkert fredelige borgere som bare er interessert i å tjene penger i de oljerike statene. Hvor mange uskyldige som nå vil bli rammet av en kollektiv straff, er det for tidlig å si.
Hva vi allerede nå kan slå fast, er at eventuelle tiltak mot shia-muslimene i GCC-landene vil vekke nærmest null oppmerksomhet og engasjement i Norge. Hvor mange ganger har du hørt noen kritisere Kuwait for den gigantiske utvisningen i 1991? Når Israel ikke kan kritiseres, er slike ting lite interessante i Norge.
I perioden 1940 til 1970 var det jøder i arabiske land som var offer for sunni-muslimers kollektive straff. Fra Marokko i vest til Irak i øst ble hundretusenvis av jøder jaget ut av en rekke arabiske land, selv om de hadde røtter i disse landene som gikk to og tre tusen år tilbake i tid. Påskuddet lokale myndigheter og militsgrupper brukte var noe som jøder i et helt annet område gjorde – jødene som opprettet staten Israel i deler av det tidligere britiske mandatområdet Palestina. Reaksjonene mot palestinerne i Kuwait i 1991 og shia-muslimer i Gulfen i 2013 kan indikere at de samme mekanismer framdeles er i virksomhet. Det viser også de stadig sterkere religiøse og etniske skillelinjer som kommer til syne i den arabiske verden.
Denne situasjonen vitner sterkt om behovet for å bevare Israel som en jødisk stat.
