Søk

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Besøk Jerusalem

Jerusalem img
Jerusalem har vært det jødiske folkets hovedstad gjennom tre tusen år. (Foto: Ilirjan Rrumbullaku, flickr)

Et besøk i Jerusalem bør stå veldig høyt opp på alle ønskelister for reiselystne. De som allerede har besøkt byen lengter etter neste gang de kan få oppleve Israels hovedstad. Jerusalem er landets største by med over 900.000 innbyggere. Byen har vært sentrum for det jødiske folkets nasjonale og religiøse drømmer de siste tre tusen år, og har derfor også fått stor betydning for kristne og muslimer.


Conflict Image miff.no

Jerusalem har vært sentrum for det jødiske folkets nasjonale og religiøse ambisjoner og drømmer de siste tre tusen år.


Hvorfor er Jerusalem kjent?

Jerusalem har vært det jødiske folkets hovedstad gjennom tre tusen år. Jødenes religiøse lengsler har vært rettet mot byen, også når de har bodd spredt i mange andre land. Jerusalem ble viktig i kristendommen fordi jøden Jesus, som kristne anser som Guds Sønn, ble korsfestet og stod opp igjen her. Jerusalem var betydningsfull også for Muhammed, fordi han var i nær kontakt med samtidige jøder på den arabiske halvøya.

Gamlebyen i Jerusalem


Conflict Image miff.no

Murene i dagens gamleby i Jerusalem ble bygget på 1500-tallet.


Flere av de viktigste religiøse stedene i Jerusalem finner du i gamlebyen. Murene du i dag ser rundt dagens gamleby i Jerusalem ble bygget på 1500-tallet av en osmansk sultan. Omkretsen på muren er omkring 4,5 kilometer, og varierer i høyde mellom 5 og 15 meter. Gamlebyen er delt i fire kvarter, armensk, kristen, muslimsk og jødisk. Det var først i siste halvdel av 1800-tallet, med fornyet jødisk innvandring, at Jerusalem vokste utenfor bymurene.

Det jødiske kvarter

Det jødiske kvarteret ligger i den sørøstlige sektoren av gamlebyen. Vestmuren er den viktigste severdigheten, men her ligger også flere synagoger, jødiske bibelskoler (yeshivaer) og museer. Da jordanske styrker inntok Øst-Jerusalem i 1948 ble jødene i det jødiske kvarteret først beleiret og siden tvunget til å forlate sine boliger.

Tempelplassen

I følge jødisk tradisjon og skrifter ble Det første tempelet bygget her av kong Salomo omlag 950 år f.Kr. Det andre tempelet ble reist her rundt 516 f.Kr. og ble ødelagt av romerne i år 70 e. Kr. Tempelplassen er et stort flatt område som ble bygget omkring det andre tempelet da kong Herodes utvidet det (ca. 72 f.Kr. til ca 4 e.Kr.).

Vestmuren (Klagemuren)


Conflict Image miff.no

Klagemuren er et navn som ikke-jøder har gitt til den vestlige støttemuren rundt Tempelplassen. Det jødiske navnet er Vestmuren, på hebraisk ofte forkortet til Kotel.


Tempelplassen er jordens helligste sted for jødene, og har vært sentrum for deres gudsdyrkelse i tre tusen år. Vestmuren, som også ukorrekt blir kalt Klagemuren, var del av en støttemur som kong Herodes bygde rundt Tempelfjellet for å utvide og støtte opp hele komplekset. Under tidlig muslimsk periode begynte jøder å be langs Vestmuren. Frem til i dag blir jøder nektet av muslimske religiøse myndigheter å be på Tempelpassen

Klagemuren i Jerusalem har festet seg som et navn på støttemuren rundt Tempelplassen. Men det er et navn som ikke-jøder ga, og det kan oppleves støtende for jødene. Det er ikke slik at jøder klager ved denne muren mer enn folk i andre religioner gjør, de ber. Ved Vestmuren i det jødiske kvarteret av Jerusalems gamleby er det i dag en stor åpen plass for turister og folk som kommer dit for å be.

Vestmuren er den vestlige støttemuren for Tempelplassen – hvor jødenes tempel stod fram til det ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr. (Foto: Dennis Jarvis, flickr)

Det armenske kvarter

Gamlebyen har også et armensk kvarter som ligger i sørvest. Det er skilt fra det kristne kvarteret selv om armenerne er kristne. Omkring tre tusen armenere bor i Jerusalem, fem hundre av dem i Gamlebyen. Det armenske patriarkatet eier grunnen i kvarteret, i tillegg til flere verdifulle tomter i Vest-Jerusalem og andre steder.

Jaffa-porten

Jaffa-porten ligger mot vest, der reisende fra havnebyen Jaffa naturlig ankom Jerusalem i tidligere tider. Åpningen i muren like sør for Jaffa-porten ble laget i 1898 av de osmanske herskerne for å la den tyske keiseren Wilhelm II komme inn i byen i triumf. I dag gir åpningen mulighet for biler å kjøre inn i gamlebyen fra vest. Kommer du inn Jaffa-porten ligger Det kristne kvarter i nord, det armenske kvarter i sør.

Davids tårn

Like innenfor Jaffa-porten ligger Davids tårn (Tower of David), også kjent som Citadel. Dagens festningsbygg ble bygget i den mamelukkiske og osmanske periode, men inneholder arkeologiske funn hele to tusen fem hundre år tilbake, til det første jødiske tempelets tid. De bysantinske kristne mente at kong Davids palass hadde ligget i dette området.

Det kristne kvarter

Det kristne kvarter ligger i nordvest. Her finner du Gravkirken (Den Hellige Gravs kirke), som av mange kristne blir ansett som det mest hellige sted. Fem kirkesamfunn har rettigheter i Gravkirken – de gresk-ortodokse, romersk-katolske, armenske, koptiske og syrisk-ortodokse. De fleste innbyggerne i kvarteret er arabiske kristne.

Den Hellige Gravs kirke

Den hellige gravs kirke (Gravkirken, Church of the Holy Sepulchre) er etter kristen tradisjon en kirke som ble bygget over stedet hvor Jesus ble korsfestet og hvor han ble gravlagt og stod opp igjen fra de døde. Kirken har vært et viktig pilegrimsmål helt fra det fjerde århundret. Den ble ødelagt i år 1009, men gjenoppbygget i år 1048.

Via Dolorosa


Conflict Image miff.no

Ruten til dagens Via Dolorosa har vært i bruk siden 1700-tallet.


Via Dolorosa («lidelsesveien») er en prosesjonsrute gjennom gamlebyen i Jerusalem, ruten som Jesus etter tradisjonen skal ha gått på vei til sin korsfestelse. Dagens rute har vært i bruk siden 1700-tallet, og er markert med ni ulike stasjoner på den omlag 600 meter lange strekningen. Via Dolorosa er ikke én gate, men svinger seg inn og ut av flere ulike gater i den tettbygde gamlebyen.

Det muslimske kvarter

Det muslimske kvarteret, som ligger i nordøst, er det største og mest folkerike kvarteret i gamlebyen i Jerusalem. Frem til de arabiske opprørene i 1929 hadde kvarteret en blandet befolkning, men da ble jøder og kristne presset ut. Tilstøtende ligger også Haram al-Sharif, muslimenes navn på Tempelplassen, med Klippedomen og Al-Aqsa moskéen.

Damaskus-porten

Damaskus-porten er en av hovedportene til Jerusalems gamleby. Fra porten starter en hovedvei som går nordover helt til Nablus, og i tidligere tider til Damaskus. Porten ble bygget i sin nåværende form i 1537. Like innenfor porten ligger den arabiske basaren og markedsplassen i det muslimske kvarteret.

Damaskus-porten er en av hovedportene til Jerusalems gamleby. (Foto: Lawrence OP, flickr)

Haram al-Sharif

Muslimene bruker det arabiske navnet Haram al-Sharif (den noble helligdom) som betegnelse på Tempelplassen. Blant sunni-muslimer er stedet viktig på grunn av al-Aqsa moskéen, regnet som det tredje helligste stedet i islam. Kort tid etter at muslimske styrker erobret Jerusalem startet de bygging av Klippedomen og al-Aqsa moskéen på plassen.

Klippedomen

Klippedomen (Dome of the Rock) er en muslimsk helligdom på Tempelplassen i gamlebyen i Jerusalem. Klippedomen, med sitt gyldne kuppeltak, er et av Jerusalems mest kjente landemerker. Den blir ofte forvekslet med en moské. Etter at Israel frigjorde Øst-Jerusalem og Tempelplassen i 1967, lot Israels regjering de religiøse hellige stedene på Tempelplassen likevel bli selvstyrte gjennom en muslimsk stiftelse (waqf).

Al-Aqsa moskéen

Al-Aqsa moskéen blir regnet som det tredje helligste stedet innenfor islams sunniretning. Ifølge islamsk tradisjon ba Muhammed i retning av Jerusalem inntil Allah ba ham skifte retning mot Kaaba-steinen i Mekka. Over fem tusen muslimer kan be i Al-Aqsa moskéen samtidig. Moskéen har et sølvfarget kuppeltak.

Kong David hotell


Conflict Image miff.no

Mange av de mest kjente statsledere og artister som har besøkt Israel har vært gjester på Kong David hotell.


Noen hundre meter vest for Gamlebyen ligger Kong David hotell (King David), et av de mest ikoniske hotellene i Jerusalem. Kong David er et femstjerners hotell som åpnet i 1931. Mange av de mest kjente statsledere og artister som har besøkt Israel har vært gjester på hotellet. Kong David Hotell har fire restauranter og barer.

Jaffa-gaten

Jaffa-gaten (Jaffa Road) er en av hovedgatene i Jerusalem. Den går fra Gamlebyen i øst, gjennom sentrumsområdet (med gatene Ben Yehuda og King George) og mot vestsiden av byen. Da Jerusalem vokste ut av Gamlebyen på siste del av 1800-tallet spredte de nye nabolagene seg i første omgang i området langs Jaffa-gaten

Ben Yehuda-gaten

Ben Yehuda-gaten (Ben Yehuda Street) byr på et av de viktigste shoppingområdene for turister i Jerusalem. Gaten er oppkalt etter Eliezer Ben-Yehuda, mannen som skapte moderne hebraisk. Ben Yehuda har vært gågate siden 1983.

Mahane Yehuda-markedet

Mellom Jaffa-gaten og Agrippa-gaten (Agripas Street) ligger markedet Mahane Yehuda. Her er det mer enn 250 utsalgssteder for frukt, grønnsaker, bakervarer, fisk, kjøtt, ost, nøtter, frø, krydder, viner, klær, sko, husholdningsvarer, tekstiler og jødiske religiøse effekter. I området rundt er det også stort utvalg lokale spisesteder.

Yad Vashem Holocaust-museum

Yad Vashem («et minne og et navn») er det offisielle israelske minnestedet for ofrene etter Holocaust. Museet ligger på den vestlige siden av Herzl-fjellet i Jerusalem. I tillegg til minnesmerker og museum består Yad Vashem også av avdelinger for forskning, arkiv, bibliotek, opplæring m.m. Et besøk på Yad Vashem står på agendaen under de fleste utenlandske statsbesøk i Israel.


Conflict Image miff.no

Yad Vashem museum åpnet i 1957, og har vært i sin nåværende bygning siden 2005.


Yad Vashem museum åpnet i 1957. I 2005 åpnet museet i sin nåværende bygning, som er er tegnet av arkitekten Moshe Safdie. Det består av 10 utstillingshaller, de personlige historiene til 90 Holocaust-ofre og -overlevere og omkring 2500 personlige eiendeler, inkludert kunstverk og brev, gitt av overlevere og andre. Yad Vashems mål er å gi et ansikt til ofrene for Holocaust.

Yad Vashem har også et større utendørs område med skulpturer og andre form for minnesmerker etter Holocaust-ofre. Yad Vasmeh har også en egen seksjon som minnes de ikke-jødiske heltene, «righteous among the nations», som våget sine liv for å redde jøder. I 2019 var 26.973 personer æret på denne måten.

Israel-museet


Conflict Image miff.no

Israel-museet har et stort utvalg kunst fra ulike deler av verden.


Israel-museet (Israel Museum) ble etablert i 1965 i bydelen Givat Ram i Jerusalem. Museet ligger like i nærheten av Bible Lands Museum, Knesset og Høyesterett. Israel-museet inneholder verdens mest omfattende arkeologiske samling fra Det hellige land og jødisk historie. Det har også et stort utvalg kunst fra ulike deler av verden.

Davidsbyen

Davidsbyen (City of David) ligger like sør for Gamlebyen, i bydelen Silwan. Her er det foretatt betydelige arkeologiske utgravninger de siste tiårene, med funn fra bronse- og jernalder. Davidsbyen er åpen for publikum som en arkeologisk park, og det er mulig å vandre rundt i flere underjordiske tunneler.

Knesset

Knesset i Jerusalem er Israels nasjonalforsamling. Parlamentet har 120 medlemmer som velges for fire år om gangen. Knesset vedtar alle lover og velger president og statsminister. Innvielse av den nåværende bygningen fant sted i 1966. Beit Knesset er et annet navn på synagoge.

Oljeberget

Øst for gamlebyen i Jerusalem ligger Oljeberget. Historien til det jødiske gravstedet på Oljeberget går tilbake minst tre tusen år. Flere av det jødiske folkets største religiøse og politiske ledere gjennom tidene ble gravlagt her. Ved foten av Oljeberget ligger Getsemane-hagen, kjent som stedet hvor Jesus oppholdt seg før han ble arrestert og korsfestet.

Alle nasjoners kirke

I tilknytning til Getsamane-hagen ligger alle nasjoners kirke (Church of All Nations). Kirken inneholder en stein hvor Jesus, ifølge tradisjonen, skal ha bedt da han ble arrestert. Det første kirkebygget på stedet skal ha blitt bygget på 300-tallet. Under korsfarertiden stod det et lite kapell her. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1924.

Sionfjellet

Sionfjellet (Mount Zion) er blitt brukt som betegnelse på Jerusalem og flere varierende steder i Jerusalem gjennom tidene. I dag er Sionfjellet betegnelse på en høyde like sør for det sørvestlige hjørnet av gamlebyen. Viktige steder på høyden er kong Davids grav og det som etter tidlig kristen tradisjon var stedet hvor Jesus og disiplene hadde sitt siste måltid og den første kirke ble etablert (Room of the Last Supper).

Ein Kerem

Ifølge kristen tradisjon var Ein Kerem (Ein Karem), vest for Jerusalem, fødestedet til Døperen Johannes. I dag er Ein Kerem en bydel i Jerusalem med noen få tusen innbyggere. Hadassah-universitetssykehus ligger like vest for Ein Kerem.

Gravhagen

Gravstedet i Gravhagen (The Garden Tomb) ble oppdaget i 1867. Siden 1894 har det vært omgitt av en hage og blitt pilegrimsmål for protestanter, som mener at dette kan ha vært Jesu gravsted eller som tenker at det ligner på slik gravstedet kan ha sett ut. Like i nærheten ligger en steinklippe som noen mener kan være Golgata (Skull Hill eller Gordons Golgatha).

Abu Ghosh

Abu Ghosh er en arabisk-israelsk landsby noen kilometer vest for Jerusalem, langs hovedveien til Tel Aviv. Her finner du populære arabiske restauranter og en gammel korsfarerkirke med opptil fire meter tykke murer. Et annet turistmål i Abu Ghosh er Church of Our Lady of the Ark of the Covenant.

Latrun

Latrun ligger langs hovedveien mellom Tel Aviv og Jerusalem. Latrun var åstedet for harde kamper under Israels uavhengighetskrig i 1948. I dag er Latrun et populært sted for turister, h hvor du blant annet finner Mini Israel, en park med modeller av historiske bygninger og andre severdigheter fra hele landet. I Latrun ligger også The International Center for the Study of Bird Migration.


Conflict Image miff.no

Latrun var åstedet for harde kamper under Israels uavhengighetskrig i 1948..


Øst-Jerusalem

Fra 1948 til 1967 var Jerusalem en delt by. Jordanske styrker okkuperte Øst-Jerusalem. Under Seksdagerskrigen i 1967 frigjorde Israel byen og samlet den innenfor nye kommunegrenser. Mange land ser på Øst-Jerusalem som okkupert av Israel. Den store delen av Jerusalems arabiske befolkning bor i Øst-Jerusalem, men det er også bygget flere jødiske bydeler i området.

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart