EU har nå måttet gi opp å pålegge alle sine medlemsland å spesialmerke israelske produkter fra Vestbredden, Øst-Jerusalem og Golan-høydene, ifølge Israel Hayom.
Direktivet om produktmerking vakte sterke reaksjoner da det ble vedtatt av Europakommisjonen i november. Israel mente at EU hadde gitt etter for press fra boikottbevegelsen, og at direktivet særbehandler Israel fordi det ikke finnes tilsvarende krav til andre land med uavklarte landkonflikter. Etter EU-vedtaket tillot ikke Israel lenger at EU-representanter fikk være involvert i den politiske prosessen mellom Israel og palestinerne.
Normalisert relasjon
Nå har EU akseptert å lempe på kravet til produktmerking, noe som har ført til at båndene mellom Israel og EU er normalisert.
– Vi har ført samtaler som har løst opp i spenningen, og Israel og EU har igjen gode og nære relasjoner, sier det israelske utenriksdepartementets talsmann Emmanuel Nahshon.
Han opplyser at statsminister Benjamin Netanyahu fredag snakket på telefon med EUs utenrikspolitisk ansvarlige Federica Mogherini. Hun skal ha forsikret ham om at produktmerkingen ”ikke er et politisk grep for å avgjøre framtidige grenser eller for å boikotte Israel”. Mogherini inviterte også Netanyahu til Brȕssel, og han takket ja til invitasjonen.
Produktmerking blir valgfritt for EU-landene
I forkant av samtalen mellom Netanyahu og Mogherini foregikk en forhandlingsprosess anført av utenriksdepartementets direktør Dore Gold. Det var denne som resulterte i at EU nå lemper på kravene. Opprinnelig skulle det bli obligatorisk for alle de 28 medlemslandene å følge direktivet om produktmerking. Nå er dette endret slik at det vil være valgfritt for hvert av EUs medlemsland om de vil innføre denne praksisen eller ikke. Israel er innstilt på å fortsette kampen mot produktmerkingen i hvert enkelt land der det blir aktuelt.
Israel er blitt lovet at EU ikke vil bidra i medlemslandenes eventuelle arbeid med produktmerking og at EU vil gå imot alle boikott- eller isoleringsaksjoner mot Israel.
Det omstridte direktivet har allerede vakt motstand i flere EU-land. Hellas og Ungarn erklærte raskt at de kom til å nekte å etterkomme kravet.