I Dagbladet 20. april (side 25) er det en helsides annonse hvor et norsk selskap tilbyr eiendom i bosetninger. Potensielle kjøpere lokkes med «høy standard», basseng og takterrasser. Bosetningene ligger bare én times kjøring fra flyplassen.
Dagbladet pleier ellers å være svært så negativ til bosetninger, men her har de altså vurdert det riktig å ta inn en annonse som støtter eiendomshandel i slike områder. Var de ikke illegale lenger? Kommer ikke Dagbladet til å få massive negative reaksjoner fra alle kommuner og fylker som har vedtatt boikott av bosetninger?
Nei, annonsen til Dagbladet skaper nok ikke noen reaksjoner, for bosetningene det annonseres for ligger på Nord-Kypros, ikke i Judea og Samaria. Bosetningene det dreier seg om er bygd opp av tyrkere på okkupert jord, ikke av jøder i deres historiske og religiøse kjerneland.
I 1960 fikk Kypros uavhengighet fra Storbritannia. 20. juli 1974 invaderte den tyrkiske hæren og okkuperte en tredel av Middelhavsøya. 230.000 greske kyprioter flyktet sørover, 40.000 tyrkiske kyprioter flyktet nordover. Siden har tyrkiske soldater forblitt i området og tyrkiske bosettere har flyttet til området. Ingen andre land enn Tyrkia anerkjenner “Den tyrkiske republikken Nord-Kypros”. Omkring 160.000 tyriske bosettere har flyttet til Nord-Kypros etter erobringen i 1974.
Verken EU eller noen europeiske stater har noen gang antydet at europeiske stater ikke bør ha handelssamkvem med tyrkiske selskaper involvert i okkupasjonen av Nord-Kypros. Økonomien i området er totalt dominert av tyrkiske selskaper. En rekke internasjonale selskaper har synlig aktivitet i området og USAs utenriksdepartement oppmuntrer amerikanske selskaper til å utvikle forretningsmuligheter i områder, samtidig som de nevner at USA ikke anerkjenner tyrkisk kontroll.
EU-borgere, særlig britiske borgere, kjøper opp eiendommer i Nord-Kypros. Europeiske stater har ikke forsøkt å hindre dette.
Tyrkia har etablert flere universiteter i Nord-Kypros, noe som har tiltrukket seg et stort antall europeiske studenter. Ingen av disse utdanningsinstitusjonene blir møtt med krav om boikott.
Da EU inngikk samarbeidsavtale med Israel om forskning og utvikling (Horizon 2020), ble det understreket at EU-midler ikke kan gå til prosjekter i israelske bosetninger på Vestbredden. EUs tilsvarende avtale med Tyrkia gir ingen begrensninger for Nord-Kypros. Det er ventet at flere av de store tyrkiske universitetene med avdelinger på Nord-Kypros får penger gjennom Horizon 2020.
EU stanser ikke sin dobbeltstandard her. De gir økonomiske midler (ifølge professor Eugene Kontorovich ved Northwestern University 28 millioner euro årlig) direkte til det tyrkiske samfunnet på Kypros, midler som også tyrkiske bosettere nyter godt av. Studenter får stipend til å studere i EU, forretninger får tekniske assistanse til å handle med EU og små forretninger får støtte for å styrke sin konkurranseevne. EU har et trafikksikkerhetsprogram i kommuner i Nord-Kypros, det vil si i tyrkiske bosetninger. EU har bistått tyrkiske bosettere i å utvinne naturressurser og har utviklet vannanlegg. EU har også satt opp en konsert.
EU gir ikke restriksjoner på hjelp og aktivitet til Tyrkias okkupasjon av Nord-Kypros, slik de gjør med Israels okkupasjon av Vestbredden. I Tyrkias tilfelle har EU et dedikert program for å finansiere okkupasjonen.
Les andre eksempler på europeiske lands dobbeltstandard i forhold til bosetninger.
Les også mer på temasiden: Hva du trenger å vite om israelske bosetninger
