Det er hundreårsdagen for Balfour-erklæringen, brevet som Lord Rothschild mottok fra Storbritannias utenriksminister Arthur James Balfour 2. november 1917.
Balfour-erklæringen uttrykker ikke bare Balfours egen støtte til de jødisk-zionistiske ambisjonene, brevet uttrykte også meningen til det britiske imperiets regjering, og fremfor alt statsminister David Lloyd George.
Lloyd George er den første og hittil eneste statsministeren i Storbritannia med bakgrunn fra Wales. Han er også den siste statsministeren fra det liberale partiet.
Lloyd George vokste opp på 1860- og 1870-tallet med en sterk religiøs oppdragelse.
– Jeg gikk på en skole hvor jeg ble undervist mye mer i historien til jødene enn historien til mitt eget land. Jeg kunne alle kongene i Israel utenat, men jeg tviler på om jeg kunne ha nevnt mer enn seks konger i England og ikke flere av kongene i Wales… Vi ble grundig innført i historien til menneskeslekten da den var i sin største herlighet, skal Lloyd George ha sagt da han snakket om sin oppvekst til det jødiske historiske samfunnet i 1925.
Lloyd George var ikke bare zionist på grunn av sin religiøse oppdragelse. Da han senere ble politiker, så han en jødisk statsdannelse som viktige verktøy for å oppløse det osmanske imperiet og sikre britisk dominans i Midtøsten, skriver Stephen Sizer i sin bok om kristenzionisme, ifølge bloggen The Balfour Project. Å sikre sjøveien til India var også et viktig strategisk mål.
– Zionisme, om den er rett eller feil, god eller dårlig, så er den, rotfestet i årlange tradisjoner, etter de nåværende behov og fremtidige håp, av langt større betydning enn ønskene og fordommene til de 700.000 araberne som nå bor i det gamle landet. Etter min mening er det rett, sa Lloyd George, ifølge boken Israel – a concise history of a nation reborn. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet hadde han vært advokat for zionistbevegelsen i forhandlinger med britiske myndigheter.
I sine memoarer skrev Lloyd George at Balfour-erklæringen ble gitt til Chaim Weizmann «som en belønning for hans viktige arbeid med å fremstille aceton». Den britiske zionisten Weizmann var kjemiker og fant opp en ny metode for å lage store mengder aceton. Dette kjemiske stoffet var viktig i produksjonen av sprengstoffet britene trengte under første verdenskrig.
Inntil vår tid blir det diskutert hva Storbritannias regjering mente med et «nasjonalt hjemland» i Balfour-erklæringen. Lloyd George forklarte det i sin memoarer:
«Når det gjelder ordene «nasjonalt hjemland» som zionistene tillegger så stor betydning… ble det tenkt at når tiden var inne for representative institusjoner i Palestina, dersom jødene i mellomtiden hadde svart på muligheten som ble gitt dem og hadde blitt det klare flertallet av befolkningen, da kunne Palestina på denne måten bli et jødisk commonwealth [stat under britisk dominans].»
Han kritiserte også senere britiske regjeringer som la begrensninger på jødisk innvandring til mandatområdet. I 1937 sa han til Peel-kommisjonen: «Tanken om at jødisk innvandring skulle bli kunstig begrenset for at jødene skulle bli et varig mindretall var aldri i tanken til noen av dem som var involvert i å lage politikken [bak Balfour-erklæringen]. Det ville blitt ansett som urettferdig og som et svik mot folkene som vi søkte å rette oss mot.»
Både Jerusalem og Tel Aviv har gater oppkalt etter Lloyd George.
