Mandag 28. oktober talte
Norges FN-ambassadør Mona Juul til FNs sikkerhetsråd. Temaet var «situasjonen
i Midtøsten, inkludert det palestinske spørsmålet».
Juul begynte om Syria og fortsatte med den spente
situasjonen i Gulf-regionen og Jemen. Iran glimrer helt med sitt fravær i det forhåndsskrevne
manuset. Libanon, Saudi-Arabia og kurderne er heller ikke nevnt med navn.
Som innledning til siste del fortalte Juul om giverlandsmøtet
som Norge ledet 26. september. Der ble det «understreket bred internasjonal
støtte for en forhandlet tostatsløsning som grunnlag for å løse den
israelsk-palestinske konflikten».
Det hun videre sa om konflikten gjengir vi i sin helhet:
«Slutt på blokaden av Gaza, tilrettelegging for handel og
åpning av Område C på Vestbredden for palestinsk bruk er forutsetninger for en
bærekraftig palestinsk økonomi. Norge er bekymret for de nylige israelske uttalelser
om å annektere store deler av Vestbredden. Som bestemt av sikkerhetsrådet, vil
enhver framtidig israelsk avgjørelse om å endre status for den okkuperte
Vestbredden, eller innføre deres [Israels] lover, jurisdiksjon eller
administrasjon i området, være uten noen lovlig effekt etter folkeretten. Handlinger
som utvidelse av bosetninger, husødeleggelser, bruk av vold og ensidig maktbruk,
inkludert i Øst-Jerusalem, er uakseptabelt. Slik handlinger undergraver tostatsløsningen
og fredsprosessen, i tillegg til den palestinske økonomien, og truer regional
stabilitet. Vi ber partene holde seg til sine forpliktelser etter folkeretten.
Norge har en langvarig forpliktelse til å legge til rette for og forbedre
betingelser for fred og sikkerhet i Midtøsten. Å promotere konfliktløsning og
forhandling i konflikter i regionen forblir en viktig prioritet for norsk
utenrikspolitikk. Dersom vi blir valgt til rådet for perioden 2021-2022, vil vi
gi denne saken den høyeste prioritet.»
FN-ambasadøren sier Norge er bekymret for det som
undergraver totstatsløsningen og fredsprosessen. Men legger du merke til
hvilken vei kritikken går? Den går kun én vei.
Palestinske handlinger som undergraver tostatsløsningen og
fredsprosessen nevnes ikke med et ord:
- Palestinske myndigheter har nektet
direkte forhandlinger med Israel i årevis. - Palestinske myndigheter har fått
hele Den arabiske liga med seg på «absolutt og kategorisk» å avvise Israel som
en jødisk stat. - Palestinske myndigheter insisterer på at
millioner av palestinere skal kunne flytte inn i Israel, slik at verdens eneste
jødiske stat blir borte. Og
deres venner i Norge støtter kravet. - Palestinske myndigheter fortsetter å øke sin
økonomiske belønning til dem som har deltatt og deltar i vold og terror mot
Israel. Palestinske grupper, flere i samarbeid med Israels dødsfiende Iran,
fortsetter å planlegge og gjennomføre terrorangrep mot Israel - Palestinske myndigheters skolebøker fortsetter å
bli stadig mer ekstreme. Vold,
martyrdød og jihad er tema gjennom alle tolv år i palestinsk grunnskole. Se
noen av de
groveste eksemplene her. - Hamas, som styrer to millioner palestinere på
Gaza-stripen, sier
de kjemper for «fullstendig frigjøring av ‘Palestina’, fra elva til havet».
(Dette til tross for at NRK
fortsetter å gi fake news om saken.) PA gir akkurat de samme signaler i sin
kommunikasjon på arabisk til egen befolkning, inkludert skoleverket.
Norge promoterer ikke konfliktløsning når vi kun retter
kritikk mot én side i en konflikt. Norge promoterer ikke forhandling i
konflikter når vi ikke krever at parten som nekter direkte forhandlinger kommer
til forhandlingsbordet.
Mange israelere (og også en del palestinere) vil påpeke at Norges
innsats i konflikten på 1990-tallet ikke forbedret betingelser for fred og
sikkerhet, men ga et bidrag på veien mot den andre intifadaen (også kalt
Oslo-krigen) med tusenvis av drepte.
Og hvilken «regional stabilitet» er det FN-ambassadøren snakker om? Hele Midtøsten er preget av sterk intern uro og mange bilaterale og multilaterale konflikter helt uavhengig av Israels handlinger. FN-ambassadørens siste setning er en «give away» som røper et motiv Norge har for å gå så ensidig og hardt ut mot Israel. Det handler om å vinne stemmer for at Norge skal få en plass i FNs sikkerhetsråd. Da er det ikke noe som er bedre valgflesk blant muslimske land generelt, og arabiske land spesielt, enn å fordømme Israel.
PS! Se for deg at Norge faktisk vinner to år som medlem av FNs sikkerhetsråd i 2021-2022. I siste del av perioden vil utenrikstjenesten kanskje også være styrt av en politisk koalisjon med partier som konkurrerer om hvem som er best til å boikotte og ellers skade Israels interesser. Det kommer ikke til å bli vakkert.
