Denne teksten er skrevet av Adi Schwartz og David M. Weinberg ved Misgav Institute for National Security & Zionist Strategy i Jerusalem. Teksten ble først publisert i avisen Jerusalem Post og er oversatt til norsk av Bertil Knudsen.
Avsløringen om hvordan ansatte i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) deltok i Hamas-angrepet på Israel 7. oktober kom ikke særlig overraskende på dem som har fulgt med på denne organisasjonens negative utvikling de siste tiårene.
Det har heller ikke vært særlig overraskende at de tre siste månedene har det israelske forsvaret (IDF) funnet Hamas-våpen i nesten hver eneste UNRWA-institusjon i Gaza, det være seg skoler, klinikker, sykehus og annet. Og under alle disse byggene har Hamas gravet terrortunneler.
Nei, her er det ingen overraskelser. UNRWA er råttent tvers igjennom. Organisasjonen viderefører den palestinske krigen mot Israel i stedet for å være med på å løse den palestinsk-israelske konflikten. De er et hinder for fred.
Likevel vil vestlige ledere nesten helt sikkert fortsette og til og med øke sin økonomiske støtte til UNRWA raskt – fordi de feilaktig betrakter organisasjonen som et uerstattelig, uunnværlig humanitært redskap.
Ingenting kunne dessverre være fjernere fra sannheten. Her er ti myter om UNRWA som må avsløres.
Myte 1: UNRWA er en FN-organisasjon.
Teknisk sett er det riktignok det, men i virkeligheten er UNRWA en palestinsk organisasjon med palestinske ansatte og palestinske mål. Av byråets 13.000 ansatte i Gaza er 99 prosent palestinere, sammen med et forsvinnende lite antall internasjonalt ansatte som dekker over palestinsk korrupsjon og islamsk radikalisme. Det er et palestinsk prosjekt med tvilsom nytteverdi.
Siden de fleste palestinere i Gaza støtter Hamas, er det logisk å anta at mange, om ikke de fleste, av de ansatte i UNRWA også støtter Hamas. Ifølge israelsk etterretning kan ti prosent av UNRWAs ansatte i Gaza identifiseres som Hamas- eller Islamsk Jihad-aktivister; hundrevis av andre feiret åpenlyst voldtektene og drapene 7. oktober, og 190 UNRWA-ansatte er «forherdede militante» – stridende og mordere med en terrorbakgrunn som ikke er til å ta feil av.
Dette er langt mer enn «noen råtne epler i kurven», som noen har forsvart UNRWA med.
Myte 2: UNRWA er en hjelpeorganisasjon for palestinere.
Dette har ikke vært sant på mange år. UNRWA bidrar lite med mat eller humanitær hjelp. Det aller meste av budsjettet deres går til palestinske skoler og sykehus, et misforhold som man ikke finner noe annet sted i verden.
Ingen annen FN-organisasjon dekker helse- og utdannelsesutgifter for nesten en hel befolkning – i stedet for at de lokale myndighetene gjør det. UNRWA driver de relevante institusjonene og betaler regninger i hele Gaza, i stedet for at Hamas må sørge for helse-, utdannelses- og velferdstjenester for sine egne velgere. Hamas baserer seg på at UNRWA og vestlige donorer driver de sentrale sektorene hos myndighetene i Gaza, slik at Hamas slipper slike forpliktelser og kan bygge terrortunneler og ligge i underjordiske bunkere for å krige mot Israel.
Myte 3: UNRWA er en nøytral organisasjon.
Nei, det er den ikke. UNRWA er en politisk aktør som former fortellingen om palestinere som ofre, som bevarer og viderefører bildet av palestinere som flyktninger, og som driver opplæring til evig krig med Israel, inkludert drømmen om å utslette Israel gjennom «tilbakevending» av flyktninger. UNRWA har i over 75 år forsøkt å fremstille Israel som kriminelle.
UNRWA holder konflikten med Israel gående ved å gi et stadig større antall palestinere en fiktiv status som flyktninger – 20 ganger mer enn den reelle mengden flyktninger – samtidig som de nekter å bosette én eneste flyktning permanent.
Myte 4: UNRWA er en moderat kraft og skaper ro.
Selv om internasjonale aktører (og til og med deler av den israelske forsvarseliten) har påstått dette i årevis, holder det rett og slett ikke vann. UNRWA er sterkt preget og dominert av Hamas, og organisasjonen hadde absolutt ingen dempende eller modererende effekt før, under eller etter 7. oktober. Alle klarer seg uten de beroligende fikse ideene til UNRWA.
Organisasjoner som har fungert som en vaktbikkje overfor UNRWA har i årevis dokumentert hatet som blir formidlet i UNRWAs klasserom. Palestinske barn lærer at jøder er løgnere og svindlere, og at jøder sprer korrupsjon, noe som vil føre til at de blir tilintetgjort. Terrorister blir forherliget som rollemodeller. På alle klassetrinn og i alle fag, også i matematikk og vitenskap, oppfordrer undervisningen til bruk av vold. Den systematiske formidlingen av hat og aggressive holdninger i UNRWAs skolesystem fører uunngåelig til palestinsk terror mot Israel.
Myte 5: Palestinere på Gaza er helt avhengig av internasjonal bistand til sine mest grunnleggende behov.
Det IDF har oppdaget i Gaza de tre siste månedene, tyder ikke akkurat på at Gazas befolkning er særlig trengende eller hjelpeløse.
Hamas-myndighetene i Gaza ser ut til å være fullt ut i stand til å ta på seg store, avanserte og dyre prosjekter, alt fra underjordiske tunneler og bunkernettverk som kan måle seg med Londons undergrunnssystem, til industrielle våpenfabrikker bygget etter de beste ingeniørprinsipper, og til velorganiserte kommandoenheter med etterretning av ypperste kvalitet og evner til planlegging av listige angrep.
Palestinere i Gaza lider ikke av manglende finansiering, dårlig utdannelse eller tap av faglært arbeidskraft, men av selvpåførte skader som kommer av feilprioritering. I flere tiår har de prioritert krigføring mot Israel over bygging av sitt eget samfunn på en sunn måte. De trenger vestlig veiledning (press) for å gjøre om på prioriteringene sine, ikke nødvendigvis mer penger eller annen hjelp.
Myte 6: Palestinere i Gaza trenger UNRWA for å holde seg i live.
Dette stemmer ikke, ifølge palestinerne selv. Selv om noen av de vestlige støttespillerne inntil videre har satt den finansielle støtten til UNRWA på pause, er palestinerne først og fremst bekymret for en mulig endring i den globale anerkjennelsen av deres sak. De er mye mer bekymret for det politiske tilbakeslaget deres status som privilegerte ofre har fått enn de er for penger.
Det finnes hundrevis av innlegg på sosiale medier og andre vitnesbyrd som tyder på dette – at befolkningen på Gaza-stripen betrakter UNRWA i mye mindre grad som en kritisk leverandør av sosiale tjenester og nødhjelp. De ser organisasjonen først og fremst som avgjørende for deres evigvarende krig mot Israel.
Myte 7: Uten en øyeblikkelig gjenopptagelse av UNRWA-finansieringen vil palestinere i Gaza sulte.
Det finnes ingen «prekær krise» i tilgangen på mat og vann i Gaza. Ingen der er «på grensen til sult». Hundrevis av lastebiler med varer og drivstoff drar inn i Gaza hver dag til tross for krigen, basert på donasjoner fra arabiske og (fremdeles) vestlige land. Hamas konfiskerer beviselig slike leveranser for titalls millioner kroner til sine egne soldater og privilegerte eliter, noe UNRWA ikke har gjort noen ting med. Men en stadig strøm av varer fortsetter inn i Gaza, selv om UNRWAS lommer ikke lenger er fullt så dype.
Myte 8: UNRWA er den mest effektive måten å gi hjelp til palestinere på.
Nei, det er det absolutt ikke, og ikke bare fordi UNRWA lar Hamas dra av gårde med mengder av varer. Det finnes langt mer effektive, mindre korrupte og mindre sterkt politiserte bistandsorganisasjoner, hvorav noen allerede er til stede i Gaza (og på Vestbredden), som kan mobiliseres til å erstatte UNRWA. Dette inkluderer USAID, UNICEF og Verdens matvareprogram. Disse kan utføre alt arbeidet uten å underkaste seg palestinsk taskenspilleri.
Myte 9: UNRWA kan «fikses».
UNRWA trenger mer enn en «akutt gjennomgang», som EU motvillig mumlet denne uken, og mye mer enn «kraftig gjennomgang og andre kontrollmekanismer», som et Israel-uvennlig medlem av den amerikanske Kongressen motvillig ba om.
UNRWA må oppløses, slik at Gaza raskt kan gå fra å være avhengig av bistand til å få økonomisk utvikling, så de kan gå vekk fra folkemordfantasier og mot fredsbygging. Det er i alle fall klart at den nåværende arbeidsdelingen – med UNRWAs tjenester over bakken, terroroperasjoner fra Hamas under bakken og fra innsiden av UNRWA-anlegg – ikke kan fortsette.
Dette krever andre internasjonale aktører som kan utvikle produktiv industri og arbeidsplasser i Gaza, og som kan lede opprettelsen og driften av sivile tjenester. Internasjonal bistand er kanskje fremdeles nødvendige, men det bør administreres av utenlandske myndigheter direkte og av andre organisasjoner, som er gjenstand for kontinuerlig kontroll og som føler ansvar.
Myte 10: En krigstilstand er ikke det rette tidspunktet for å stenge UNRWA.
Nå er det perfekte tidspunktet for å gjøre det. Mens Israel frigjør Gaza fra Hamas, kan det internasjonale samfunnet bryte lenkene mellom palestinerne og UNRWA. Samtidig kan Israel frigjøre seg fra den destruktive avhengigheten av UNRWA og dens problematiske israelske motpart, IDFs koordinator av myndighetsaktiviteter i territoriene – COGAT.
Da kan gjenoppbyggingen av Gaza gjøre fremskritt, fri for motbydelig korrupsjon, destruktiv indoktrinering, lefling med terrorisme og generell moralsk fordervelse som i for lang tid har skjemmet internasjonal bistand til palestinere.
