Her følger noen korte kommentar til journalist Jan-Erik Smildens julekommentar i Dagbladet og teologen Jens Olav Mælands julehilsen i Stavanger Aftenblad.
Smildens Maria og Josef
Smilden skriver at Maria og Josef «som jøder» neppe ville hatt vanskeligheter med å finne en plass å overnatte, «i hvert fall ikke i den nære omegnen». Han mener de kunne funnet husrom i en av de nye jødiske bosetninger.
Det er ingen jødiske bosetninger i Betlehem. Seks millioner jøder med israelsk statsborgerskap kan ikke ta seg trygt inn i byen, på grunn av trusselen fra militante palestinske grupper i området. Helt siden den andre intifadaen har israelske myndigheter nektet israelske statsborgere innreise til A-områdene som er under kontroll av palestinske myndigheter. Dette er for å beskytte egne innbyggere, hindre angrep og ikke minst gisselsituasjoner, som vil kreve kompliserte militære operasjoner i tettbefolkede palestinske områder. Smilden tildekker at det ikke finnes husrom for jøder i Betlehem.
Smilden gjør også et tankesprang, og spekulerer i hva som kunne skjedd dersom Maria og Josef hadde vært palestinere. «Hadde det oppstått komplikasjoner i forbindelse med fødselen og de hadde måttet dra til Jerusalems palestinske sjukehus, ville de etter all sannsynlighet blitt stanset ved en israelsk kontrollpost og blitt nektet å dra videre,» skriver Smilden.
Israel kunne drept Jesusbarnet, fortsetter Dagbladets journalist.
«Så kunne jesusbarnet ha dødd, slik flere palestinske barn dør fordi ambulanser, privatbiler eller drosjer med alvorlig syke palestinske fødende ikke blir sluppet fram. Eller Maria hadde — som mange palestinske mødre — måttet føde ved kontrollposten eller i grøfta. Da ville julesalmene ha handlet om noe annet enn om en krybbe og en stall,» skriver han.
Smilden glemmer at det finnes sykehus i Betlehem. Han ser ut til å glemme at Jerusalem tilhører Israel, Betlehem ligger innenfor palestinske selvstyreområder. Den eneste grunnen til at israelske sikkerhetsstyrker kontrollerer ambulanser , er at militante palestinske grupper gjentatte ganger har misbrukt slike kjøretøy til å frakte terrorister og våpen.
Deretter fortsetter Smilden med å kritisere den jødiske boligbyggingen i området som han begynte med å si ville gitt Maria og Josef overnattingsplass. Skulle det vært opp til Dagbladet-journalisten, kan man få inntrykk av at det ikke skulle vært noen byggeprosjekter for jøder i Betlehems-området. Han glemmer også å nevne at palestinske selvstyremyndigheter har dødsstraff for salg av eiendom til jøder. Det kunne gått riktig ille for palestineren som eventuelt skulle finne på å selge en tomt som tømmermannen Josef kunne bygge seg et hus på.
Smilden gjentar en myte, om at utbygging i E1-området vil dele Vestbredden i to. Han glemmer at det er en ca. 15 kilometer bred landstripe øst for Ma’aleh Adumim. Israel er også 15 kilometer på det smaleste, men ingen i Dagbladet klager dermed over at Israel er delt i to.
Smilden avslutter sin artikkel med følgende salve: «Neste jul er det palestinske området ganske sikkert krympet ytterligere, og juleevangeliet har mistet enda mer av sin betydning — i hvert fall hvis vi skal se det som et forsonende element i en turbulent verden.»
Hvilken betydning Smilden mener juleevangeliet har, og hva det har å gjøre med en moderne konflikt, kan man lure på. Men dersom palestinske ledere ønsket det, kunne de når som helst starte forhandlinger med Israel om en grensedragning mellom Israel og en palestinsk stat. Fordi palestinske ledere nekter å inngå en permanent avtale om grenser og tviholder på politiske krav som vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat, kan vi uansett fortsette å bygge i de områdene vi har tenkt å beholde, tenker de fleste jødene i Israel.
Mælands Betlehem
Teologen og Palestina-aktivisten Jens Olav Mæland gir ordet til de palestinske kristenlederne Alex Awad og biskop Younan i sin juleartikkel i Stavanger Aftenblad.
«Dersom Jesus skulle fødast i Betlehem i dag, ville han saman med Maria og Josef få store vanskar med å dra frå Betlehem til Jerusalem,» sier Awad. Her snur han problemet på hodet. Som jøder ville ikke Maria og Josef ha noen problemer med å få komme inn i Israel. Det er deres personlige sikkerhet i Betlehem som ville vært problemet.
Awad sammenligner palestinernes kamp mot Israel som jødenes kamp mot romerne på Jesu tid. Dermed fremstiller Awad jødene som fremmedelementer i Midøsten, til tross for at han selv nevner Rakels grav, som mer enn mye annet understreker jødenes årtusenlange tilknytning til Judea-området.
Mæland framstiller forholdet mellom den kristne minoriteten og det muslimske flertallet i Betlehem som harmonisk. Han unnlater å nevne at andelen kristne i området har gått betydelig ned etter at de palestinske selvstyremyndighetene fikk kontroll på byen på midten av 1990-tallet. Årsakene til at kristne har forlatt området er sammensatte, men trakassering fra militante islamister og generell diskriminering av religiøse minoriteter er en viktig årsak.
Ifølge Mæland nevner Biskop Younan flyktningers menneskerettigheter i sin julehilsen. Både Younan og Mæland mener palestinske flyktninger har rett til å vende tilbake inn i Israel, noe som vil gjøre slutt på Israel som jødisk stat dersom en slik «rett» skulle bli realisert. Jødiske flyktningers rettigheter er de mindre opptatt av.
Både Smilden og Mæland misbruker juleevangeliet i sin politiske agitasjon mot den jødiske staten Israel. Samtidig er de begge, med hver sine ulike utgangspunkt, intense motstandere av alle som bruker andre deler av Bibelen til et forsvar for jøders rettigheter.
