- Gabriel Edland, sekretær i MIFFs hovedstyre og leder for MIFF Kristiansand, ble bedt av regionavisen Fædrelandsvennen om å skrive et innlegg om den pågående konflikten. Vi gjengir det her i sin helhet.
Israel – hva nå?
Så er en ny krig mellom Israel og Hamas i Gaza i full gang. Siden forrige krig for vel fem år siden, har Hamas skaffet seg et nytt stort lager med raketter for å terrorisere befolkningen i Israel.
Årsaken til den siste krigen er det samme som forrige gang, Raketter fra Hamas på Gaza-stripen mot sivilbefolkningen i det sørlige Israel. Den gang som nå er det Hamas som er årsak til krigen. Det var relativt stille en god stund etter forrige krig i 2008/2009, men så har det tatt seg gradvis opp. Israel har forsøkt å stanse disse terrorangrepene med å bombe utskytingsrampene og de som avfyrer disse rakettene, og Hamas’ militære anlegg, uten at det har stanset terroren. Hamas har uttrykt gjentatte ganger i ord og handling at deres mål er å utslette Israel. Da er det like meningsløst å skulle forhandle med Hamas, som det vill vært å forhandle med nazistene under WWII.
Når vi ser hvordan de forskjellige arabiske og muslimske fraksjonene behandler hverande i Syria, Irak og andre steder, så skjønner vi hvilke utfordringer Israel står overfor med et Hamas som er noe av samme slaget. Da Hamas tok makten i Gaza, behandlert de Fatah-sympasisørene på samme grufulle måte. Det beviser at Hamas ikke er så mye annerledes enn andre arabiske/muslimske terrorgrupper. Det er en råskap som er helt uvirkelig for oss, og for Israel. Da skjønner vi kanskje hvilken vanskelig situasjon Israel står over for. Israel advarer sivilbefolkningen på forskjellige måter før de bomber. Hamas forsøker bevisst å ramme sivilbefolkningen. Israel gjør alt i deres makt til å beskytte sine sivile, mens Hamas kynisk bruker sivile, kvinner og barn, som levende skjold. Hamas gjør dette for de vet at når kvinner og barn blir drept, så kan de bruke det i propagandakrigen mot Israel. Dessverre er det mange nordmenn og norske journalister som gjør nettopp den jobben for Hamas. Tenk om vår statsminister like klart som Canada’s statsminister, Stephen Harper, hadde stått frem og fordømt Hamas’s bruk av kvinner og barn som mennesklige skjold? Det hadde det virkelig stått respekt av. Vi har en god statsminister, og en god regjering, men for å stanse denne groteske mishandlingen av egen befolkning, kan de gjøre mer.
Hva den israelske regjeringens planer er nå, vet ingen. Det har kommet noen signaler, men det kan fort endre seg. I forrige krig hvor Israel også sendte inn troppestyrker, var målet å straffe og svekke Hamas så mye at rakettangrepene mot sivilbefolkningen i Israel ville opphøre. Streng kontroll med varer inn og ut av Gaza hadde også til hensikt å hindre en militær oppbygging til en ny krig. Så fikk vi oppstanden i Egypt og ustabile forhold der og nærmest åpne grenser og fri flyt av våpen inn til Gaza over grensen med Egypt. Når krigen nå først er i gang, ønsker nok Israel å uskadeliggjøre mest mulig av disse våpnene. Israels forsvarminister har antydet å fjerne Hamas helt, og erstatte det med et mer sekulært og moderat styre på Gaza-stripen. Om det er mulig, er et åpent spørsmål. Jeg tror ikke Israel vil ødelegge Hamas helt, før de vet at det er mer moderate krefter som kan overta. Regjeringen i Egypt nå, er nok mye bedre, sett med israelernes øyne., så kanskje de klarer å få til en løsning som Israel kan leve med, og som kan garantere for en lengre periode med fred og uten terrorraketter.
Noen hevder at det er okkupasjonen av Judea og Samaria og byggeaktiviteten i bosetningene, som er hindringen for en fredsavtale. Da er det viktig å huske på at konflikten mellom araberne/palestinerne og Israel begynte lenge før det var noen okkupasjom, ja, endog før staten Israel ble grunnlagt. Da Israel bestemte seg for å forlate Gaza, var det store overskrifter i avisene, og det var mange som mente at nå ville det bli fred. Det var nok mange som virkelig trodde at det var løsningen, og begynnelsen på en endelig fred. Først med Gaza, og så med Vestbredden i neste omgang. Det skjedde ikke og Gaza ble en terrorbase. Israel overgav de store moderne drivhusene til palestinerne på Gazastripen. Men i stedet for å begynne med å byge opp en levedyktig stat, ble drivhusene ødelagt og erstattet med terror. Fredsteoriene fungerte heller ikke denne gangen. Er det da så uventet at israelerne er skeptiske og har, langt på vei, mistet troen på at palestinerne virkelig ønsker en fredsavtale med Israel?
Skal israelerne få tilbake troen på et fredelig Palestina som vil leve i fred med Israel, må de slutte å sende barneprogrammer på TV-kanalene som oppfordrer barna til å bli selvmordsbombere og å drepe jødene. Slutte å demonisere jødene i sine skolebøker. De må slutte å belønne terroristene som sitter i israelske fengsel. Ja, hele det palestinske samfunnet må bygges opp fra bunnen av med en helt annen holdning, før det kan skje. I mellomtiden må Israel forsøke å holde terroristene i sjakk. Det kan også Norge, EU, Amerika og resten av den siviliserte verden bidra til med større kontroll på hva bistandsmidlene brukes til, og å fordømme Hamas og andre som driver terror mot Israel.
