
Storbritannia styrte Palestina (det som nå er Israel, Vestbredden og Gaza) fra 1917 til 1948. I denne perioden var det jødiske samfunnet i Palestina preget av strid, for det meste uten våpen.
På den ene siden stod Jewish Agency (ledet av Arbeiderpartiet) og den militære styrken Haganah. De ville ha samarbeid med britene. På den andre siden stod Irgun (fra 1944 ledet av senere statsminister Menahem Begin for Likud), Stern (ledet av senere statsminister Yitzak Shamir) og andre. De ville bruke vold for å jage britene ut. Det felles målet var å få opprettet en jødisk stat, men det var ulikt syn på veien dit.
Irgun og Stern brukte harde metoder mot britene. Mange kaller det terror, men det var altså mye rettet mot militære styrker. Jewish Agency var opptatt av at britene skulle oppfatte det jødiske samfunnet som en seriøs motpart. Den volden Irgun og Stern drev, mente de skadet deres politiske planer. Blant annet håpet de at et godt forhold til britene ville føre til at tusenvis av jødiske flyktninger fikk komme til Palestina fra Europa.
Kollek anga høyresiden
Teddy Kollek var ordfører i Jerusalem fra 1965 til 1993. Da stilte han opp, 82 år gammel, og tapte for nåværende statsminister Ehud Olmert. Når Kollek omtales, brukes gjerne adjektivet «legendarisk» om ham.
Det er nå kommet fram at Kollek var nestkommanderende i Jewish Agencys etterretning og kontaktmann mellom Jewish Agency og britene. Til hans oppgaver hørte å rapportere til britene om folk og aktiviteter som Irgun og Stern drev med, slik at britene kunne forhindre det. Jewish Agency hadde «moldvarper» i Irgun og Stern og fikk ofte kjennskap til planer de hadde om voldelige aksjoner. Noe av denne kunnskapen valgte de å gi videre til britene. Det førte til at mange medlemmer av Irgun og Stern ble arrestert.
Kollek forsøkte også å hjelpe britene med å få tak i Menahem Begin. Men det lyktes ikke.
Et eksempel: Den 10. august 1945 fortalte Kollek britene hvor Irgun hadde en hemmelig treningsleir. Like etter gikk britene til aksjon og arresterte 27 Irgun-medlemmer der.
En britisk kontakt skrev at de opplysningene Kollek og hans folk kunne gi dem, avgjorde om deres kamp mot «zionistisk terror» skulle lykkes.
Nedgradering
Når denne saken er kommet opp nå, er det fordi britene har nedgradert hundretusener av dokumenter fra den tiden. Israels utenriksdepartement bad om at britene skulle vente med å offentliggjøre mappe nr. 66968 (Kolleks mappe) til Kollek var død. Han døde i begynnelsen av januar i år.
Oppfatninger
Kolleks familie sier at han aldri snakket om hva han gjorde på 40-tallet.
I sin selvbiografi skrev Kollek ikke noe om dette. Men han skrev at han oppfattet volden fra Irgun og Stern som «anarki».
En forsker, Shlomo Nakdimon, har sagt til Ha’aretz at Kollek bekreftet til ham at han hadde spionert for britene. Han intervjuet Kollek skriftlig for et par år siden [dvs. i 2005].
Kilder: En artikkel i Jerusalem Post 31. mars 2007 av Nadav Shragai og en på Ynet (det engelske nettstedet til Yediot Aharonot) 29. mars 2007 av Ronen Bergman.