Natt til fredag 13. juni gikk det israelske forsvaret (IDF) til angrep på Irans atomprogram. Gjennom hele natten har israelske jagerfly tatt av og landet på israelske flybaser. Det pågående angrepet kan vare i flere dager. Målet er å ødelegge iranske atomanlegg. Flere av dem ligger dypt under bakken.
Israel kaller angrepet for et forebyggende angrep. Hvorfor? Fordi Israel nå opplevde at det iranske atomprogrammet hadde kommet til et punkt hvor det begynte å bli en eksistensiell trussel for den jødiske staten.
Vi må ikke glemme at det iranske regimet åpent sier at deres mål er å utslette Israel. Ingen nasjon kan leve med en slik trussel hengende over seg. Og jødene, med sin historie, vet at når noen truer med å utslette dem, så er det ikke bare tomme trusler.
Forskjellen i dag er at jødene har et land og et militære å forsvare seg med.
MIFF har skrevet om det iranske atomprogrammet i årevis. Vi har fortalt våre lesere om hvilken trussel dette er. Ikke bare for Israel og Midtøsten, men for hele verden. Men i norske medier har det iranske atomprogrammet og denne trusselen nesten vært fraværende.
Verken norske medier, politikere eller folk flest virker å forstå trusselen fra presteskapet i Teheran.
I oktober i fjor angrep Iran Israel med 190 ballistiske missiler. Selv om det israelske luftvernet klarte å stanse de fleste av dem, klarte de ikke å stanse alle. Blant annet eksploderte et missil nord i Tel Aviv. Israels store frykt er bare ett av disse missilene har et atomstridshode. Konsekvensene er utenkelige.
Iran påstår at deres atomprogram bare har fredelige hensikter, men Iran har den siste tiden anriket uran med en renhet på 60 prosent, et lite steg unna atomvåpen. Det finnes ingen sivile formål med å anrike uran med så høy renhet. Det er det kun land som utvikler atomvåpen som gjør.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har allerede advart om at Iran har anriket nok uran til å kunne produsere flere atombomber. De siste dagene skal Iran også ha intensivert anrikingen og prosessen med å utvikle atomvåpen kan ha kommet lenger enn de fleste hadde forventet.
IDF-sjef Eyal Zamir mente man nå hadde kommet til «the point of no return». Snart kunne det være for sent å stanse Iran fra å få atomvåpen. Derfor måtte man handle nå. Dessuten var tidspunktet ideelt.
Etter det iranske angrepet på Israel i oktober svarte Israel med et større luftangrep mot mål i Iran. Store deler av det iranske luftvernet ble ødelagt. Derfor ville man ramme de iranske atomanleggene før Iran rakk å erstatte det ødelagte luftvernet.
I tillegg ligger den iransk-støttede terrorgruppen Hizbollah i Libanon med brukket rygg. Iran hadde i årevis bygget opp Hizbollah som en avskrekking mot et angrep på det iranske atomprogrammet. Hizbollah hadde over 100.000 raketter siktet inn mot Israel, som skulle avfyres hvis Israel angrep Iran.
Men Hizbollah er lammet etter over ett års krig med Israel. Dermed var mulighetene for å ta ut det iranske atomprogrammet bedre enn noen gang.
Målet med det israelske angrepet er å svekke det iranske atomprogrammet og sette det kraftig tilbake. Foreløpig er det uklart om angrepet blir en suksess. Det meldes om eksplosjoner ved flere iranske atomanlegg, men det er lite informasjon som kommer ut fra det lukkede regimet.
Israel ser ut til å gjennomføre angrepet alene, uten hjelp fra USA. Med amerikansk hjelp ville angrepet vært enklere og hatt større sjanse for å lykkes. Som nevnt ligger flere av Irans atomanlegg dypt under bakken.
USA har bomber som kan grave seg ned flere titalls meter før de eksploderer, såkalte «bunkerbusters». De kraftigste av disse bombene, utviklet nettopp for å slå ut de iranske atomanleggene, må fraktes med bombefly. Det er fly som bare USA har tilgang på.
Israel har også mindre «bunkerbusters», som de kan frakte med sine egne jagerfly. Disse er langt fra like kraftig som de største som USA har. Men som en tidligere leder i det israelske luftforsvaret nylig fortalte i et intervju med MIFF: «Med en stor hammer kan du knuse ting med én gang, men du kan også knuse ting med en mindre hammer. Du må bare slå litt flere ganger».
I september 2021 skrev MIFF en artikkelen om den israelske historikeren Benny Morris, som uttalte at Israels ledere snart fikk et umulig valg:
Enten kan de, etter beste evne, bruke bomber for å ødelegge Irans atomprogram, ellers så må de leve med at Iran får atomvåpen.
Snaut fire år senere ble det umulige valget tatt.
