Irans lager av anriket uran med en renhet på 60 prosent har på kort tid økt til 275 kilo. Dette kan raskt konverteres til uran med 90 prosent renhet, som er nivået som trengs i atomvåpen. Med et lager på 275 kilo har Iran nok anriket uran til å kunne produsere seks atombomber, hvis de skulle ønske det.
Det sier Rafael Grossi, leder for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
IAEA-lederen er svært bekymret for mengden anriket uran på 60 prosent renhet som Iran lagrer. Uran med 60 prosent renhet har ingen sivil nytte.
– Iran er det eneste staten som ikke har atomvåpen som anriker på dette nivået, noe som gjør meg svært bekymret, sier lederen for atombyrået.
I tillegg har Iran store mengder uran med en renhet på 20 prosent og lavere. Også denne kan konverteres. Ifølge amerikanske og israelske estimater kan Iran potensielt utvikle et enda større antall atombomber enn IAEAs anslag, spesielt hvis de produserer atombomber av mindre størrelser.
Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, har så langt signalisert null vilje til forhandlinger med USA i atomspørsmålet. Etter at Trump-administrasjonen trådte i kraft 20. januar har USA økt de økonomiske sanksjonene mot Iran.
I februar meldte amerikansk etterretning at et israelsk angrep på det iranske atomprogrammet kan skje allerede innen sommeren, men det er fortsatt uklart om Trump-administrasjonen vil gi Israel grønt lys til et slikt angrep.
Trump kan også forsøke å presse europeiske land til økte sanksjoner mot Iran i et forsøk på å få dem til å endre atomprogrammet sitt.
Iran påstår at de har fredelige hensikter med sitt atomprogram, men israelsk etterretning avslørte i 2018 at Iran hadde et hemmelig atomvåpenprogram.
Foreløpig er det ingenting som tyder på at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen. Hvis de skulle bestemme seg for å prøve å utvikle atomvåpen, så vil de møte på flere hindringer på veien. Det er en pågående debatt om det vil ta månedsvis eller år å overvinne disse hindringene.
Nylig meldte amerikansk etterretning at iranske forskere ser på snarveier til en atombombe, hvis landets lederskap bestemmer seg for det. Da kan det være snakk om at det tar måneder, og ikke år, for regimet å produsere atomvåpen.
Den israelske historikeren Benny Morris mener israelske ledere før eller siden må ta et vanskelig valg: Enten kan de, etter beste evne, bruke raketter og bomber for å ødelegge Irans atominstallasjoner, ellers så må de leve med at Iran har atomvåpen i årene som kommer.
«Tiden er i ferd med å renne ut. Øyeblikket når Israel må velge mellom et forebyggende angrep eller å leve i skyggen av et Iran med atomvåpen nærmer seg», skrev Morris i 2021. Nå er dette øyeblikket nærmere enn noen gang.
