Amerikansk etterretning tror det er sannsynlig at Israel vil gjennomføre et forebyggende angrep på Irans atomprogram innen sommeren.
Det skriver avisen Washington Post, som har flere anonyme kilder i etterretningen. Også avisen Wall Street Journal rapporterer om det samme.
Det kan tyde på en bevisst lekkasje fra den amerikanske etterretningen, kanskje for å avskrekke Israel eller for å presse Iran til forhandlinger.
Etterretningsrapportene stammer fra slutten av Biden-administrasjonen og begynnelsen på Trump-administrasjonen. Det har ikke kommet noen offisiell kommentar fra amerikansk etterretning eller fra Det hvite hus.
Heller ikke fra israelsk hold har det kommet noen offisielle kommentarer.
Men Brian Hughes, talsperson for det nasjonale sikkerhetsrådet i Det hvite hus, sier til The Post at president Trump «ikke vil tillate at Iran får atomvåpen».
– Selv om han ønsker å forhandle frem en løsning med det iranske regimet på fredelig vis, så vil han ikke vente på ubestemt tid hvis ikke Iran er villig til å forhandle, sier Hughes.
Amerikansk etterretning mener det er mest sannsynlig at Israel vil angripe de iranske atomanleggene i Fordo og Natanz. Disse anleggene har gjennom årene vært utsatt for flere sabotasjeaksjoner. I 2020 var det en eksplosjon ved anlegget i Natanz som satt Irans atomprogram kraftig tilbake.
I 2021 skjedde det en ny «ulykke» ved anlegget. Begge gangene ble det meldt at atomanlegget ble rammet av det som trolig var et israelsk cyberangrep.

Disse cyberangrepene har bidratt til å bremse, men ikke stanse det iranske atomprogrammet. I tillegg har Iran begynt å flytte deler av atomanleggene dypere og dypere under bakken. Det gjør det vanskeligere – om ikke umulig – for Israel å kunne bombe dem.
Israel har heller ikke tilgang på bomber og fly som trolig trengs for å ødelegge de underjordiske anleggene. Da trenger man bomben GBU-57A/B (MOP), som veier hele 13,6 tonn. Den er laget for å ødelegge de aller sterkeste bunkerne og kan trenge gjennom drøyt 60 meter med betong før den eksploderer.
Denne bomben er ni ganger kraftigere enn en vanlig «bunker buster», men bare USA har fly som kan frakte og slippe denne bomben. Det er høyst usikkert om USA ville bidratt militært i et eventuelt angrep på Irans atomanlegg.
Ingen amerikanske presidenter har tidligere vært villig til det.
Ingenting tyder på at Iran foreløpig har begynt å produsere atomvåpen, men de produserer uran med en høyere renhet enn noensinne. De produserer nå uran med en renhet opp mot 60%, som ikke har noen sivile formål. Ingen andre land har anriket uran med så høy renhet, utenom til produksjon av atomvåpen.
Iranske forskere utforsker også snarveier til atomvåpen, hvis presteskapet bestemmer seg for at de ønsker atombomben. Da vil de sannsynligvis kunne produsere en atombombe i løpet av måneder i steder for år.
Amerikansk etterretning tror derfor at Israel er redd for at mulighetsvinduet for å stoppe Iran fra å få atomvåpen er i ferd med å lukkes.

Samtidig ble store deler av det iranske luftvernet ødelagt i oktober, da Israel angrep flere mål i Iran som svar på et iransk angrep på Israel. I tillegg ble luftvernet til Syria ødelagt etter at Assad-regimet falt. Dermed er luftveien til Iran mer åpen enn noen gang for israelske fly.
I tillegg er Hizbollah betydelig svekket etter krigen mot Israel. Den iransk-støttede terrorgruppen har tidligere vært Irans største avskrekking, ved at frykten for at et angrep på Irans atomanlegg ville føre til full krig med dem.
Nå er ikke frykten for represalier fra Hizbollah like stor som tidligere.
Der gir Israel en mulighet til å bombe det iranske atomprogrammet som de kanskje ikke får igjen, selv om det ikke er sikkert et et slikt angrep vil lykkes.
Når dette mulighetsvinduet er i ferd med å lukkes vil israelske ledere måtte ta et vanskelig valg: Enten kan de, etter beste evne, bruke raketter og bomber for å ødelegge Irans atominstallasjoner, ellers så må de leve med at Iran har atomvåpen i årene som kommer, mener historiker Benny Morris.
«Tiden er i ferd med å renne ut. Øyeblikket når Israel må velge mellom et forebyggende angrep eller å leve i skyggen av et Iran med atomvåpen nærmer seg», skrev Morris i 2021. Nå kan dette øyeblikket snart være her.