Tirsdag kveld hadde tenketanken Civita et foredrag på Kunstnernes Hus i Oslo om hva zionisme er. Hovedtaler var Dr. Yossi Beilin, tidligere israelsk justisminister og tidligere minister med ansvar for religiøse saker.
– I år er det 100 år siden Balfourerklæringen og 70 år siden FNs delingsplan. Det har ført til en ny debatt om zionisme, sa Beilin i starten av foredraget.
Han fortalte at i starten var zionismen ledet av sekulære jøder med Theodor Herzl i front. Mange jøder hadde forsøkt å konvertere til kristendommen og integrere seg i Europa, men de ble fortsatt sett på som jøder og forfulgt.
– Herzl innså at jødene ikke var velkomne i Europa. De måtte forlate Europa og integrere seg et annet sted. Han innså at volden mot jødene ville øke og at det ville bli verre og verre, sa den tidligere politikeren fra det israelske Arbeiderpartiet.
Gjennom årene har zionismen fått mange ulike hatter og beskrivelser, men Beilin mener det bare er én sann definisjon på jødisk nasjonalisme.
– Å snakke om zionisme som noe annet enn at det handlet om å skape et asyl for forfulgte jøder, er historisk helt feil, forklarte han.
Beilin fortalte en historie fra 2. verdenskrig. Den handlet om skipet Struma, som fraktet 781 jødiske flyktninger. Målet var å unnslippe nazistene og dra til det britiske mandatområdet Palestina. Men britene tillot ikke flere jøder å emigrere til området. Derfor ble de 781 jødiske flyktningene nektet adgang.
24. februar 1942, utenfor kysten av Istanbul, ble skipet torpedert av en sovjetisk torpedo. Kun én person klarte å svømme i land og overlevde.
– For meg er dette historien om zionismen i et nøtteskall. Når du trenger at verden stiller opp for deg, så er ikke verden der for deg. Den eneste måten å løse dette på var at det kom et land med jødisk majoritet, hvor jødene stod ved porten og kunne bestemme hvem som fikk lov til å komme inn. Derfor var en av Israels første lover at alle jøder kan bli statsborgere i Israel.
Beilin var en av arkitektene bak Oslo-avtalen og mener tostatsløsningen er nødvendig for at zionismen skal overleve. Han har fortsatt tro på to stater for to folk, og ikke en enstatsløsning hvor jøder kan havne i mindretall.
– For meg er det viktigste at Israel forblir en jødisk stat. Hvis ikke vil ikke jeg bo i det landet. Staten må være jødisk og demokratisk, sa han og la til:
– Det er veldig trist at det ikke har blitt en palestinsk stat ennå, men det vil ikke ta 50 år før den kommer. Jeg tror det vil ta mye kortere tid. Derfor er jeg ikke pessimistisk med tanke på framtiden.
Beilin fikk også noen spørsmål fra salen etter foredraget. Et av spørsmålene var hva han tenker om at mange kaller zionismen en rasistisk bevegelse.
– Å se på zionisme som noe rasistisk er bare helt håpløst. Det har ingenting med virkeligheten å gjøre. Jødene ble tvunget til å forlate Europa. De fleste av våre forfedre ville valgt å bli der de bodde. Det var ikke sånn at de gikk med en drøm å emigrere ned til en ørken. Mange var professorer og høyt utdannet. Nå måtte de legge bak seg det gamle livet og jobbe som bønder.
– Først og fremst burde alle land ha sine ambassader til Jerusalem, også Norge. Vi fortjener ikke dette. Men jeg er usikker på om det er det rette å gjøre nå. Han burde gjøre det gjennom en fredsavtale med palestinerne.
