Ifølge statlige iranske medier har Iran begynt å anrike uran med en renhet på 60 prosent på sitt underjordiske atomanlegg i Fordo.
Iran har også anriket uran på 60 prosent renhet andre steder. Dette er fortsatt under det som kreves i atomvåpen – 90 prosent renhet – men langt over de nivåene Iran anriket uran på før atomavtalen i 2015. Den gangen anriket Iran uran med en renhet på 20 prosent, men atomavtalen begrenset dette til 3,67 prosent renhet.
Det er for øvrig et relativt kort sprang fra 60 til 90 prosents renhet.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har i lengre tid etterforsket Iran etter at det ble funnet spor av uran på tre ukjente steder, men Iran har nektet å samarbeide med det internasjonale byrået. Derfor har IAEA vedtatt en resolusjon med krav om iransk samarbeid i etterforskningen.
Men i stedet for å samarbeide kommer altså kunngjøringen fra Iran om at de trapper opp anrikingen av uran. I tillegg melder det iranske regimet at de har begynt å erstatte førstegenerasjons sentrifuger med mer avanserte sentrifuger. Også dette er et brudd på atomavtalen.
I henhold til atomavtalen fra 2015 hadde Iran bare tillatelse til å bruke IR-1, førstegenerasjonssentrifuger. Nå har de erstattet mange av disse med mer avanserte og effektive sentrifuger, som IR-2m, IR-4 og IR-6.
At Iran nekter å samarbeide med IAEA er en av årsakene til at det ikke er blitt noen enighet om en ny atomavtale med det islamske regimet.
Etter flere sabotasjer mot iranske atomanlegg de siste årene har Iran begynt å bygge mer av sine atomanlegg under jorden. Derfor utvikles det nå nye bomber som har kapasitet til å ødelegge de underjordiske anleggene.
Fremgangen til det iranske atomprogrammet gjør at israelske ledere før eller siden vil stå overfor et tøft valg. Enten må de leve med at Iran får atomvåpen – eller bombe dem i tide til å få stanset det, ifølge historiker.
Selv påstår Iran at atomprogrammet deres bare har fredelige hensikter.
