Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Oslo tenner lys under Ramadan – kommer de også til å tenne lys under Hanukka?

Utendørs Hanukka-markering i Barcelona i desember 2023. (Foto: Ajuntament Barcelona, flickr)
Les innlegget til den norsk-jødiske kvinnen Orit.

14. mars publiserte Vårt Land en artikkel av den norsk-jødiske kvinnen Orit. Da hadde innlegget tidligere blitt avvist av VG. Etter at Vårt Land publiserte saken, tok Orit kontakt også med andre medier, men ingen viste interesse.

– Jeg er helt overveldet over at når man som jøde endelig står fram så har samtlige medier takket nei eller ikke svart, skriver Orit til MIFF.

MIFF gjengir hele innlegget med Orits tillatelse

Vil Oslo kommune tenne lys når Hanukka kommer i år?

ANTISEMITTISME: Det er ikke slik at jeg ikke unner ramadan-belysningen. For det gjør jeg. Men mens deres lys tennes, så slukner vårt.

For i denne byen bor det også jøder. Vi er ikke mange, men vi finnes. Jeg vil dere skal vite det. Tiden er inne for at jeg tar motet til meg og bruker min stemme. Nå ønsker jeg som norsk jøde å ta litt plass. Da er jeg helt avhengig av at Norge gir meg denne plassen.

Våre norske rettigheter innskrenkes for hver dag som går i dette lander som stiger frem. Kanskje er det derfor du ikke har hørt så mye fra de norske jødene? Ytringsfrihet er noe Norge gir alle sine medborgere. Altså er jødene i Norge fullverdige medlemmer av samfunnet som alle andre i dette landet.

Vel på papiret, for praksisen er en annen.

Dra hjem

Denne ytringen gjelder bare ikke jødiske kvinner i dette landet. For på selveste kvinnedagen fikk de beskjed om å dra hjem. Og med et budskap: «ikke slike som dere i vår gater» altså i Oslos gater.

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem. Dere er heldige som kan vaie med det norske flagget, eller et annet flagg for den saks skyld. For når en jødevenn svaier med et flagg som for noen oppleves provoserende, blir vedkommende banket opp i dette riket.

En fredag kveld snakket jeg i telefonen med en jødisk bekjent, vedkommende ventet på bussholdeplassen. Når bussen kom sier vedkommende til meg: «du vet hvilken dag det er idag, men jeg kan ikke si det her i bussen». Da sier jeg, siden jeg er trygg i min egen stue, at jeg kan si det for oss begge. Shabbat shalom, sa jeg. Og vi la på.

Jeg satt meg ned, og tårene bare begynte å renne. Jeg forteller deg ikke denne historien fordi jeg søker sympati. For det har jeg skjønt jeg ikke får. Jeg forteller deg den for at du skal forstå at vårt felles demokrati i Norge står i fare.

En fyr jeg tenker ikke bør få mer oppmerksomhet, mener at vi norske jøder er frustrerte, opprørte og triste, men at vi aldri er aldri sinte.

La meg si deg en ting. Hvis jeg hadde hatt den ytringfriheten som de fleste i Norge har, hadde jeg stått foran Stortinget og skreket ut, av full hals, over uretten som vi nå ser skje i dette landet.

For i perioder er jegfryktelig sint.

Kortstokken min

Heldigvis fikk jeg en hel kortstokk jeg kunne stokke om, under min oppvekst.

Min kortstokk hjelper meg å navigere meg selv når jeg er sint. Den hjelper meg å respektere andres ytringer i dette landet som stiger frem. Du finner ikke et kort i mitt kortstokk som tillater hat. Jeg er takknemlig for at mine foreldre skånet meg mot dette hatet – selv når min bestefar ble sprengt i biter fordi han var jøde. For hat er noe av den verste man overfører til et annet menneske. Tenk litt på det når dere drar med dere barn og unge i demonstrasjoner som er av karakter aggressive og hatefulle.

Ingen ønsker dette hatet for den neste generasjon i Norge. Demokratiet ble ikke bygd på hat og respektløshet. Kjære Norge, slutt å legge til rette slike arenaer for hat. Ikke la Norges historie med jødene gjenta seg igjen, i en annen forpakning.

Vi har sett dette før

Vi norske jøder ser hva som foregår, vi kjenner det igjen. Vi har sett det før. Jeg som norsk jøde har et ansvar å si ifra. Norge har et ansvar til å lytte til det jeg faktisk sier.

Hør: Ingen norske jøder fortjener den uretten som skjer her og nå i dette landet i 2024. Og til dere andre som står og ser på fra sidelinjen, dere har også et ansvar.

For jeg heter Orit og jeg er jøde. Jeg har bodd i dette landet siden 1978. Jeg går i Oslos gater som jeg vil. Jeg krever ikke noe annet en det en norsk medborger har rett på. Og det er å leve i et land som ivaretar alles trygghet og demokrati, og da mener jeg alle.

Jeg har sett meg lei av å gå under radaren i tilfelle DU vil oppleve det ubehagelig at jeg er jøde.

Det er ditt problem, få profesjonell hjelp hvis hatet ditt mot jøder spiser deg opp innvendig. Det finnes hjelp å få, slik at du kan få ro i din kropp.

Vil Oslo feire Hanukka i år?

Og når jeg nå har fått en mulighet til å ytre meg så spør jeg:

Vil Oslo kommune tenne lys når Hanukka kommer i år?

For aldri før har det vært viktigere for de norske jødene å bli erkjent og sett i dette landet. Lyset er også et viktig symbol for oss jøder.

«Det er et viktig symbol på at Oslo står for fellesskap, inkludering og mangfold. Dere er en svært viktig del av det mangfoldet som gjør Oslo til Oslo», sa byrådsleder Erik Lae Solberg om ramadan-belysningen og muslimene, da han tente lysene på søndag.» Da vil jeg at du Lae Solberg husker på at vi er mange som gjør Oslo til Oslo, og alle er vi like viktige – glem ikke det.

Jeg heter Orit.

Og jeg er en norsk jøde.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart