I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

 

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

 

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Vil Netanyahu klare å holde koalisjonen sin i tøylene?

Benjamin «Bibi» Netanyahu på joggetur 2. november 2022, dagen etter valgseieren og hans politiske comeback. (Foto: Flash90)
Vil Benjamin Netanyahu klare å holde styr på sine koalisjonspartnere på ytre høyre, spør Herb Keinon.

44 måneder og fem valg etter at det politiske kaoset i Israel startet har israelske velgere endelig tatt en klar beslutning: De ønsker Benjamin Netanyahu tilbake. Og denne gangen som leder av den mest høyreorienterte og religiøse koalisjonen landet noen gang har sett, skriver den anerkjente kommentatoren Herb Keinon i Jerusalem Post.

Noen vil sikkert argumentere rundt dette med en «klar beslutning», da Netanyahu-blokka bestående av partiene Likud, Shas, United Torah Judaism og Religious Zionist bare fikk noen få tusen flere stemmer enn den såkalte anti-Netanyahu-blokka. De vil argumentere med at noen få tusen stemmer ikke gir det klare mandatet Netanyahu-blokka krever.

Selv om dette kan være sant hvis man bare ser på antallet stemmer, i form av et parlamentarisk flertall, så er det ingen tvil om at Netanyahu – som endte opp med en koalisjon på 64 av 120 seter – har et like klart mandat som andre israelske regjeringer har hatt, skriver Keinon.

Til sammenligning fikk den utgående koalisjonen, som ble valgt inn i 2021, den gang 630.000 flere stemmer enn Netanyahu-koalisjonen. Det viser også hvor mange velgere som har flyttet seg politisk bare i løpet av det siste året. Fra å ligge 630.000 stemmer bak til å havne med flere tusen stemmer foran er ikke et ubetydelige politisk skifte hos velgerne.

Så er spørsmålet hva som har har skjedd i israelsk politikk? Hva kan endre landskapet så dramatisk bare siden i fjor, spør Keinon.

Man kan selvfølgelig argumentere med at anti-Netanyahu-blokka, ledet av utgående statsminister Yair Lapid, bare gjorde en elendig kampanje. Lapid klarte heller ikke å forene sin blokk, som gjorde at flere partier havnet under sperregrensen. Det gjorde at hele 275.000 stemmer til anti-Netanyahu-blokka gikk tapt. Det var en av årsakene til nederlaget.

Men det er bare en del av forklaringen. Sannheten er at alle de som trodde Netanyahus politiske liv var over undervurderte politikeren Netanyahu. De overvurderte også hvor mye offentligheten bryr seg om korrupsjonsanklagene mot ham. De forstod ikke de israelske velgerne.

En 18 år gammel soldat ble drept ved et sjekkpunkt i Øst-Jerusalem den 8. oktober 2022. Det var mange terrorangrep i forkant av valget, som kan ha påvirket hvilken vei velgerne gikk. (Foto: Flash90)

Sikkerhetsspørsmål er og har alltid vært den viktigste saken for israelske velgere. Det er et spørsmål som er med og avgjør valg. Og sikkerhetsspørsmål her er ikke ment i betydning nasjonal sikkerhet, som Israels balanse mot Iran eller Hizbollah, men heller personlig sikkerhet, om folk føler seg trygge i hverdagen. Om venner og familie er trygge.

Og akkurat som en oppblomstring av terrorisme skjedde i forkant av 1988-valget, vunnet av Likud-politiker Yitzhak Shamir, var det også en bølge av bussbombinger i forkant av valget i 1996, som Netanyahu vant over Shimon Peres. Og som Den andre intifada som startet før valget i 2001, som ble vunnet av Likud-politiker Ariel Sharon, var det også i forkant av dette valget mye terror som har gjort mange nervøse.

Mellom 22. mars og 5. mai ble 19 personer drept i flere brutale terrorangrep i Israel, i den dødeligste terrorbølgen siden 2015. I tillegg har det vært nærmeste daglige angrep på Vestbredden, med alt fra knivstikking og skyting til steinkasting mot biler, de siste månedene.

Det ytterliggående høyrepartiet Religious Zionism, som ledes av de omstridte politikerne Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich, doblet sine stemmer fra 225.641 stemmer ved valget i mars 2021 til rundt 460.000 stemmer ved dette valget. Det betydde 8 nye seter til Netanyahu-blokka. Terrorisme og følelsen av utrygghet for mange israelere kan langt på vei forklare hvorfor så mange flere stemte på dette ytterliggående partiet enn for bare 20 måneder siden, mener Keinon.

Biler, hus og synagoger ble satt i brann under arabiske opptøyer i den israelske byen Lod i mai 2021. To personer ble drept og flere ble skadet under opptøyene, som sjokkerte mange israelere. (Foto: Flash90)

Også de voldelige arabiske opptøyene i israelske byer med stor blanding av jødisk og arabiske innbyggere i mai 2021 var traumatisk for mange israelere. Denne utryggheten visste Ben-Gvir å utnytte.

Verken Benny Gantz, en tidligere sjef for det israelske forsvaret, eller andre politikere i sentrum av politikken adresserte frykten som opptøyene skapte på samme måte som Ben-Gvir gjorde. Hans lovnad om å gjenopprette lov og orden ga høylytt gjenklang hos mange velgere.

Partiet til Ben-Gvir gjorde det også ekstremt bra i israelske bosetninger. Rundt 500.000 israelere bor i samfunn utenfor «Den grønne linjen» og kjører på veier hvor frykten for å få en stein eller kule gjennom frontruten er høyst reell. Religious Zionism adresserte denne frykten, noe få andre politikere gjorde.

Anti-Netanyahu-blokka har gjennom valgkampen sagt at en mann som er tiltalt for bestikkelser, svindel og tillitsbrudd ikke kan få tillit til å lede landet. Budskapet fungerte ved valget i 2021. Men det de ikke tok i betraktning er at siden valget i 2021 har ikke rettssaken mot Netanyahu gått veldig bra for aktoratet. Saken fremstår ikke lenger så klar som den tidligere ble fremstilt som. Det har gjort at mange velgere som ikke tidligere ville stemme på Netanyahu på grunn av de mørke skyene som hang over ham, har begynt å tvile på om anklagene er korrekte.

Over tid har kampanjen om at «Netanyahu er en kjeltring» mistet styrke. Etterforskningen av Netanyahu startet for hele seks år siden. Mange er lei av saken.

Benjamin Netanyahu på vei inn til retten i forbindelse med rettssaken mot ham 17. mai 2022. Saken har ikke gått så bra for aktoratet, som har fått flere til å tvile på anklagene mot Netanyahu. (Foto: Flash90)

Til slutt er det de som undervurderte mannen Netanyahu. De som trodde at han ikke ville overleve å være i opposisjon, som trodde han ville inngå et forlik for å unngå fengsel, som ikke trodde han lenger ville styre agendaen – ja at han bare ville forsvinne ut av israelsk politikk.

Men Netanyahu er ikke typen som bare forsvinner, skriver Keinon.

I stedet ledet han en opposisjon som gjorde det politisk uutholdelig for statsminister Naftali Bennett, han fortsatte å kjempe med nebb og klør mot anklagene mot ham og da regjeringen falt og nyvalg ble utlyst, så drev 73-åringen en intensiv valgkamp som om det var hans første.

Han reiste landet rundt, fylte sosiale medier med klipp og han var over alt. Det var umulig for israelere å ikke få Netanyahu i monitor.

Da Netanyahu holdt en seierstale foran sine tilhengere dagen etter valget så det ut som han følte seg renvasket og han ble emosjonell – noe han sjeldent blir offentlig – da han snakket om familiens offer.

Hvorfor følte han seg renvasket? Fordi offentligheten hadde gitt ham tillit for tredje gang. Uansett av hvordan rettssaken mot ham ender, vil historien vise til at Netanyahu klarte ikke bare et, men to politiske comeback. Det er ikke en sjanse mange politikere tar. Det har heller ingen andre israelske politikere klart. Det går inn i historiebøkene.

Så er spørsmålet hvordan han vil bruke denne muligheten, spør Keinon. Vil han, som noen frykter, kjøre over landets rettsvesen, trampe på landets demokratiske verdier og skape splittelse i samfunnet? Eller vil han bruke denne muligheten til å styrke den jødiske staten økonomisk, diplomatisk og militært – som han har gjort så mange ganger tidligere?

Under seierstalen sin lovet Netanyahu å bli statsminister for alle, han lovet å være forsiktig og ikke legge ut på noen eventyr. Det siste var nok et hint til mange som frykter at de ytterliggående partiene skal få for mye innflytelse i politikken.

For Netanyahu, en mann som bryr seg om sitt ettermæle, er veldig klar over at han har fått en tredje sjanse og han hører ikke ut som en som ønsker å kaste den bort. Det virker som han forstår utfordringene et ytterliggående høyreparti vil bety for regjeringen, skriver Keinon.

Til slutt er vel spørsmål om Netanyahu vil være i stand til å holde sine koalisjonspartnere, Religious Zionism, Shas og United Torah Judaism i tøylene. Spørsmålet er om han vil lede dem, eller om de vil lede ham. Hvis det blir det første, kan han forsterke ettermælet sitt ytterligere. Men om det blir det siste så vil hans regjering raskt gå opp i flammer og med det også «Bibis» siste sjanse til å gjenopplive seg selv politisk.

Benjamin Netanyahu, her sammen med kona Sara, blir statsminister for tredje gang. (Foto: Flash90)

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart