De ultraortodokse partiene i regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu sier de er villig til å støtte et lovforslag om å oppløse det israelske parlamentet. Skulle det bli flertall for et slikt forslag vil det bety nyvalg i løpet av høsten.
I fjor sommer slo israelsk Høyesterett fast at den langvarige praksisen med å gi ultraortodokse yeshiva-studenter fritak fra militærtjenesten ikke hadde noe juridisk grunnlag. Det gjorde at det israelske forsvaret (IDF) begynte arbeidet med å innkalle titusenvis av ultraortodokse menn til å tjenestegjøre i forsvaret.
Foreløpig er det få av dem som faktisk har møtt opp til militærtjeneste.
Siden Høyesterett slo fast at yeshiva-studentenes fritak ikke var gyldig har de ultraortodokse partiene Shas og United Torah Judaism presset hardt på for å få en lovgivning som forhindrer at yeshiva-studenter blir innkalt til militæret. Partiene hadde som frist at dette lovforslaget skulle være klart innen 2. juni.
Men den israelske regjeringen har ikke klart å bli enige om et nytt lovforslag som gir yeshiva-studenter fritak. Flere i Netanyahus eget parti, Likud, nekter å gå med på et generelt fritak fra militærtjenesten. De ønsker å få på plass et kompromissforslag som gjør at flere ultraortodokse tjenestegjør i forsvaret.
Leder av Knessets utenriks- og forsvarskomité, Yuli Edelstein fra Likud, har sagt at alle lovforslag som kommer fra hans komité vil inneholde sanksjoner mot dem som unndrar seg verneplikten. At Edelstein står på sitt har blitt et sentralt hinder i forhandlingene innad i regjeringen.
Statsminister Netanyahu sier i en uttalelse at han likevel tror det finnes en måte å løse uenighetene rundt spørsmålet om militærtjeneste på.
Ifølge israelske medier har Netanyahu vurdert å fjerne Edelstein fra den mektige posisjonen som leder av komiteen, men dette ønsker ikke de ultraortodokse partiene. De frykter en sparking av Edelstein bare vil forsterke motstanden mot et lovforslag som gir ultraortodokse fritak fra verneplikten.
Debatten om ultraortodokse menn skal tjenestegjøre i forsvaret har rast i Israel i mange år, men etter 7. oktober-massakren og de påfølgende krigene på Gazastripen og i Libanon har debatten blitt mer aktuell enn noen gang.
At Israel har måtte forsvare seg på flere fronter har tæret på de menneskelige ressursene. Mange reservister er blitt kalt inn til tjeneste gang etter gang, men nå mener flere at de har gjort nok. Mange av reservistene opplever at denne byrden blir skjevt fordelt, når en stor andel av befolkningen ikke tjenestegjør.
De ultraortodokse er også den demografiske gruppen som vokser mest i Israel.
Det er i dag rundt 80.000 ultraortodokse menn i alderen 18 til 24 år som er kvalifisert for militærtjeneste, men som likevel ikke tjenestegjør. Det israelske forsvaret sier de står overfor mangel på mannskap og at de trenger rundt 12.000 nye soldater i tiden fremover, hvorav 7000 vil være kampsoldater.
Det er ikke første gang de ultraortodokse partiene stiller ultimatum for å få gjennom sin politikk, men de har ofte endt med å trekke ultimatumet tilbake. Om de ultraortodokse partiene skulle gå til det skritt å velte regjeringen, er det lite sannsynlig at de vil få gjennomslag for kravet sitt fra en annen regjering.
Det neste valget i Israel er formelt planlagt i oktober 2026.
