Lederen for utenriksavdelingen i det Hamas-kontrollerte informasjonsdepartementet i Gaza, Isra Al-Mudallal, fortalte i et intervju på libanesiske Al-Mayadeen TV den 14. august at Hamas sørget for å legge press på de utenlandske journalistene for å få dem til å tilpasse sine vinklinger til Hamas’ forståelse av konflikten. Journalistene ble også nektet å filme avfyringsramper for raketter og andre terroråsteder. De som ikke ville etterkomme kravene, ble utvist fra Gaza.
Et utdrag av intervjuet er oversatt og tekstet til engelsk av Memri, og du kan se det her:
(Artikkelen fortsetter under videoen)
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=mVjDiI1xm4U[/youtube]
Her kan du lese norsk oversettelse av det samme utdraget av intervjuet:
Reporteren:
– Hvordan klarte dere å ivareta kontakten med de utenlandske journalistene, og hvordan fikk dere formidlet deres synspunkter til dem?
Al-Mudallal:
– Siden begynnelsen på aggresjonen mot Gaza-stripen, ble det erklært unntakstilstand ved alle grenseovergangene, særlig ved Beit Hanoun-overgangen, også kjent som Erez, og journalister fikk reise inn uten noen byråkratiske prosedyrer, unntatt en registrering for deres sikkerhets skyld. Vårt problem var at vi ikke visste hvem som kom inn på Gaza-stripen. Hvem var de? De fleste av dem var frilansere, og de andre var fra nyhetsbyråene. Færre journalister entret Gaza-stripen under denne krigen enn i de forrige rundene, i 2008 og 2012. Derfor var dekningen av krigen i Gaza ubetydelig sammenlignet med dekningen av den israelske okkupasjonen. Journalistene som kom inn i Gaza var fiksert på muligheten for fred, og på det israelske narrativet. Så da de gjorde intervjuer eller dro ut i feltet for å rapportere, ville de fokusere på stedene der det ble avfyrt missiler. Slik samarbeidet de med okkupasjonen. Disse journalistene ble deportert fra Gaza-stripen. Sikkerhetsstyrkene dro ut og tok en prat med disse menneskene, og ga dem litt tid til på en eller annen måte å forandre budskapet sitt.
De israelske missilene skiller ikke mellom stridende, sivile eller barn. Vi led mye under dette problemet. Noen av journalistene som kom inn i Gaza var under overvåkning av sikkerhetstjenesten. Selv under slike vanskelige omstendigheter klarte vi å nå dem og fortelle dem at det de gjorde var alt annet enn profesjonell journalistikk og at det var umoralsk.
Gjentar på Facebook
Søndag 17. august, tre dager etter TV-intervjuet, fortsetter hun å informere om hvordan Hamas presset journalistene. Hun ga klart uttrykk for at Hamas ser det som sin rolle å kontrollere journalistenes vinklinger, gjennom følgende post på Facebook:
“Et hvert grep som foretas mot noen utenlandsk journalist som jobber i Gaza er basert på i hvilken grad han eller hun opprettholder en profesjonell journalistisk standard og rettferdig rapportering. Vi har sett alvorlige brudd på denne standarden fra et lite antall journalister, som så ut til å ha som hovedoppgave å lokalisere stedene der den palestinske motstanden avfyrte raketter, eller å rapportere om hvor de palestinske motstandskjemperne befinner seg, mens de ignorerte å rapportere om den rå volden og ødeleggelsen og blodsutgytelsen som ble forårsaket av den israelske okkupasjonshæren mot Gazas befolkning.”
Hun skrev videre at journalister som rapporterte om Hamas’ avfyring av raketter ”tok Israels side urettferdig og urettmessig, og gjentok Israels propagandamaskineri som papegøyer”. Hun la til at deres rapporter ”bare så ut til å fortelle halvsannheter, eller propagandaløgner og desinformasjon, og å tilby gratis sensitiv informasjon til den israelske okkupasjonen”.
Times of Israel har oversatt Facebook-statusen til engelsk, og MIFF har oversatt den engelske versjonen til norsk.
Samstemmer med journalisters fortellinger
11. august kom en uttalelse fra paraplyorganisasjonen for journalister i Israel og de palestinsk-kontrollerte områdene, Foreign Press Association, som bekrefter det samme bildet som Hamas’ talskvinne nå selv tegner. Presseorganisasjonen uttaler:
”FPA protesterer på det sterkeste mot de utilslørte, uavbrutte, presspåleggende og uortodokse metodene som har vært brukt av Hamas-myndighetene og deres representanter mot besøkende internasjonale journalister i Gaza den siste måneden.
Internasjonale medier er ikke interesseorganisasjoner, og kan ikke hindres fra å rapportere gjennom bruk av trusler eller press, og dermed nekte deres lesere og seere et objektivt bilde av tilstanden på bakken.
I flere tilfeller har utenlandske journalister på jobb i Gaza blitt trakassert, truet eller avhørt om historier eller informasjon de har rapportert om i sine nyhetsmedier eller på sosiale medier.
Vi er også kjent med at Hamas forsøker å innføre en prosedyre for siling, som i praksis vil gi dem muligheten til å svarteliste spesifikke journalister. FPA er sterkt imot en slik prosedyre”.
TV2-reporter forteller det samme
Enkelte journalister har kommet med rapporter som indikerer press fra Hamas, etter at de selv har forlatt Gaza.
TV2s reporter Pål T. Jørgensen har også bidratt til å bekrefte dette bildet, gjennom at han rapporterte følgende:
– Det er helt greie arbeidsforhold her, men det er flere utenlandske journalister som har blitt kastet ut av Gaza fordi Hamas ikke liker det de har skrevet eller sagt. Vi har fått streng beskjed om at dersom vi filmer at Hamas fyrer av raketter eller at de skyter, så får vi alvorlige problemer og blir utvist fra Gaza.
Fagbladet Journalisten skriver at andre norske journalister, som Fredrik Græsvik og Sidsel Wold, nekter for å ha opplevd noe slikt press.
Aftenpostens Jørgen Lohne forteller at han har opplevd føringer i den forstand at den lokale medhjelperen hans i arbeidet noen ganger har rådet ham til å avstå fra sine reportasjeplaner fordi han har ment ideene ville være for farlige å gjennomføre, og at dette da har blitt etterkommet.
