Meir Kahane var en amerikansk-israelsk rabbiner. Hans Kach-parti ble forbudt i Israel fordi det var rasistisk.
Han gikk inn for å kaste araberne ut av Israel, Judea og Samaria (Vestbredden). (Partiets emblem var en knyttneve med påskriften Kach, som betyr «slik».) Kahane ble myrdet i New York i 1990 av en muslimsk ekstremist.
Elli Wohlgelernter i Jerusalem Post har sett på hvordan det står til med arven etter ham. Her er, fritt gjengitt, noen punkter fra hennes artikkel, skrevet i november.
Etter at artikkelen ble skrevet, er Binymin Zeev Kahane (som er omtalt nedenfor) drept i et terror-angrep. Kona ble også drept, og 5 av deres 6 barn ble skadet. Artikkelen er ellers slik den ble skrevet i november.
«Kahane hadde rett»
I november ble to plakater slått opp en rekke steder i Jerusalem. På den ene stod det at hans støttespillere ville organisere en gudstjeneste for å minnes 10-års-dagen for mordet. De hadde fått leie rom i et kongress-senter. Men etter protester avlyste senteret gudstjenesten. Den fant da sted på en åpen plass i nærheten.
På den andre plakaten stod det: «Kahane hadde rett». Budskapet skulle tydeligvis være at den nåværende intifadaen viser at det ikke blir fred før araberne blir kastet ut. Om dagens situasjon vil føre til en oppblomstring av disse synspunktene, får utviklingen vise.
Kjernen i hans tilhengerskare utgjør noen få tusen. Men det er nok mange flere som beundrer og har sympati for mange av hans ideer. Forbudet mot Kach-partiet gjør at de ikke kan organisere seg til et lovlig parti.
Kahane satt i Knesset i en periode, fra 1984 til 1988. Men i 1989 nedla Høyesterett forbud mot hans parti fordi den ble bedømt som en rasistisk organisasjon. I 1996 ble både Kach og en oppfølgingsgruppe, Kahane Chai (Kahane lever) forbudt som terrorist-organisasjoner.
I dag
Ze’ev Kahane er Meir Kahanes sønn og ideologiske arvtaker. Han sier at det nå ikke er noen bevegelse. Men han underviser i ideologi. Han leder ikke noe. «Bevegelsen er ulovlig, og PLO er lovlig,» sier han. «I Torahen (det gamle testamentet) står alt som vil skje hvis vi ikke følger Guds vi, hvis vi ikke fordriver ikke-jødene. Det er akkurat det som skjer i dag.»
Slike utsagn får mange israelere til å grøsse. Det er stor frykt for at den slags holdninger skal bli utbredt i det israelske samfunnet. Men professor Avi Ravitsky ved Det hebraiske universitetet, som er en ekspert på messianske grupper og har skrevet om Kahanismen, tror ikke at denne bevegelsen vil få noen nevneverdig innflytelse i israelsk politikk. «De er ubetydelige, helt i periferien,» sier han.
Det betyr naturligvis ikke at de ikke kan være farlige. Vi har sett at det ikke skal mer enn en mann til for å drepe en statsminister, f. eks. Men sosiologisk har de liten betydning i det israelske samfunnet.
Man finner i dag Kahanes tilhengere i bosetningen Tapuah i Samaria, den jødiske bosetningen i Hebron og i Kiryat Arba like ved Hebron. Der kan en finne Meir Kahanes park like ved gravstedet hvor Baruch Goldstein ligger. Det var mannen som i 1994 gjennomførte en massakre på muslimer i Makpelahulen, hvor Abraham ligger begravet (1Mos 23:17).
Andre bevegelser
Det finnes høyreorienterte bevegelser i Israel som har synspunkter som ligner. Men de passer på å markere avstand til Kahanes bevegelse.
Gush Emunim er en bosetter-bevegelse. Den forakter kahanistene, ifølge professor Ravitsky. Gush Emunim vil bosette jøder i Det hellige landet. Hvis araberne godtar det, er det fint. Konflikt blir det bare i den grad araberne kjemper mot. For Kahan, derimot, var selve målet å kaste araberne ut.
Moledet er et parti som er representert i Knesset, selv om mange synes at det ligner vel mye på Kahanes parti. som et element i Nasjonal Union. De går inn for å «forflytte» palestinerne. De sier at det skal skje frivillig, altså ved at palestinerne får et økonomisk tilbud de finner ikke å kunne avslå. Hvordan det skal kunne skje i praksis, er ikke lett å forklare.
Benny Elon, som sitter i Knesset for dette partiet, sier at det ikke ville ha vært plass til Kahane der. Kahane var anti-demokratisk, han mente at en jødisk stat ikke kunne forenes med demokrati. Men Moledet er et demokratisk parti.
De sovjetiske jødene
Men ett særlig punkt skal Kahane ha ære for, ifølge Elon: Han var den første som virkelig ble en talsmann for de sovjetiske jødene. Det var mens han ennå bodde i USA. Han organiserte store demonstrasjoner, og hjalp sterkt til å sette saken på den internasjonale, politiske dagsordenen. Han ble til og med innkalt til det amerikanske utenriksdepartementet, og ble beskyldt for å skape problemer for forholdet til Sovjetunionen.
Det var Kahanes filosofi for jødene i Russland og alle andre jøder: Jøder kan gå med løftet hode, være stolte. Og når det kommer en antisemitt, løper du ikke av gårde. Du slår tilbake, hardt.
Nedtur
Tidligere tilhengere hevder at da Kahane kom inn i israelsk politikk, begynte det å gå nedover. Han forstod ikke helt forholdene i Israel. Det han sa, ble mer og mer irrelevant og upassende. Dessuten var han ikke flink til å organisere sin bevegelse. Og så ble han mer og mer opptatt med den ene saken: Å få araberne ut. Stadig flere mente at han gikk for langt.
Men Naomi Chazan, som sitter i Knesset for Meretz (Israels «SV»), sier at noe av Kahanes tankegang (i mindre ekstrem grad) er i ferd med å trenge seg inn i andre partier, ikke minst i dagens situasjon med vold. Professor Ravitsky mener at det er overdrevet.
