Onsdag 29. januar gjenga VG
kritikk mot Trumps fredsplan fra Kjell Magne Bondevik.
– Denne såkalte fredsavtalen til Donald Trump er et diktat,
og et fullstendig dødfødt dokument, begynner den tidligere statsministeren og
utenriksministeren.
Men Bondevik tar feil. Trump har ikke lagt fram en
fredsavtale og ikke lagt fram et diktat. Trumps plan er en skisse for
hvordan det kan bli fred. Trump-planen slår fast at det er «israelere og
palestinere selv som må ta valget om å skape en varig fred i sammen». «De endelige,
spesifikke detaljene av en israelsk-palestinsk fredsavtale må bli utarbeidet direkte
mellom partene.» Trump-planen sier også: «Visjonen presenterer en pakke av kompromisser
som begge sider bør vurdere, for å bevege seg fremover og søke etter en bedre
fremtid som vil tjene begge parter og andre i regionen.»
– Dette er ingen fredsplan og kan heller aldri bli det på
basis av dette dokumentet som har innhold som palestinerne ikke er i nærheten
av å kunne akseptere, fortsetter Bondevik.
Kanskje Bondevik kan fortelle oss nøyaktig hva
palestinerne kan akseptere? Vi vet godt at de ikke kan akseptere at Israel
forblir en jødisk stat. Kan «Israel-vennen» Bondevik godta det? Vi vet godt at
PA insisterer på å betale store belønninger til menn og kvinner som er stolte
over å ha drept jødiske kvinner og barn. Kan «Israel-vennen» Bondevik godta
det? Tror Bondevik at det nåværende palestinske lederskapet vil akseptere en avtale
som hindrer dem i å fortsette krigen mot Israel, slik Trump-visjonen gjør?
– Man må kunne spørre seg om hvilke rådgivere den amerikanske
presidenten har hatt. Det er umulig å forstå hva Trump har tenkt på, og hvordan
han med troverdighet kunne legge fram noe som aldri vil kunne danne grunnlag
for videre forhandlinger, sier Bondevik.
Alle vet hvilke rådgivere den amerikanske presidenten har
hatt. Alle som har fulgt med vet også at de
brukte det første året på å avholde mange titalls møter med palestinske
forhandlere og ledere. Det er fullt ut mulig å forstå hva Trump har tenkt på,
hvis
man bare leser planen, det er formulert fyldig og med stor omtanke.
Bondevik presenterer seg selv som «venn av Israel», men sier at han «kan ikke ukritisk støtte dem i alle situasjoner». De siste årene har vi vel fra Bondevik stort sett utelukkende hørt kritikk i alle situasjoner.
Trumps skisse legger opp til en palestinsk stat på omlag 70 prosent av Vestbredden, pluss kompensasjon med landområder i Negev som utvikler bolig- og næringsområder for palestinerne på Gaza-stripen. Lederne i begge de to største israelske partiene har uttalt seg positivt til skissen. Nok en gang blir det bekreftet at Israel er klar til å dele landområdet mellom Jordan-elven og Middelhavet med en palestinsk stat, dersom det bare kan skje i forbindelse med en ekte fred.
I stedet for å se på kartene, lese planen og komme med
saklig kritikk om ting som kunne være annerledes, velger Bondevik å basere sin
tilnærming på sin personlige «tro».
– Og jeg er en stor tilhenger av en palestinsk stat, men jeg
tror ikke at den såkalte fredsplanen til den amerikanske presidenten fører til
en levedyktig stat for palestinerne. Det er trist, sier Kjell Magne Bondevik.
Det finnes titalls levedyktige stater som har mye dårligere økonomi enn palestinerne og mye dårligere utdanning. Det finnes en rekke stater som har mindre areal. Det finnes en mengde land som har enklaver av andre land i seg. Det finnes en mengde land som er demilitariserte. Det finnes en mengde levedyktige stater som ikke får tilbud om økonomiske investeringer på 400 milliarder kroner. Bondeviks personlige tro hadde ikke vært en hindring for en palestinsk stats levedyktighet, dersom bare palestinske ledere hadde hatt vilje til å avslutte krigen mot Israel og godta en jødisk stat som nabo.
Den tidligere KrF-lederen forteller til VG at Yasser Arafat
avviste Bill Clintons fredsplan.
– Det tilbudet palestinerne sa nei til, var kanskje det beste de kunne få, sier Bondevik. Indeed. Og så lenge palestinerne har europeiske og norske venner som oppildner dem til å avvise Trumps plan og dermed også forhandlinger, vil de fortsette å få dårligere og dårligere tilbud. En dag vil de kunne oppleve at de aldri får sin egen stat.
