Arbeidsprogrammet ble vedtatt på Palestinakomiteens 36. landsmøte 17.–19. april 2026 og skal styre organisasjonens arbeid de neste to årene.
Krigen «startet» uten Hamas
Programmet vier en hel side til «Situasjonen i Palestina våren 2026». Der beskrives det som skjer i Gaza som et «folkemord» og «Israels massedrap på sivile» som ifølge dokumentet har pågått «siden oktober 2023».
Det programmet ikke nevner, er hva som skjedde i oktober 2023: Krigen startet da terrorgruppen Hamas angrep Israel 7. oktober 2023, drepte rundt 1200 mennesker og bortførte 251 gisler til Gaza – det dødeligste angrepet mot jøder siden Holocaust. Verken Hamas, angrepet eller gislene er nevnt ett eneste sted i det fem sider lange dokumentet.
I stedet krever Palestinakomiteen at «Norge går inn for en uavhengig og upartisk gransking av hendelsene rundt 7. oktober». Kravet sier ikke hvilke konkrete hendelser som skal granskes, hvem organisasjonen mener har ansvaret, eller hvorfor en ny gransking er nødvendig.
I organisasjonens prinsipprogram, vedtatt på landsmøtet i 2022 og fortsatt publisert på Palestinakomiteens nettsider, omtales Hamas direkte. I et avsnitt om Hamas’ valgseier i 2006 og konflikten med Fatah skriver Palestinakomiteen: «Vi stør det palestinske folket og deira rett til å velje sine eigne leiarar, og vi tek avstand frå USA, Israel og Vesten si stempling av den demokratisk valde leiinga som terroristar.»
Vil bekjempe «terrorstempling»
Blant de prioriterte målene i arbeidsprogrammet er å «jobbe aktivt i den offentlige debatten for å kjempe mot terrorstempling av den legitime palestinske motstandskampen».
Organisasjonen slår også fast at den står «fast på prinsippet om at folk har rett til å gjøre motstand mot okkupasjon innenfor rammene av folkeretten».
Hva «motstand» omfatter, presiseres i prinsipprogrammet: «Palestinakomiteen stør det palestinske folket sin rett til væpna motstand i samsvar med folkeretten», heter det der.
To dokumenter – samme mål: én stat
Arbeidsprogrammet slår fast at «staten Israel er bygget på et rasistisk, kolonialistisk og sionistisk ideologisk grunnlag hvor palestinerne ikke har en plass». Et av organisasjonens uttalte mål er å «spre kunnskap om at Israel er en settler-kolonialistisk stat» og å bekjempe «den sionistiske ideologien».
Blant kravene til norske myndigheter er at Norge anerkjenner «at Israel er en apartheidstat og at alle som bor i det historiske Palestina skal ha like rettigheter». Formuleringen samsvarer med prinsipprogrammet, som støtter «opprettinga av ein demokratisk stat i Palestina med like rettar for alle» – altså én stat i stedet for Israel og en palestinsk stat side om side.
Arbeidsprogrammet avviser ikke uttrykkelig enhver tostatsløsning, men skriver: «Vi aksepterer ikke en tostatsløsning bestemt av vestlige ledere uten at det palestinske folkets rett til selvbestemmelse blir respektert.» Våpenhvileavtalen og fredsplanen fra høsten 2025 avfeies med at «Trumps Board of Peace legger opp til fortsatt kolonisering og tilintetgjørelse av Palestina».
Internasjonalt vil organisasjonen blant annet «samarbeide med antisionistiske jødiske organisasjoner».
Én stat – men hva med jødene?
Hvordan jødisk liv skulle sikres i én felles stat, omtaler ingen av de to dokumentene.
De områdene som i dag er under palestinsk styre, er i praksis uten jødisk befolkning. Gaza har vært uten jødiske innbyggere siden Israel evakuerte samtlige bosetninger og trakk seg ut i 2005. I de palestinske selvstyreområdene på Vestbredden bor det ingen jøder, og salg av eiendom til israelske jøder er straffbart etter palestinsk lov – med straffer som spenner fra straffarbeid til dødsstraff, ifølge Times of Israel. PA-president Mahmoud Abbas uttalte i juli 2013 at han i en endelig fredsløsning ikke vil akseptere tilstedeværelsen av en eneste israeler, sivil eller soldat, på palestinsk jord.
Den historiske erfaringen fra arabisk styre over området er entydig: Da Jordan kontrollerte Vestbredden og Øst-Jerusalem fra 1948 til 1967, ble den jødiske befolkningen fordrevet og synagogene i Jerusalems gamleby ødelagt. I tiårene etter 1948 flyktet eller ble rundt 850 000 jøder fordrevet fra de arabiske landene og Iran – jødiske samfunn med over 2000 års historie ble så godt som utslettet, ifølge en redegjørelse i det britiske parlamentet.
I ADLs globale kartlegging av antisemittiske holdninger (Global 100, gjennomført i 2024) målte Vestbredden og Gaza den høyeste andelen i verden: 97 prosent av de spurte ga uttrykk for antisemittiske holdninger. Grusomhetene under Hamas-angrepet 7. oktober 2023 – massedrap på sivile, seksualisert vold og bortføring av spedbarn og eldre – ble dokumentert av angriperne selv.
Arbeidsprogrammet, som krever «like rettigheter» for alle i «det historiske Palestina», nevner ingen av disse forholdene.
Kaller dødsdømte terrorister «frihetskjempere»
Knesset vedtok 30. mars 2026 en lov som gjør dødsstraff til hovedregel for palestinere på Vestbredden som dømmes av militærdomstoler for terrorangrep med dødelig utfall, ifølge Times of Israel. Loven gjelder ikke tilbakevirkende og er brakt inn for israelsk høyesterett.
I omtalen av loven bruker Palestinakomiteen betegnelsen «palestinske frihetskjempere»: «Knesset har vedtatt å innføre dødsstraff for palestinske frihetskjempere», heter det i arbeidsprogrammet.
Blander ekspertuttalelser, FN-gransking og domstolsbehandling
Programmet hevder at «verdens ledende eksperter på folkemord, samt FNs uavhengige granskingskommisjon har konstatert at Israel er skyldig i folkemord», og at ICJ «startet i januar 2024 etterforskning av Israel».
Programmet slår her sammen tre forhold med svært ulik rettslig status: uttalelser fra enkelteksperter, konklusjonen til en FN-oppnevnt granskingskommisjon og den pågående saken i Den internasjonale domstolen (ICJ). ICJ driver ikke etterforskning slik en straffedomstol gjør – den avgjør tvister mellom stater på grunnlag av bevisene partene selv legger frem. Sør-Afrika anla i desember 2023 sak mot Israel etter folkemordkonvensjonen, og domstolen har ikke avgjort om Israel har brutt konvensjonen. Saken er fortsatt under skriftlig behandling. ICJs foreløpige kjennelser i saken er gjentatte ganger blitt feiltolket i norske medier. FNs granskingskommisjon, som i september 2025 konkluderte med at Israel har begått folkemord, er et undersøkelsesorgan uten domsmyndighet, og konklusjonen er avvist av Israel.
Programmet gjengir også påstanden om at «israelske ledere har uttalt at palestinere er menneskelige dyr». Daværende forsvarsminister Yoav Gallant sa ikke at «palestinere er menneskelige dyr». Han sa 9. oktober 2023 at Israel kjempet mot «menneskelige dyr», og omtalte i en uttalelse til israelske soldater fienden som «Gazas IS». Palestinakomiteen gjengir dermed en omstridt fortolkning av uttalelsen som om det var et direkte sitat om palestinere som folk.
Boikottkrav og medlemsmål
Programmet inneholder en omfattende liste med krav til norske myndigheter, blant annet at Norge slutter seg til Sør-Afrikas sak i ICJ, innfører «toveis våpenembargo», avslutter handelsavtalen med Israel, innfører «lovforbud mot handel med og investeringer i israelske selskaper» og at Oljefondet trekker seg ut av «alle israelske selskaper».
Organisasjonen vil også kreve «komplett institusjonell akademisk boikott av Israel», idrettsboikott og kulturell boikott, og har som mål at kampanjen «Apartheidfrie soner» skal nå 2000 soner.
Palestinakomiteen setter seg dessuten som mål å verve nye medlemmer slik at organisasjonen når «18 000 medlemmer innen neste landsmøte».
