I dag ligger store deler av Gazastripen i ruiner, etter krigen som terrorgruppen Hamas startet ved invasjonen av det sørlige Israel 7. oktober 2023.
Men også før 7. oktober-massakren og den påfølgende krigen mellom Israel og Hamas ble Gaza omtalt som nærmest ulevelig i avisspaltene og i TV-innslag.
Gaza ble blant annet ofte omtalt som «verdens største utendørs fengsel» og ord som «konsentrasjonsleir» var heller ikke en uvanlig beskrivelse. I 2020 ble Gaza beskrevet som «en ubeboelig konsentrasjonsleir» i Stavanger Aftenblad av Ingebreth Forus i Palestinakomiteen.
Jan Egeland i Flyktninghjelpen omtalte Gaza som «ulevelig». Det samme gjorde Norsk Folkehjelp. Også Kirkens Nødhjelp advarte om at Gaza var nær ved å bli ubeboelig. Syvert Fossdal i Fellesforbundet sammenlignet Gaza med Warszawaghettoen. Eksemplene var utallige i alle slags medier.
Likevel gjorde mediene aldri noe for å ettergå disse påstandene.
Både i 2012 og 2015 gikk FN ut og advarte om at Gaza ville være ulevelig innen 2020. Dette ble blåst stort opp i de norskene mediene, inkludert NRK.
Les MIFFs faktasjekk om påstanden fra 2020.
Dette var altså lenge før tusenvis av Hamas-terrorister stormet inn i Israel for å massakrere, noe som førte til krigen som har lagt Gaza i ruiner i dag.
De fleste artikler og TV-innslag fra Gazastripen ble også før 7. oktober 2023 illustrert med ruiner, fattigdom og generelt dårlige kår. At det også fantes en annen side av Gaza ble sjeldent eller aldri nevnt. Dette var dette MIFF påpekte i foredraget «Den andre siden av Gazastripen». Her ble det påpekt at mange i Gaza faktisk levde gode liv. Det foredraget kan du se lenger ned i denne artikkelen.

Men nå som store deler av Gaza faktisk ligger i ruiner har narrativet snudd. Nå fortelles det plutselig om hvor flott Gazastripen var før krigen brøt ut – slik MIFFs foredrag viste. Mange på Gazastripen har lagt ut bilder og videoer av hvordan livet var tidligere, hvor mange påpeker at livet på Gaza var godt.
Nå har denne trenden også nådd Marienlyst. På Dagsrevyen søndag 15. november hadde NRK et innslag med tidligere Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold, som fant frem gamle arkivklipp de hadde filmet fra Gazastripen. Her ble det vist videoer av hvordan livet på Gaza tidligere hadde vært.
– Her har vi noen klipp om det gode liv i Gaza, sier Wold innledningsvis.
Det gode liv i Gaza altså. Dette var totalt annerledes enn den fremstillingen man fikk av Gazastripen på NRK før 7. oktober 2023. I et av klippene som ble vist på Dagsrevyen ser man Gaza by filmet med en drone i 2022.
Videoen viser at Gaza slettes ikke var noen «konsentrasjonsleir».
– Alltid travle gater og yrende liv, i en by der 700.000 mennesker levde, sier Wold i innslaget. I et annet klipp ser man mennesker som hygger seg.
– Her filmet vi det gode livet i Gaza. Vi traff palestinere som ofte kom til det populære Al Deira-hotellet for å ta seg en blås eller feire bursdager og bryllup. På stranden nedenfor nøt folk livet under parasoller, sier Wold.
Folk nøt altså livet på Gazastripen tidligere. Slike beskrivelser av livet i Gaza hørte vi lite av fra Wold eller andre i norske medier tidligere.
– Nå ligger møtestedet i ruiner, sier hun videre. Hvorfor det ligger i ruiner sier hun ingenting om. For verken Hamas eller 7. oktober-massakren blir nevnt i det hele tatt. Det er nesten som om Gazastripen nå ligger i ruiner helt uten grunn.

Hvorfor er det viktig å trekke dette frem i dag – når situasjonen faktisk er ulevelig for mange i Gaza? Jo, fordi det viser hvordan mediene tegnet et skjevt bilde av livet i Gaza før 7. oktober 2023. Og dette ble brukt som en slags forklaring på hvorfor den brutale 7. oktober-massakren skjedde.
Det skjer for eksempel i programmet «Urix x Annika» på NRK, hvor Annika Momrak reiser rundt til ulike konflikter verden over. Et av programmene handler om «Israel og Palestina». Der møter Momrak NRKs nåværende Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal, som tar henne imot i Israel.
I programmet sier Wolasmal at Gazastripen ble omtalt som «verdens største utendørs fengsel» og trekker frem at området den 6. oktober 2023 – altså dagen før massakren – var en «trykkoker» som bare ventet på å eksplodere.
– Ifølge FN skjedde ikke 7. oktober-massakren i et vakuum. Realiteten var at 6. oktober 2023 var Gaza beskrevet som verdens største utendørs fengsel. Gaza var en trykkoker 6. oktober og 7. oktober eksploderte det, sier Wolasmal.
Det var altså ikke så overraskende at 7. oktober skjedde, ifølge Wolasmal.

Men var virkelig Gaza en trykkoker som bare ventet på å eksplodere? Innslaget til Wold forteller en helt annen historie. Dessuten var de økonomiske og sosiale forholdene på Gaza bedre enn på veldig lenge i forkant av massakren.
Rekordmange hadde arbeidstillatelse i Israel og grenseovergangen mot Egypt var i 2022 åpen i 245 dager. Totalt var det 2,8 millioner passeringer ved denne grensen det året. I hvilket fengsel er portene åpne store deler av året?
Hadde Gaza vært en trykkoker som bare ventet på å eksplodere, slik Wolasmal beskriver det, så hadde neppe 7. oktober-massakren kommet så overraskende på israelske sikkerhetstjenester. Men det var nettopp fordi forholdene på Gaza hadde blitt så mye bedre at Hamas klarte å skape et overraskelsesmoment.
Israel hadde latt seg forlede til å tro at ved å forbedre forholdene på Gaza, så ville de mest radikale kreftene marginaliseres. Det var en kostbar feilvurdering.
Se MIFFs foredrag «Den andre siden av Gaza» fra november 2020:









