NB! Mindre enn 100 ledige billetter til Gamle Logen onsdag

Det vil sannsynligvis IKKE bli anledning til å kjøpe billetter ved inngangen.

Bestill din billett på forhånd nå!

Et representativt utvalg på 1.522 personer deltok i undersøkelsen til HL-senteret.
Et representativt utvalg på 1.522 personer deltok i undersøkelsen til HL-senteret.

Mer kunnskap om norsk antisemittisme

12,5 prosent av den norske befolkningen har "utpregede fordommer mot jøder", konkluderer forskerne som overlever sin rapport om antisemittisme til regjeringen i dag. Les sammendraget av rapporten her.

Onsdag 29. november kl. 18.00-20.30 blir det stor solidaritetskveld med ofrene og gislene etter 7. oktober-massakren i Gamle Logen (Grev Wedels plass 2) i Oslo. Ta med venner og familie for å vise din solidaritet!

Se program og bestill billetter her

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1400 israelere ble drept, 240 kidnappet og over 4.800 skadet. Flere er fortsatt savnet.

Iran og Hizbollah truer også Israel med 150.000 raketter i Sør-Libanon. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Omkring 1500 terrorister deltok i massakrene på israelske sivile 7. oktober. Allerede denne første måneden kommer en belønning på 20.000 kroner til deres etterlatte, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1400, og fortsetter å vokse. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Et ukjent antall israelere og andre utenlandske statsborgere, over 200, er tatt som gisler av Hamas.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.400 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i dagene og ukene fremover er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler

Vis din støtte til Israels folk ved å bli medlem av MIFF nå!

For å gi en gave til MIFFs arbeid: Vipps 39881 | Send SMS med kodeordet GAVE + beløp til 1948. Standard: 250 kroner.

Kom på lokale MIFF-møter og den nasjonale konferansen MIFF Forum på Sola 11.-12. november

15. oktober arrangerte MIFF og tolv andre en stor støttemarkering for Israel utenfor Stortinget. Se og hør alle talene. Les MIFFs taler

MIFFs nye bok Venstresidens isfront mot Israel viser hva som blir den katastrofale konsekvensen dersom LOs politikk får gjennomslag: Den eneste jødiske staten i verden vil forsvinne, og dermed også den eneste nødhavn for jøder på flukt fra antisemittisme. Klikk her for å bestille boken

«Negative holdninger til jøder ble ofte forklart med Israels rolle i Midtøsten-konflikten og hadde nesten aldri konkrete referanser til det norske samfunnet. Derimot inneholdt kommentarene tidvis stereotypiske forestillinger om jøder, eller anførte slike fordommer som årsak til negative holdninger hos andre,» skriver forskerne Christhard Hoffmann, Øivind Kopperud og Vibeke Moe i sitt sammendrag av rapporten.

Rapporten Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter er svært omfattende, og inneholder mye interessant materiale. Se hele rapporten fra HL-senteret, PDF-fil.

 

Sammendrag

Her gjengir vi sammendraget av rapporten i sin helhet.

Denne rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse som HL-senteret har gjennomført om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Datainnsamlingen ble foretatt i november 2011 av TNS Gallup. Det var 1522 respondenter som deltok i undersøkelsen.

Resultatene viser at stereotypiske forestillinger om jøder eksisterer i det norske samfunnet. Samlet sett har 12,5 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot jøder. I europeisk sammenheng er utbredelsen av antisemittiske forestillinger dermed relativt liten i Norge, på nivå med Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige. Enkelte antisemittiske forestillinger er imidlertid sterkere til stede i den norske befolkningen. Hele 19 prosent av respondentene støtter for eksempel påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» og 26 prosent mener det er riktig at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

Antisemittisme kan også måles gjennom negative følelser og sosial distanse. Undersøkelsen viser at 9,7 prosent av respondentene føler antipati mot jøder, mens 8 prosent av befolkningen ikke vil ha jøder som nabo eller i vennekretsen. Sett under ett har de tre dimensjonene som er benyttet for å måle negative holdninger til jøder noe lavere forekomst hos kvinner, yngre personer og de med høyere utdannelse enn de har hos menn, eldre og de med lav utdannelse.

 

Holdninger til andre minoriteter

Respondentene ble også spurt om sine holdninger til innvandrere og mennesker av andre nasjonaliteter og religioner. Resultatene viser større grad av sosial distanse til de fleste andre grupper enn til jøder. Befolkningen er mest negativ til kontakt med muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere). Samtidig er det slik at de som har de sterkeste antisemittiske holdningene også er mest avvisende mot andre grupper. Dette er særlig tydelig når vi ser på holdninger til muslimer, somaliere og romfolk. 76 prosent av de som viser sosial distanse til jøder avviser også muslimer. Antisemittiske holdninger er også mer vanlig blant de respondentene som nærer sterk skepsis mot innvandrere. Disse tendensene har også blitt observert i andre europeiske land.

Det var langt flere respondenter som mente at negative holdninger til muslimer er et utbredt fenomen i Norge enn det var respondenter som mente at negative holdninger til jøder er det. I sine utdypninger av hva de mente var årsaken til dette, knyttet respondentene ofte negative syn på muslimer til spesifikke samfunnsproblemer i det multikulturelle Norge. Negative holdninger til jøder ble ofte forklart med Israels rolle i Midtøsten-konflikten og hadde nesten aldri konkrete referanser til det norske samfunnet. Derimot inneholdt kommentarene tidvis stereotypiske forestillinger om jøder, eller anførte slike fordommer som årsak til negative holdninger hos andre.

 

Holocaust

Det er stor konsensus i den norske befolkningen om at undervisning om Holocaust er viktig. Nesten alle er enige i at ungdom bør lære om de norske jødenes skjebne under andre verdenskrig og tre av fire gir som begrunnelse at det er en viktig del av norsk historie. Et klart flertall mener også at jøder i dag er i sin fulle rett til å minne verdenssamfunnet om hva som skjedde under andre verdenskrig. Samtidig avviser et like stort flertall at det på bakgrunn av denne historien kan kreves noen spesiell behandling av Israel. Holocaust blir heller brukt mot Israel, og delvis mot jøder mer generelt. Nesten to tredjedeler av respondentene støtter utsagnet «Jeg er skuffet over måten jødene, med sin spesielle historie, behandler palestinerne», og 38 prosent likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig. En av fire mener at jøder i dag utnytter minnet om Holocaust til sin egen fordel. Det er også forholdsvis mange (12 prosent) som gir jødene selv skylden for at de er blitt forfulgt. I Sverige er tilsvarende tall 2 prosent, i Tyskland 10 prosent. Holdningene til Holocaust i den norske befolkningen er altså sammensatt: inkludering av jødenes skjebne under andre verdenskrig i norsk historieformidling og i undervisningsopplegg på den ene side – og tilbakevisning av at Holocaust gir grunnlag for spesielle hensyn overfor Israel og jøder i samtiden på den annen.

 

Midtøsten

I hvilken grad henger holdninger til den israelsk-palestinske konflikten sammen med den norske befolkningens holdninger til jøder? For å besvare dette spørsmålet har undersøkelsen også kartlagt holdningene til Midtøsten-konflikten. Mens omtrent halvparten av respondentene ikke tar standpunkt i konflikten, er det 13 prosent som støtter Israel og 38 prosent som støtter palestinerne. Meningsspekteret rundt konflikten kan inndeles i tre grupper: pro-israelsk, pro-palestinsk/Israel-kritisk og anti-israelsk. De dominerende pro-palestinske og Israel-kritiske holdningene er ofte knyttet til en følelse av skuffelse over Israel. 29 prosent sier at deres syn på Israel har endret seg i negativ retning (og bare to i positiv retning), et syn som er sterkere utbredt blant menn, eldre og høyt utdannete. En nærmere analyse viser en klar sammenheng mellom antisemittisme og oppfatninger om Midtøsten-konflikten: De som viser antisemittiske holdninger støtter hyppigere anti-israelske og er uenige i pro-israelske påstander. Men dette betyr ikke at alle som støtter sterkt anti-israelske påstander er motivert av antisemittisme. Analysen viser at halvparten av dem som gir full støtte til slike radikale posisjoner overhodet ikke viser antisemittiske holdninger. Dette gjelder i enda høyere grad for dem som støtter en mer moderat pro-palestinsk posisjon. Her viser 75 prosent ingen antisemittiske holdninger og 15 prosent bare moderate. Sammenhengen mellom antisemittiske og anti-israelske holdninger er altså mer kompleks enn en ofte polarisert offentlig debatt iblant vil ha det til.

 

Anbefalinger

Her gjengir vi anbefalingene i rapporten i sin helhet.

  1. Styrke kunnskapen om jødisk historie, antisemittisme og fordommer mot andre minoriteter i skoleverket. Etablere dette som fagfelt innen universitets- og høgskolesektoren. I undervisningen bør antisemittisme behandles innen tre kontekster: (1) Som en form for rasisme og xenofobi som har klare likhetstrekk med andre former for fiendtlig gruppetenkning, (2) i sammenheng med debatter rundt Midtøsten-konflikten og (3) som et fenomen for seg selv, med en egen historie og utvikling, og der antijødiske myter og forestillinger studeres spesielt.
  2. Gjenta befolkningsundersøkelsen om holdninger til jøder minst hvert 5. år for å etablere et sammenlikningsgrunnlag og synliggjøre utviklingstrekk. Det bør også foretas tilsvarende studier av holdninger til andre minoriteter, særlig holdninger til muslimer og rom-befolkningen. I tillegg bør det foretas utdypende studier av holdninger i utvalgte grupper i samfunnet, for eksempel holdninger til jøder blant den muslimske befolkningen. Forskningen bør ta i bruk både kvantitativ og kvalitativ metode.
  3. Innføre registrering og statistikk hos politiet av hatkriminalitet motivert av antisemittisme. For å få et helhetlig bilde av antisemittismens fremtredelsesformer i det norske samfunnet, må også antisemittiske overgrep kartlegges.
  4. Dokumentere erfaringer med antisemittisme blant den jødiske minoriteten i Norge. Erfaringsnære fremstillinger av jøders egne opplevelser er en viktig del av et helhetsbilde av hvordan antisemittisme gir seg utslag i samtiden.

 

Kom til støttemarkering for Israel 29. november

Hillel Neuer fra UN Watch holder hovedtalen. Vakker musikk.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 12.500 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Siste artikler fra MIFF

Aktuelt etter 7. oktober-massakren

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart