KOMMENTAR: Mitt første møte med Ajax Amsterdam-fansens jødiske identitet kom da jeg fulgte dem i Champions League-sendingene på TV3 på 1990-tallet. På tribunene hang det israelske flagg og supporterne sang den jødiske folketonen «Have Nagila». Jeg synes det var fryktelig merkelig, med tanke på at Ajax da var en av de beste fotballklubbene i verden.
Jeg spurte min far, som satt ved siden av meg, hva dette fenomenet var. Han prøvde å forklare meg at Ajax har en historisk tilknytning til det jødiske nabolaget i Amsterdam. På 1930-tallet lå nemlig lagets hjemmebane her. Noen spørsmål har jeg imidlertid sittet inne med siden: Hvor dypt sitter denne jødiske identiteten i blodet til supporterne? Er det en reel hyllest av det jødiske, eller er det egentlig bare avskyelig ironi?
Forsterket identitet
Selv om svært få av Ajax’ supportere er jøder, har de helt siden 1930-tallet kalt seg for «superjøder» og hatt det jødiske som en helt sentral del av fankulturen i klubben. Denne identiteten forsterket seg fra 1980-tallet av, da de store rivalene til Ajax begynte å spre antisemittiske slagord under kampene. Her er et eksempel på et slikt slagord fra den største rivalen, Feyenoord. Hooligan-slossingen mellom supporterne har blitt så ekstrem at det ikke er lov med bortesupportere på tribunene når disse to møtes:
Ssssssssssssssssssssss… (lyden av gass)
Vi jakter på jøder!
Der er Ajax-toget til Auschwitz!
Sieg! Sieg! Sieg!
Saksøkt
Faktisk har Ajax nylig blitt saksøkt av en nederlandsk organisasjon kalt BAN, som arbeider mot den ekstreme rasismen i nederlandsk fotball. Ifølge BAN har Ajax nesten ingen jødiske fans og ingen jødiske røtter. De hevder at deres pro-jødiske sanger utløser «rasehat». Men er dette en argumentasjon på linje med den jødene har fått høre i 2000 år? At de selv – uten grunn – har skyld i folks hat mot dem?
Misfornøyd klubb
Det er i det minste tydelig at klubben selv ønsker å kvitte seg med sitt stempel, som supporterne mer eller mindre har påført dem.
– Ajax er en klubb med et mindre antall jødiske medlemmer og supportere. Det er ikke mye jødisk med Ajax. Klubbens image er jødisk og supporterne kaller seg selv for jøder, men de er ikke mer jødiske enn jeg er kinesisk, sier klubbformann Uri Colonel.
Sportsjournalist Simon Kuper forklarer at den økende antisemittiske hetsingen i løpet av de siste tiårene mot Ajax, har forsterket tilknytningen til det jødiske som supporterne føler:
– Ajax-fansen svarte med å bære merkelappen [jøde] med stolthet: Dersom dere ønsker å kalle oss jøder, så er det fint for oss.
Formann Colonel har som jøde blandede følelser overfor denne identiteten supporterne har tatt på seg. Det tok mange år før han forstod at den jødiske identiteten ikke var så uskyldig som den virker, har han tidligere sagt.
– Jeg skal innrømme at jeg har fått et «kick» av det før. Det plager meg ikke det minste at Ajax’ supportere roper «Vi er jøder» når de ganske åpenbart ikke er det. Men det bringer fram følelser hos de rivaliserende supporterne som jeg mener er totalt uakseptable. Derfor mener jeg at det beste er at alt dette stanser, mener han.
Gyldige argumenter?
Også Colonel selv argumenterer på sett og vis på samme måte som BAN: Det at Ajax’ supportere kaller seg jøder er i seg selv ikke antisemittisk. Men det bringer fram hat hos motstandernes «12. menn». Igjen må en spørre seg: Er det Ajax-fansens skyld at rivaliserende supportere kjenner hat mot det som er jødisk? For å trekke en parallell som mange lesere nok allerede har gjort i sitt hode: Var da jødene i Middelalderens Europa selv skyld i at verden rundt dem hatet dem, fordi de ikke fornektet sin identitet?
Den nederlandske sjefsrabbineren Binyomin Jacobs har fortalt at han en gang satt på et tog fullt av Feyenoord-supportere, som begynte å skrike til ham «Jøder til gasskamrene!» Utifra Colonels og BANs logikk burde tilsynelatende også Jacobs fornektet sin identitet, for å ikke «provosere» supporterne unødvendig.
Hooligans
Det er likevel en avgjørende forskjell som skiller Ajax-supporterne, jødene under Middelalderen og rabbiner Jacobs fra hverandre. Fansen er ikke noe bedre selv, enn sine tydelig antijødiske rivalmotstandere. I motsetning til Jacobs og Middelalder-jødene bidrar de selv til å øke hatet mot seg.
Under en bortekamp mot et tysk lag i Champions League i 2004, skal Ajax-fansen ha skrevet på et stort banner at «Jødene tar hevn for 40-45». En tydelig henvisning til Holocaust. Colonel forklarer at den jødiske identiteten til supporterne har mye mer med hooliganisme å gjøre, enn stolthet over å identifisere seg med det jødiske.
– Mange jøder over hele verden tror at Ajax-fansen er stolt av å kalle seg jøder, mens det egentlig er en form for hooliganisme.
Orker ikke gå på kamp
Jødiske Ajax-fans klager også over at de ikke føler seg komfortable med den måten den jødiske identiteten til klubbens supportere blir brukt. Det har ført til at mange av de jødiske tilhengerne har sluttet å gå på kamp. Klubben håper å kunne snu situasjonen, for å skape en atmosfære som gjør at alle Ajax-fans, også jøder, kan ta på seg drakta og delta som supporter på Amsterdam Arena.
Supporternes jødiske image er nok dermed ingen avskyelig ironi. Men det er i enda mindre grad en hyllest av det som er jødisk.