29. mai kom Holocaust-senterets forskningsrapport som avdekket mye om nordmenns holdninger til Israel og jødene. Én uke senere presenterte Det mosaiske trossamfund resultater av en intern meningsmåling og dybdeintervjuer med jøder som har opplevd antisemittiske episoder.
I kjølvannet av disse rapportene har det fulgt flere viktige kommentarer i norske medier.
Aftenposten
Åmås i Aftenposten skrev sin kommentar 6. juni.
– Knallhard, ensidig kritikk av Israels politikk gjør livet mye vanskeligere og farligere for den lille gruppen av norske jøder, skriver Åmås.
«Nesten samtlige av jødene som har besvart Det Mosaiske Trossamfunds undersøkelse mener mediedekningen av Midtøsten-konflikten er viktigste årsak til det de oppfatter som økende antisemittisme i Norge de siste ti år. Og like mange ser det slik at norske medier «ofte» eller «av og til» fordreier nyheter om Israel. Tre av fem norske jøder mener medienes Midtøsten-dekning de siste årene har gjort det vanskeligere å være jøde.»
Kultur- og debattredaktøren spør seg selv hva som er forklaringen på de antisemittiske utslagene i Norge.
«For det første: Nordmenn flest har forsvinnende liten kunnskap om alt jødisk. For det andre: Jødene har vært en suksessrikt integrert minoritet i Norge. Og gruppen er blitt ganske usynlig, blant annet fordi den er så liten, kanskje bare 1500 personer. Men de har også selv bidratt til usynlighet, som forsvarsstrategi og sikkerhetstiltak. Det er en forståelig reaksjon på høy grad av utsatthet.»
Åmås opplyser at medlemstallet i den jødiske menigheten går nedover, og at flere jødiske samfunnsdebattanter har trukket seg tilbake i det siste. «De orker ofte ikke mer av offentligheten.»
«Det pågår fortsatt en utstrakt relativisering, bagatellisering og bortforklaring av antisemittisme i Norge. Spesielt et stykke ute på venstresiden, der Palestina-aktivismen er en uhyre tung symbolsak, med null rom for nyanser og ingen evne til å se at Midtøsten-konflikten har to hovedparter.»
Morgenbladet
Morgenbladet hadde en lederartikkel med overskriften «Jødeappelsiner?» 31. mai.
Avisen påpeker som en svaket i HL-senterets undersøkelse at holdningen til jøder blant muslimer ikke er målt spesielt. De påpeker også at Frp-velgere er underrepresentert i målingen.
Viktigst av alt, er kanskje at Morgenbladet påpeker at antisemittisme er klart mest utbredt blant nordmenn med sterkest engasjement for palestinerne. Derfor er hele siste del av lederartikkelen verdt å sitere.
«Nesten alle er enige i at det er ille at norske jøder opplever trakassering og hets. Vi er også enige med dem som hevder at vi må skille mellom legitim kritikk av Israels politikk og antisemittisk demonisering. Vi tror bare ikke at det er så enkelt. Antisemittismen ligger nedfelt i tenke- og talemåter som ikke uten videre lar seg skille fra den politiske og kulturelle konteksten de opptrer i. Man behøver ikke hate jøder for å være kritisk til staten Israel. Men det hjelper å hate moderne kapitalisme og amerikansk imperialisme, som jøder også assosieres med.
Vårt Land mener på lederplass at rapporten fra Holocaustsenteret er et godt og nyansert utgangspunkt for debatt om sammenhengen mellom den sterke Israel-kritikken og jødehatet. I Aftenposten leser vi at: «Rapporten fastslår at det ikke er entydig sammenfall mellom kritikk av staten Israels politikk og antisemittiske holdninger. Analysen viser at halvparten av dem som støtter radikale, palestinskvennlige standpunkter, ikke har antisemittiske holdninger.» Jaha. Det må vel bety at 50 prosent av disse faktisk har slike holdninger? Mot 12,5 prosent i befolkningen som helhet.
Forfatteren Jostein Gaarder måtte tåle hard kritikk for det antisemittiske innholdet i kronikken «Guds utvalgte folk» i Aftenposten sommeren 2006. Gaarders mytologiske erklæringer framstår likevel som mer uskyldige enn den politiske venstresidens oppfordringer til internasjonale sanksjoner mot Israel, både økonomisk, kulturelt og akademisk.
Det må være mulig å kritisere staten Israels politikk uten å bli beskyldt for antisemittisme. Men det er mer komplisert enn vi tror. Jakten på jødeappelsiner i norske butikker er kanskje en legitim politisk aksjonsform, men den kan ramme alle jøder, særlig de sårbare minoritetene utenfor Israel.»
Karmsund Avis
Ragnar Larsen, som er tidligere ansvarlig redaktør i Haugesund Avis, trekker koblinger til antisemittismen i Europa, i et leserinnlegg publisert i Karsmundavis.no 7. juni. Den pensjonerte redaktøren nevner rasisme og fotballvold i Polen og Ukraina, trakassering av jøder og sigøynere i Ungarn og brunskjorter i Tyskland.
– Jødehatet har alltid vært høyst levende i Norge, skriver Larsen. Vi siterer hele siste del av artikkelen.
«I flere tiår forbød Grunnloven jøder å komme til Norge. Under 2. verdenskrig hadde Ukraina og Norge det til felles at begge land var okkupert av Tyskland – og at lokalbefolkningen med stor entusiasme hjalp til med å samle sammen jøder for tilintetgjørelse i tyskernes dødsmaskineri.
Det er igjen blitt helt stuerent å være rasist i Norge – såfremt jødene er målskive. Forfatteren Jostein Gaarder skrev for få år siden en aviskronikk hvor jøder ble omtalt som i Tyskland på 1930-tallet. Professor Johan Galtung skrev nylig et avisinnlegg om «jødenes makt over verden» med synspunkter helt på linje med tysk nazi-propaganda.
De ansvarlige for litteraturfestivalen SILK i Skudeneshavn har også bidratt til å legitimere rasismen ved å invitere jødehater Galtung til festivalen i høst. Slik sniker antisemittismen seg inn i miljøer som burde ha motstandsevne mot rasehat.
Norske myndigheter bidrar også til å autorisere antisemittismen ved å gi formidable pengebeløp til de i Midt-Østen som vil knuse Israel og fullbyrde det Hitlers bødler ikke rakk. Vi finner de samme holdningene også i Den norske kirke, hvor det samles inn penger for å styrke jødenes dødsfiender.
Det brune grumset vi ser øst i Europa har gode vekstvilkår også i Norge, hvor rasismen autoriseres som offisiell politikk og antisemittismen forsøkes gjort anstendig.»
