Markeringen av Krystallnatten på Haugesund Folkebibliotek, som ble arrangert av foreningen Øyo-biblioteket mandag 9. november, vakte sterke reaksjoner ved Den israelske ambassaden i Oslo. Halve markeringen ble nemlig brukt til å snakke om den Israel-kritiske boken ”Cliff Hotel. Familien Ayad vs. staten Israel”, ifølge TV Haugaland.
– Hva tenker du om det dras paralleller mellom jødeforfølgelsene i nazi-Tyskland, og det som skjer i Palestina? spør TV Haugalands journalist Elizabeth Huanca Vold.
– Det å blande inn den israelsk-palestinske konflikten, og dra paralleller til Holocaust, ser jeg på som en grov fornærmelse for minnet om ofrene, deres familier, men også mot norske jøder i dag. Det er rett og slett noe som ikke burde ha blitt gjort. Dette er så absurd at det ikke fortjener en detaljrik forklaring, svarer ambassadør Raphael Schutz.
Ville ”lære av historien”
Det er ikke første gang en Krystallnatt-markering misbrukes til Israel-kritiske formål. Den israelske ambassaden erfarer at norske jøder ofte ikke ønsker å delta i arrangementene som holdes. Overfor TV Haugaland nevner Schutz som eksempel markeringen i Bergen i 2012, der sokneprest Tom Sverre Tomren ble nektet av arrangementskomiteen å delta i fakkeltoget med håndparolen ”Nei til jødehat”.
Alf Aronsen fra Øyo-biblioteket var ansvarlig for arrangementet. Allerede den samme kvelden som arrangementet ble avholdt, stilte TV Haugaland ham spørsmål om hvorfor de ville sette fokus på ”Israels okkupasjonspolitikk” på en ”markering av Krystallnatten og jødeforfølgelsene”. Aronsen svarte:
– En stiller spørsmålet; har vi ikke lært av historien? Boken ”Cliff hotel. Familien Ayad vs. staten Israel” trekker paralleller opp mot det som skjer i vår samtid. Vi snakker ikke spesifikt om Krystallnatten, men mener det er viktig å ha arrangement som dette på den type historiske datoer for å kunne ta lærdom av historien.
Antisemittisk kobling
Det å sammenligne dagens israelske politikk med nazistenes, er ikke å betrakte som legitim kritikk av Israel, men som et uttrykk for antisemittisme. Det forteller en faglig anerkjent arbeidsdefinisjon av antisemittisme, som blant annet har vært brukt av EUs menneskerettighetsbyrå (FRA), og som er gjeldende også hos det amerikanske utenriksdepartementet.
Definisjonen av begrepet antisemittisme er: ”En viss oppfatning av jøder, som kan bli uttrykt som hat mot jøder. Retoriske og fysiske manifestasjoner av antisemittisme er rettet mot jødiske eller ikke-jødiske individer og/eller deres eiendom, mot jødiske samfunns institusjoner og religiøse fasiliteter.”
Det blir presisert at noen manifestasjoner av antisemittisme kan være uttrykt mot staten Israel, som da blir sett på som ”jødisk kollektivitet”. Ett av de konkrete eksemplene som angis er: ”Å sammenligne dagens israelske politikk med nazistenes.”
Krystallnatten
Krystallnatten er en betegnelse på natten mellom 9. og 10. november 1938 i Tyskland og Østerrike, da den nazistiske tyske regjeringen iverksatte omfattende voldshandlinger mot jøder og jødisk eiendom.
Mer enn 1.400 synagoger, bedehus, forsamlingssteder, flere tusen butikklokaler, private leiligheter og jødiske gravsteder ble rasert. Under selve pogromen den 9. november ble 91 jøder drept. Fram til slutten av november ble rundt 400 jøder drept eller drevet i døden. 10. november ble rundt 30 000 jøder pågrepet og satt i konsentrasjonsleir.
Krystallnatten markerer overgangen fra den diskrimineringen av jøder som startet med Hitlers maktovertakelse i 1933 og til en systematisk forfølgelse som bare få år senere skulle resultere i Holocaust.
Natten kalles Krystallnatten på grunn av de store mengdene glasskår fra vindusruter i de jødisk-eide butikkene som ble knust. ”Rikskrystallnatten” var propagandaordet nazistene selv brukte om hendelsen. I mange historiebøker blir navnet Novemberpogromen brukt i stedet, ifølge Store Norske Leksikon.