En ny forskningsstudie antyder at levninger funnet i en massegrav oppdaget i en middelalderbrønn i Norwich i England var ofre for et beryktet antisemittisk angrep i år 1190, skriver Times of Israel.
Studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology er basert på DNA-tester av levningene som ble oppdaget i 2004 under gravearbeidet med et nytt kjøpesenter. I 2011 antok forskere at de 17 levningene som ble funnet trolig tilhørte én jødisk familie av askenasisk opprinnelse.
Den nye studien brukte radiokarbondatering av skjelettene samt analyse av keramikk som ble funnet i brønnen for å antyde at levningene «var en del av en historisk datert episode av antisemittisk vold den 6. februar år 1190», ifølge forskerne.
Av de 17 individene som ble funnet i brønnen hadde seks av dem DNA som var godt nok bevart til å kunne testes. DNA-resultatet antydet at de hadde vært i live mellom år 1161 og 1216. Funnene indikerte også at tre av dem var søstre og at de andre sannsynligvis også var i slekt.
Massakren i 1190 mot byens jødiske befolkning ble utført av mennesker som skulle delta i det tredje korstoget. Drapene fant sted etter flere tiår med antisemittiske konspirasjonsteorier og blodanklager mot jødene.
– Jeg er glad og lettet over at 12 år etter at vi begynte å analyse levningene til disse personene, så har teknologien hjulpet oss med å forstå denne historiske drapsgåten, hvem disse menneskene var og hvorfor de ble drept, sier doktor Selina Brace, spesialist ved naturhistorisk museum i London og hovedforfatter av studien.
Forskerne i studien oppdaget også at den genetiske sammensetningen til askenasi-jøder «ble formet før 1100-tallet, tidligere enn hva man før har trodd». Forskerne sammenlignet DNA fra levningene i brønnen med prøver tatt av moderne askenasi-jøder.
– Når du studerer DNAet til mennesker som har dødd for hundrevis til tusenvis av år siden, så pleier du normalt ikke å kunne se det opp mot et levende samfunn i dag. Det har vært veldig tilfredsstillende å jobbe sammen med dette miljøet om en historie som er viktig for dem, sier professor Ian Barnes, medforfatter av studien.
Ifølge studien var dette første gang man undersøkte gammelt DNA tilknyttet et jødisk samfunn, hovedsaklig fordi jødiske lover forbyr å forstyrre menneskelige levninger. Men da man begynte å studere levningene som ble funnet i brønnen visste man ikke at de var jødiske.
– Ingen genom fra kjente jødiske individer er for øyeblikket tilgjengelig fra middelalderen eller tidligere, hovedsaklig fordi oppgraving og vitenskapelige tester av jødiske levninger er forbudt, sier forskerne.
Da man fikk de første antakelsene om at levningene tilhørte det jødiske samfunnet ble påfølgende analyser utført i samarbeid og med støtte fra Norwich Hebrew Congregation og med godkjenning fra sjefsrabbineren.
Forskerne skriver videre at funnene i studien gir ny innsikt «i en stor historisk forbrytelse, i askenasisk befolkningshistorie og i opprinnelsen til genetiske sykdommer assosiert med dagens jødiske befolkning».
Alle levningene ble begravet på nytt i 2013 på den jødiske gravplassen i Norwich. Det ble også satt opp en minneplakett om deres historie.
