Fredag 8. eller lørdag 9. desember skal sentralstyret i Norsk studentorganisasjon (NSO) ta stilling til et forslag om akademisk boikott av verdens eneste jødiske stat.
Ivrer for akademisk boikott
Et mindretall i arbeidsutvalget ønsker at NSO skal oppfordre til «institusjonell akademisk boikott av Israel».
– I all den tid Israel undertrykker den palestinske stat og befolkning, burde akademia i Norge drive institusjonell akademisk boikott av den israelske stat og dens akademiske institusjoner, skriver forslagsstiller Jonas Strisland.
Dersom NSO gjør et slikt vedtak, vil det for det første være oppfordring til en ulovlig handling. Kunnskapsminister Tora Aasland (SV) var klar til Aftenposten i 2009: «De ansatte [ved et universitet] har selv en lovfestet rett til å velge både emne og metode for sin forskning. Da kan ikke styret ved en institusjon pålegge forskerne ikke å samarbeide med forskere fra Israel eller andre land.» Det kan heller ikke en studentorganisasjon.
«Den akademiske friheten er grunnsteinen i akademia,» skriver mindretallet videre. Denne friheten vil de altså gi til alle bortsett fra «hvis et individ representerer staten Israel eller en delaktig israelsk institusjon (rektor, dekan, president), eller er rekruttert til å delta i Israels forsøk på å «re-brande» seg selv». Studentene hevder at de ikke vil boikotte «på bakgrunn av identitet, eller mening», men hvilke israelere som er kosher for dem er i beste fall uklart.
Mindretallet vil at NSO skal arbeide for at utdanningssektoren
* Boikotter akademiske arrangement arrangert, eller som er økonomisk støttet, av den israelske stat eller delaktige israelske institusjoner.
* I internasjonale akademiske organisasjoner arbeider for å hindre dem i å holde konferanser i Israel.
* Ikke inngår, og aktivt trekker seg ut av eksisterende, samarbeidsavtaler med Israelske universiteter.
* Aktivt motsetter seg tildelinger gitt av EU eller andre internasjonale organer til Israelske institutt og nekter å handle på noen som helst måte for å tilrettelegge for slike tildelinger.
De hevder også at Israel driver med «aktiv og kontinuerlig undertrykking av et helt folkeslag» og at «dette kan sammenlignes med apartheid-systemet i Sør-Afrika».
Norske studenter bør lære av områdesjefen til verdens største humanitære organisasjon som slår fast: Det er ikke apartheid verken i Israel eller på Vestbredden. De bør forstå alle ti grunner til at Israel-boikott er umoralsk og hindrer fred. De burde høre på popbandet a-has manager, som mener det «minner om en totalitær tankegang» å få noen til å boikotte Israel.
Fake news fra flertallet
Ordene til flertallet i arbeidsutvalget er ikke så mye bedre, selv om de ikke går inn for boikott.
«Forskning og meninger om den palestinske stat og okkupasjonen av den har i lang tid konsekvent blitt sabotert, lagt lokk og slått ned på. Det er farlig å heve stemmen for å belyse urettferdighet. Den palestinske stemmen er kneblet,» skriver de i sitt første avsnitt.
Israel okkuperer ikke en stat, men landområdet Vestbredden ble erobret lovlig i forsvarskrig fra Jordan i 1967. Israel har all rett til å beholde kontrollen over området inntil det kan bli avklart grenser i en avtale som gir en ekte fred.
Alle som følger med på norsk og internasjonal debatt om konflikten mellom Israel og palestinerne vil vite at forskning på og meninger om palestinernes sak er det et enormt stort overskudd av. Det er ikke farlig å heve stemmen. Det finnes vel neppe noen stat i verden som har kontrollert en til dels fiendtlig befolkning over lang tid og samtidig gitt så stor ytringsfrihet og akademisk frihet som Israel.
NSO snur saken helt på hodet. «Palestinsk utdanning har nytt godt av en bemerkelsesverdig og enestående vekst og utvikling under israelsk styre: fra ingen akademiske institusjoner i 1967 til å ha den høyeste frekvensen av universitetsutdannede i regionen i dag,» påpeker Ben Dror Yemini i boken Løgnindustrien (utgitt av MIFF i 2015).
Flertallet hevder Israel driver med «konsekvent undertrykkelse av palestinske akademikere og studenter», men de eneste eksemplene (!) de henviser til (i fotnoter) er et leserinnlegg fra en norsk student som fikk 1 måneds oppholdstillatelse i stedet for 3 og en palestiner fra Gaza som måtte vente lengre på utreisetillatelse til et britisk universitet enn det han satte pris på. Flertallet unnlater å nevne at alt tyder på at den palestinske studenten har kommet godt og vel fram.
Det prinsipielle
Hvis det var genuin og systematisk undertrykkelse av akademiske muligheter norske studenter reagerer på, hvorfor ikke da boikotte Iran på grunn av deres forbud mot at tilhengere av bahai-religionen kan få høyere utdannelse? Hva med Tyrkia, hvor studenter og akademikere er fengslet i tusenvis de siste årene?
Scholars at Risk er et internasjonalt nettsted som loggfører brudd på akademisk frihet i mange land. Det er nok ikke tilfeldig at deres oversikt over hendelser viser en lang rekke land, men at søk på Israel og palestinske områder ikke gir noen treff.
Har det slått NSO at israelere i vanlig studentalder må bruke to og tre år av sitt liv på å forsvare landet sitt fra fiender som ønsker deres ødeleggelse?
Sentralstyret i NSO må avvise forslagene til både mindretallet og flertallet i arbeidsutvalget.
Bakgrunn
Arbeidsutvalget i NSO består av Mats Johansen Beldo (leder), Anne Helene Bakke (nestleder), Jone Trovåg, Kine Nossen, Ida Austgulen og Jonas Strisland.
Resolusjonsforslagene i sin helhet. (PDF)
