Vanligvis er det klokest å sikte mot en løsning på konflikter enn å forsøke å oppnå seier. I noen konflikter er det likevel så kryssende interesser mellom partene at konflikten bare kan ende med seier til den ene og tap for den andre. Israels mål er å overleve, mens palestinernes mål er å utslette Israel. Fred forutsetter at palestinerne oppgir målet sitt – et mål de har hatt i nærmere hundre år. De kommer ikke til å oppgi det før de innser at de er dømt til å mislykkes, skrier Max Singer i en kommentarartikkel 5. august 2019. Singer er grunnlegger av Hudson Institute, og forsker ved Begin-Sadat Center for Strategic Studies ved Bar-Ilan University.
Her følger en fri oversettelse.
To kortslutninger blir ofte gjort til til begrepet «seier». Den ene er at seier alltid er sluttmålet i en krig. Den andre er at sluttmålet i en krig aldri må være seier, men alltid kompromiss, fordi en streben etter seier gjør det vanskeligere å oppnå fred.
I dagliglivet – på arbeid, hjemme og i politikken – øver vi oss på å finne måter å løse konflikter på som gjør at alle parter blir vinnere. Vi lærer oss til å avvise en tenkemåte som dreier seg om «seier» og «nederlag», fordi vi da hindres i å finne de felles målene som gjør en praktisk løsning mulig.
I krig stemmer ingen av disse antagelsene. Noen kriger kan ta slutt når den ene parten seirer. Andre kriger tar ikke slutt før begge parter godtar et kompromiss. Og noen ganger er en streben etter fred den mest effektive måten å gjøre et kompromiss mulig. Hvorvidt det er nødvendig å etterstrebe seier, er avhengig av de egentlige endemålene hos begge parter (med erkjennelsen av at hver part i en større konflikt sjelden enes).
Israelsk seier er en forutsetning for fred i Midtøsten
For å konkludere at fred mellom Israel og palestinerne forutsetter en israelsk «seier», må vi erkjenne konfliktens særtegn. Det betyr ikke at palestinernes rettigheter, interesser og ønsker bør ignoreres, ei heller at palestinerne skal ydmykes. Det betyr heller ikke at Israel skal unlate å gjøre innrømmelser overfor palestinerne. Israel er ikke alene om å ha retten på sin side.
Israels grunnleggende mål er fortsatt eksistens i hjemlandet, og palestinernes grunnleggende mål er Israel utslettelse. Dermed taper den andre siden hvis den ene seirer. Det er ingen måte for Israel å bestå i fred og samtidig bli utslettet. De to grunnleggende målene braker sammen og gjør et kompromiss umulig.
«Seier» dreier seg ikke om erklæringer og feiring. Det handler om å oppnå ens grunnleggende mål. «Nederlag» er heller ikke smisking og ydmykelse: det innebærer å oppgi ditt sentrale mål i erkjennelsen av at det ikke er mulig å oppnå det.
Palestinerne vil være beseiret når de er blitt overbevist om at Israel aldri noen gang kan ødelegges. Et slikt nederlag ville være ensbetydende med israelsk seier, og den er nødvendig for å oppnå fred. For palestinerne ville «nederlaget»– det vil si: Israels seier – føre med seg store forbedringer i tilværelsen deres.
Fred forutsetter at palestinerne forstår at de er beseiret
Dersom det som hindrer fred er palestinernes kamp for å oppnå Israels endelige utslettelse, hvilken strategi kan da benyttes for å fjerne dette hinderet og arbeide for å oppnå fred? Vi har behov for en strategi som kan få et innflytelsesrikt flertall palestinere til å oppgi målsetningen om å ødelegge Israel. Denne målsetningen står så sterkt i palestinsk historie og grunnleggende muslimsk tenkning at det er umulig å undergrave dette ønsket uten å undergrave tanken på at det er mulig å oppnå. Riktignok er det mulig å utvikle alternative målsetninger som frihet og velstand, men det palestinske samfunnet har hittil vist ytterst få tegn til at det er villig til å oppgi sitt historiske mål.
Det eneste som kan få palestinerne til å vurdere andre målsetninger, er at de blir overbevist om at det ikke er mulig å fjerne Israel – at de har tapt.
En palestiner som vil ta til orde for fordelene ved fred, kommer ingen vei så lenge tilhørerne er overbevist om at fortsatt palestinsk motstand en gang i fremtiden muligens kan overvinne Israel. Enhver som vil vinne frem med en argumentasjon om et alternativt mål, er nødt til å ta utgangspunkt i sannsynligheten for at det ikke finnes noen mulighet til å ødelegge Israel, verken nå eller i fremtiden.
Det grunnleggende hinderet for fred er det hardnakkede palestinske håpet, overbevisningen, om at det er mulig å beseire Israel trass jødenes militære styrke – enten ved hjelp av rakettene til Iran og Hizbollah, ved FNs og europeernes delegitimisering eller ved indre strid og synkende moral i Israel.
Skal man oppnå fred, må Israel først og fremst vise, klart og tydelig, at det ikke er mulig å beseire landet. Israel må handle på måter som overbeviser fiendene om at jødefolket på tross av indre strid alltid vil stå besluttsomt samlet om å beskytte hele landet. Trusselen mot Israel fra Iran/ Hizbollah må overvinnes, og andre land – særlig USA – må vise i klartekst at de anerkjenner Israel og ikke vil ta del i forsøk på å gjøre landet illegitimt.
En israelsk seier – nederlaget for palestinernes håp om seier – er den eneste veien til fred. Uten en israelsk seier vil den hundre år lange palestinske kampen for å hindre eller ødelegge den jødiske staten alltid gjøre fred umulig.
USA kan fremme en israelsk seier gjennom en sannhetskampanje
En betydningsfull del i USAs strategi for å hjelpe Israel med å oppnå den seieren som trenges for å skape fred, burde omfatte formidling av en rekke «påviselige sannheter». En slik formidling av sannheter fra Israel, USA og til sist demokratiene i Europa kan være nøkkelen til en endelig israelsk seier, fordi palestinsk politikk internt så vel som eksternt springer ut av påviselige løgner.
Vanligvis må et land stille med tropper for å få støtte fra andre land, eller i det minste bruke store pengesummer hvis det vil oppnå seier. USA kan imidlertid hjelpe Israel med å oppnå seier uten noe av dette. En betydelig del av Israels problem består i at størstedelen av diplomatiet i verden anerkjenner sentrale løgner om Israel og konflikten med palestinerne og araberverdenen. Gjennom enkel og fast formidling av sannheten kan USA gjøre slutt på løgnene som nå rår grunnen og fremme en israelsk seier. USA har en enestående mulighet til å gjøre diplomatiet oppmerksom på hvor feilaktige alle disse løgnene er.
USA kan bedre Israels posisjon i verden betydelig gjennom å understreke tre faktum så mye at det blir umulig ikke å se sannheten i dem:
- Det har aldri noen gang eksistert noe «palestinsk område». Dermed kan det heller ikke på nåværende tidspunkt finnes noe «okkupert palestinsk område.» Israel kan heller ikke ha stjålet «palestinsk land.»
- Jødiske kongedømmer fantes i store deler av det som kalles «Palestina» i hundrevis av år før islam ble til. Palestinernes oppfatning av jødefolket som europeiske kolonister som invaderer området uten noen historisk tilknytning eller rettighet, er fullstendig feilaktig.
- Det finnes ikke millioner av palestinske «flyktninger». En rettferdig fred i området betyr ikke at Israel blir presset til å ta inn så mange palestinere at landet ikke kan fortsette å eksistere som en demokratisk, jødisk stat.
Fred forutsetter tvert imot at araberverdenen sørger for at etterkommerne etter flyktningene i kjølvannet av Israels uavhengighetskrig i 1948 får bosette seg og leve normale liv i stedet for å fortsette med å behandle dem som statsløse flyktninger for å opprettholde deres status så de kan utgjøre en trussel mot Israel.
Israel har formidlet disse sannhetene, men landets utenrikspolitikk har vært mer fokusert på å tilfredsstille konsensus ved å vise forhandlingsvilje, begrense bosetningene på «Vestbredden», redusere kritikken av palestinsk side og være tilbakeholden i å hevde Israels rettigheter – som om det var nyttige metoder for å fremme forhandlinger. Tiden er inne for Israel til å utfordre de internasjonale diplomatiske synspunktene mye sterkere ved mer modig å stå opp for sannheten.
USA kan utvikle en politikk med formidling av sannheten til støtte for en israelsk seier uten noen endringer av lovverk og uten å forutsette at andre land er enig, og uten å benytte store ressurser. Alt som en fast formidling av sannheten krever, er å oppgi det diplomatiske ønsket om å unngå «unødige» debatter og å legge av motviljen mot å utfordre den allmenne diplomatiske oppfatningen. Det krever en smule fantasi å innse hvilke muligheter som ligger i det å benytte et uvanlig middel til å oppnå et internasjonalt politisk mål. Det vil medføre et avgjørende skritt i retning av israelsk seier og en løsning på den historiske konflikten.
Flyttingen av USAs ambassade til Jerusalem var en av de mest vellykte og populære handlinger gjennomført av Trump-administrasjonen (selv om det har sine kritikere). Den viktigste offisielle begrunnelsen for å flytte ambassaden var å formidle sannheten: Jerusalem er Israels hovedstad, og USAs ambassade hører hjemme i hovedstaden. Den vide appellen i denne enkle stadfestelsen av sannheten viser hvor stor gjennomslagskraft en mer omfattende politikk preget av fast formidling av sannheten om Midtøsten bærer i seg. Populariteten til den tidligere FN-ambassadøren Nikki Haleys forsvar for sannheten i FN pekte i samme retning. Flyttingen av ambassaden var et godt eksempel på hvordan de tradisjonelle løgnene kan bli utfordret med modig formidling av sannheten.
