Vanligvis er det klokest å sikte mot en løsning på konflikter enn å forsøke å oppnå seier. I noen konflikter er det likevel så kryssende interesser mellom partene at konflikten bare kan ende med seier til den ene og tap for den andre. Israels mål er å overleve, mens palestinernes mål er å utslette Israel. Fred forutsetter at palestinerne oppgir målet sitt – et mål de har hatt i nærmere hundre år. De kommer ikke til å oppgi det før de innser at de er dømt til å mislykkes, skrier Max Singer i en kommentarartikkel 5. august 2019. Singer er grunnlegger av Hudson Institute, og forsker ved Begin-Sadat Center for Strategic Studies ved Bar-Ilan University.
Her følger en fri
oversettelse.
To kortslutninger blir ofte
gjort til til begrepet «seier». Den ene er at seier alltid er sluttmålet i en
krig. Den andre er at sluttmålet i en krig aldri må være seier, men alltid
kompromiss, fordi en streben etter seier gjør det vanskeligere å oppnå fred.
I dagliglivet – på arbeid, hjemme
og i politikken – øver vi oss på å finne måter å løse konflikter på som gjør at
alle parter blir vinnere. Vi lærer oss til å avvise en tenkemåte som dreier seg
om «seier» og «nederlag», fordi vi da hindres i å finne de felles målene som
gjør en praktisk løsning mulig.
I
krig stemmer ingen av disse antagelsene. Noen kriger kan ta slutt når den ene
parten seirer. Andre kriger tar ikke slutt før begge parter godtar et
kompromiss. Og noen ganger er en streben etter fred den mest effektive måten å
gjøre et kompromiss mulig. Hvorvidt det er nødvendig å etterstrebe seier, er
avhengig av de egentlige endemålene hos begge parter (med erkjennelsen av at
hver part i en større konflikt sjelden enes).
Israelsk seier er en forutsetning for fred i Midtøsten
For å konkludere at fred mellom
Israel og palestinerne forutsetter en israelsk «seier», må vi erkjenne
konfliktens særtegn. Det betyr ikke at palestinernes rettigheter, interesser og
ønsker bør ignoreres, ei heller at palestinerne skal ydmykes. Det betyr heller
ikke at Israel skal unlate å gjøre innrømmelser overfor palestinerne. Israel er
ikke alene om å ha retten på sin side.
Israels grunnleggende mål er
fortsatt eksistens i hjemlandet, og palestinernes grunnleggende mål er Israel
utslettelse. Dermed taper den andre siden hvis den ene seirer. Det er ingen
måte for Israel å bestå i fred og samtidig bli utslettet. De to grunnleggende
målene braker sammen og gjør et kompromiss umulig.
«Seier» dreier seg ikke om
erklæringer og feiring. Det handler om å oppnå ens grunnleggende mål. «Nederlag»
er heller ikke smisking og ydmykelse: det innebærer å oppgi ditt sentrale mål i
erkjennelsen av at det ikke er mulig å oppnå det.
Palestinerne
vil være beseiret når de er blitt overbevist om at Israel aldri noen gang kan
ødelegges. Et slikt nederlag ville være ensbetydende med israelsk seier, og den
er nødvendig for å oppnå fred. For palestinerne ville «nederlaget»– det vil si:
Israels seier – føre med seg store forbedringer i tilværelsen deres.
Fred forutsetter at palestinerne forstår at de er
beseiret
Dersom det som hindrer fred
er palestinernes kamp for å oppnå Israels endelige utslettelse, hvilken
strategi kan da benyttes for å fjerne dette hinderet og arbeide for å oppnå
fred? Vi har behov for en strategi som kan få et innflytelsesrikt flertall palestinere
til å oppgi målsetningen om å ødelegge Israel. Denne målsetningen står så
sterkt i palestinsk historie og grunnleggende muslimsk tenkning at det er
umulig å undergrave dette ønsket uten å undergrave tanken på at det er mulig å
oppnå. Riktignok er det mulig å utvikle alternative målsetninger som frihet og
velstand, men det palestinske samfunnet har hittil vist ytterst få tegn til at
det er villig til å oppgi sitt historiske mål.
Det eneste som kan få
palestinerne til å vurdere andre målsetninger, er at de blir overbevist om at
det ikke er mulig å fjerne Israel – at de har tapt.
En palestiner som vil ta til
orde for fordelene ved fred, kommer ingen vei så lenge tilhørerne er overbevist
om at fortsatt palestinsk motstand en gang i fremtiden muligens kan overvinne
Israel. Enhver som vil vinne frem med en argumentasjon om et alternativt mål,
er nødt til å ta utgangspunkt i sannsynligheten for at det ikke finnes noen mulighet
til å ødelegge Israel, verken nå eller i fremtiden.
Det grunnleggende hinderet
for fred er det hardnakkede palestinske håpet, overbevisningen, om at det er
mulig å beseire Israel trass jødenes militære styrke – enten ved hjelp av rakettene
til Iran og Hizbollah, ved FNs og europeernes delegitimisering eller ved indre
strid og synkende moral i Israel.
Skal man oppnå fred, må Israel
først og fremst vise, klart og tydelig, at det ikke er mulig å beseire landet.
Israel må handle på måter som overbeviser fiendene om at jødefolket på tross av
indre strid alltid vil stå besluttsomt samlet om å beskytte hele landet. Trusselen
mot Israel fra Iran/ Hizbollah må overvinnes, og andre land – særlig USA – må vise
i klartekst at de anerkjenner Israel og ikke vil ta del i forsøk på å gjøre
landet illegitimt.
En
israelsk seier – nederlaget for palestinernes håp om seier – er den eneste
veien til fred. Uten en israelsk seier vil den hundre år lange palestinske kampen
for å hindre eller ødelegge den jødiske staten alltid gjøre fred umulig.
USA kan fremme en israelsk seier gjennom en sannhetskampanje
En betydningsfull del i USAs
strategi for å hjelpe Israel med å oppnå den seieren som trenges for å skape
fred, burde omfatte formidling av en rekke «påviselige sannheter». En slik
formidling av sannheter fra Israel, USA og til sist demokratiene i Europa kan
være nøkkelen til en endelig israelsk seier, fordi palestinsk politikk internt
så vel som eksternt springer ut av påviselige løgner.
Vanligvis må et land stille
med tropper for å få støtte fra andre land, eller i det minste bruke store
pengesummer hvis det vil oppnå seier. USA kan imidlertid hjelpe Israel med å
oppnå seier uten noe av dette. En betydelig del av Israels problem består i at størstedelen
av diplomatiet i verden anerkjenner sentrale løgner om Israel og konflikten med
palestinerne og araberverdenen. Gjennom enkel og fast formidling av sannheten
kan USA gjøre slutt på løgnene som nå rår grunnen og fremme en israelsk seier. USA
har en enestående mulighet til å gjøre diplomatiet oppmerksom på hvor
feilaktige alle disse løgnene er.
USA kan bedre Israels posisjon
i verden betydelig gjennom å understreke tre faktum så mye at det blir umulig ikke
å se sannheten i dem:
- Det har aldri noen
gang eksistert noe «palestinsk område». Dermed kan det heller ikke på nåværende
tidspunkt finnes noe «okkupert palestinsk område.» Israel kan heller ikke ha stjålet
«palestinsk land.» - Jødiske
kongedømmer fantes i store deler av det som kalles «Palestina» i hundrevis av
år før islam ble til. Palestinernes oppfatning av jødefolket som europeiske
kolonister som invaderer området uten noen historisk tilknytning eller
rettighet, er fullstendig feilaktig. - Det finnes ikke
millioner av palestinske «flyktninger». En rettferdig fred i området betyr ikke
at Israel blir presset til å ta inn så mange palestinere at landet ikke kan
fortsette å eksistere som en demokratisk, jødisk stat.
Fred forutsetter tvert imot
at araberverdenen sørger for at etterkommerne etter flyktningene i kjølvannet
av Israels uavhengighetskrig i 1948 får bosette seg og leve normale liv i
stedet for å fortsette med å behandle dem som statsløse flyktninger for å
opprettholde deres status så de kan utgjøre en trussel mot Israel.
Israel har formidlet disse
sannhetene, men landets utenrikspolitikk har vært mer fokusert på å
tilfredsstille konsensus ved å vise forhandlingsvilje, begrense bosetningene på
«Vestbredden», redusere kritikken av palestinsk side og være tilbakeholden i å
hevde Israels rettigheter – som om det var nyttige metoder for å fremme
forhandlinger. Tiden er inne for Israel til å utfordre de internasjonale
diplomatiske synspunktene mye sterkere ved mer modig å stå opp for sannheten.
USA kan utvikle en politikk
med formidling av sannheten til støtte for en israelsk seier uten noen
endringer av lovverk og uten å forutsette at andre land er enig, og uten å
benytte store ressurser. Alt som en fast formidling av sannheten krever, er å oppgi
det diplomatiske ønsket om å unngå «unødige» debatter og å legge av motviljen
mot å utfordre den allmenne diplomatiske oppfatningen. Det krever en smule fantasi
å innse hvilke muligheter som ligger i det å benytte et uvanlig middel til å
oppnå et internasjonalt politisk mål. Det vil medføre et avgjørende skritt i
retning av israelsk seier og en løsning på den historiske konflikten.
Flyttingen av USAs ambassade
til Jerusalem var en av de mest vellykte og populære handlinger gjennomført av
Trump-administrasjonen (selv om det har sine kritikere). Den viktigste offisielle
begrunnelsen for å flytte ambassaden var å formidle sannheten: Jerusalem er
Israels hovedstad, og USAs ambassade hører hjemme i hovedstaden. Den vide
appellen i denne enkle stadfestelsen av sannheten viser hvor stor
gjennomslagskraft en mer omfattende politikk preget av fast formidling av
sannheten om Midtøsten bærer i seg. Populariteten til den tidligere
FN-ambassadøren Nikki Haleys forsvar for sannheten i FN pekte i samme retning. Flyttingen
av ambassaden var et godt eksempel på hvordan de tradisjonelle løgnene kan bli
utfordret med modig formidling av sannheten.
