Omtrent halvparten av jødene i Israel er orientalske jøder, de har bakgrunn i muslimske land. De kom stort sett til Israel som flyktninger, det har flyktet atskillig flere jøder fra muslimske land enn arabere fra Israel. De fleste europeiske jøder har bakgrunn i Russland, Romania og andre land i Øst-Europa. Et betydelig mindretall har bakgrunn i Vest-Europa og Nord-Amerika. Her skulle en tro at det skulle ligge mye «sprengstoff». Det har da også vært sterke følelser, spesielt ved at de orientalske jødene har følt seg diskriminert. Men det har vært svært lite vold jøder imellom, nesten ikke noen politisk vold utover at demonstrasjoner av og til har gått litt hardt for seg.
I tillegg er det selvsagt de vanlige motsetningene mellom by og land, fattig og rik, arbeidstaker og arbeidsgiver osv. Dessuten kommer motsetninger mellom ulike retninger innenfor jødedommen og etter hvor alvorlig man tar sin religion.
Tross alt dette er det svært lite vold jøder imellom. Stridsspørsmål blir avgjort på demokratisk vis. Og Israel er et velfungerende samfunn.
Ulike religiøse grupper
Nedenfor skal vi gjengi noe fra en meningsmåling blant 511 tilfeldige israelske jøder (feilmargin 4,4 %). Der er jødene delt etter religiøst standpunkt (alle er altså innenfor jødedommen). Meningsmålingen var bestilt av den israelske storavisen Yedioth Aharonoth og organisasjonen Gesher. Først ganske kort om de ulike gruppene i denne undersøkelsen:
Sekulære er jøder som ikke har noe særlig forhold til religionen, de spiser for eksempel det meste uten så mye hensyn til de jødiske spisereglene.
Tradisjonelle jøder holder de aller viktigste religiøse lovene (spiser ikke svinekjøtt, holder sabbat og høytider til en viss grad). – Det er religionsfrihet i Israel, så det er helt frivillig hvor mange religiøse lover, om noen, man vil overholde.
Religiøse jøder holder en større del av lovene enn de tradisjonelle, men er ellers en del av det vanlige samfunnet. De kalles ofte ortodokse eller nasjonal-ortodokse.
Haredim (ultraortodokse) må vi omtale litt grundigere. For dem spiller religionen en meget stor rolle. Det er de som går med hatter og andre «gammeldagse» bekledningsformer. De har ofte store familier. I Israel har en stor del av de ultra-ortodokse mennene ikke lønnet arbeid, de studerer teologi hele livet. De som studerer teologi, slipper nemlig å gjøre militærtjeneste. Haredim forsøker ofte å presse resten av samfunnet til å overholde sabbaten og andre religiøse lover mer enn de fleste i storsamfunnet ønsker. Mange andre i Israel er meget sinte på dem, fordi de mener haredim unndrar seg samfunnets plikter og i tillegg belaster budsjettene ved å trenge støtte fordi man ikke vil arbeide, men samtidig vil bestemme over andre. Haredim ser det motsatt: Ved å studere og holde loven, bringer de Guds velsignelse over landet.
Jerusalems enhet
Et spørsmål i meningsmålingen var hva man mente truer Jerusalems enhet. 61 % svarte at det verste er at mange sekulære jøder flytter fra Jerusalem (fordi haredim blir stadig flere og får stadig mer innflytelse). 22 % mente det er at jøder ikke får bygge (nok) i Øst-Jerusalem. 6 % var opptatt av at bedrifter er åpne på sabbaten, da det skal være hviledag.
Av spesiell interesse kan det være å notere at haredim legger større vekt på retten til at jøder kan bygge i hele Jerusalem (også de deler som av verden ellers regnes som «okkupert»), enn på at mindre religiøse jøder holder sabbaten. Det er et uttrykk for et skifte i holdning i den ultra-ortodokse befolkningen. Tidligere var noen av dem imot staten Israel, det var først Messias som skulle opprette jødenes stat. Det finnes fremdeles jøder som ser det slik, men i Israel er disse gruppene nå ganske små. I økende grad slutter haredim seg til høyresiden i Israel når det gjelder politikken i forhold til araberne.
Haredim som nabo?
Et spørsmål i meningsmålingen var hvordan man ville like det om en gruppe ultra-ortodokse familier (haredim) flyttet inn i nabolaget. 56 % ville være bekymret. 16 % ville forsøke å flytte til et annet område, 8 % ville forsøke å organisere protester. 20 % ville synes det var greit. Til og med 46 % av religiøse jøder ville mislike det, selv om riktignok 42 % av dem også ville synes at det var greit. Det forteller noe om hvor sterk spenningen kan være mellom de ultra-ortodokse og samfunnet for øvrig.
Haredim utenfor
Andre spørsmål viste at sekulære, tradisjonelle og religiøse generelt ikke har store problemer med å bo i samme strøk, selv om man generelt helst vil ha naboer som ligner en selv. Men mange andre avviser altså å bo i nærheten av haredim.
Organisasjonen Gesher sier de vil forsøke å bygge bro mellom haredim og resten av befolkningen. Gesher er et hebraisk ord som betyr bro.
Kilde til meningsmålingen: En artikkel på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 7. desember 2009.
