Når FN-rapporten tier om terrorens økonomi

FN-rapportør Francesca Albanese har nylig levert rapporten From economy of occupation to economy of genocide til FNs Menneskerettighetsråd. Der anklager hun Israel for å ha bygget sin økonomi på “okkupasjon, kolonial rasedominans og folkemord”¹. Hun hevder også at hele den israelske næringsstrukturen – fra høytteknologi til matproduksjon – profitterer på palestinernes lidelse.

Problemet er at rapporten er sterkt partisk og fullstendig ensidig. Enda verre: Den utelater helt vesentlige fakta om den økonomiske virkeligheten i de palestinske områdene. Resultatet er en tekst som minner mer om politisk aktivisme enn om en nøktern FN-rapport.

Hvem sprøyter egentlig penger inn i konfliktøkonomien?

Siden Oslo-avtalen i 1993 har det internasjonale samfunnet gitt palestinerne over 40 milliarder dollar i bistand². Norge alene har gitt nesten 14 milliarder kroner³. Dette er en av verdens mest subsidierte befolkninger per capita. Men hvor har pengene gått?

En betydelig del av midlene har havnet i lommen på autoritære ledere og terrororganisasjoner. Her er noen eksempler:

1. “Pay-for-slay”

Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) bruker rundt 330 millioner dollar i året på å betale stipender til dømte terrorister og deres familier⁴. Dette belønner vold og gir økonomisk motivasjon til nye angrep. EU og Norge har bidratt til PAs budsjett, noe som indirekte muliggjør disse utbetalingene⁵.

2. Hamas’ tunneløkonomi

Etter hver Gaza-krig lover verden milliarder til gjenoppbygging. Men store deler av sementen og stålet havner i terrortunneler, ikke i boliger. Israelske data viser at opptil 90 % av byggematerialene som kommer inn i Gaza konfiskeres av Hamas⁶.

3. EUs “skjulte bosetningsprosjekt”

EU har brukt hundrevis av millioner euro på å bygge ulovlige palestinske bygg i område C på Vestbredden – i strid med Oslo-avtalen som gir Israel kontroll over området i påvente av forhandlinger⁷.

4. Valutagevinst til Hamas

UNRWA betaler sine 13 000 ansatte i Gaza i amerikanske dollar. Hamas kontrollerer vekslingsmarkedet og tar sin “cut” – mellom 10 og 25 prosent på hver dollar som veksles om til shekel. Dette kan ha gitt Hamas opp mot 5 millioner dollar i måneden direkte inn i krigskassen⁸.

5. UNRWA som ideologisk aktør

UNRWA opprettholder og utvider definisjonen av “palestinske flyktninger” for hver generasjon. Samtidig underviser de barn i at hele Israel er okkupert og at de skal “vende tilbake”. Dette opprettholder et narrativ der Israel ikke har rett til å eksistere⁹.

6. NGOers “frikjøp” av terror

Internasjonale NGO-er driver sykehus, skoler og universiteter som PA og Hamas kunne betalt for selv. Når dette dekkes av utenlandske midler, kan lokale myndigheter i stedet bruke egne penger på raketter og terrorinfrastruktur¹⁰.

7. Informasjonskrig i Vesten

Flere NGO-er som får europeisk og norsk støtte sprer aktivt Hamas’ og PAs narrativ til vestlige medier og politikere. Noen av dem hyllet til og med 7. oktober-massakren som “legitim motstand”¹¹.

MIFF har dokumentert dette i årevis

Mange av de sakene som denne kronikken tar opp er ikke akkurat nye. MIFF har i en årrekke dokumentert og advart om hvordan norsk og europeisk bistand brukes til å finansiere terrorlønn, bygge ulovlige strukturer i område C, støtte UNRWAs problematiske rolle og fremme NGO-aktivisme som går på bekostning av fakta og balanse.

Mens FNs spesialrapportører konsekvent har unnlatt å ta opp disse problemene, har MIFFs artikler og analyser fylt dette tomrommet i den norske offentligheten. MIFF har vært en av de få stemmene som jevnlig setter søkelys på hvordan bistand kan bidra til å opprettholde konflikten snarere enn å løse den.

FN-rapporten som tier om realitetene

Dette bør ideelt sett være velkjente forhold for alle som jobber med bistand og konfliktøkonomi. Men i Albaneses rapport er de fullstendig fraværende.

• Det står ingenting om bistand som blir misbrukt til terror.
• Ingenting om lønn til terrorister.
• Ingenting om underminering av Oslo-avtalen med EU-finansierte bygg i område C.
• Og ingenting om hvordan UNRWA og NGOer gir Hamas både politisk dekning og økonomisk profitt.

Rapporten ender opp som en politisk kamptekst der Israels eksistens nærmest stilles for retten – mens vold fra palestinsk side blir totalt ignorert.

Bør Norge fortsette som pengesponsor?

Norge har gitt ca. 14 milliarder kroner i bistand til de palestinske områdene siden 1993³. Etter 30 år burde vi spørre oss: Har pengene fremmet fred – eller har de bidratt til å opprettholde konflikten?

Tallene og dokumentasjonen tilsier dessverre det siste.

Når Francesca Albanese og hennes FN-rapport unnlater å nevne dette, forteller det oss mer om hennes agenda enn om realitetene på bakken.

Fotnoter

1. Les rapporten her (PDF)
2. OECD, «International aid to Palestinians»
3. Frifagbevegelse.no, «Norge har gitt 14 milliarder kroner i bistand til Palestina siden Osloavtalen», 2021.
4. Times of Israel, «Palestinian Authority spent $330 million on terrorist stipends in 2018»
5. Jerusalem Post, «EU resumes funding for Palestinian Authority despite continued hate in textbooks», 23. juni 2022.
6. Times of Israel, «Most cement sent to Gaza for rebuilding is stolen by Hamas for terror tunnels», 31. mai 2016.
7. Begin-Sadat Center for Strategic Studies (BESA), Edwin Black, «How the EU is Financing Illegal Palestinian Settlements in Area C», 2019.
8. LA Times/AP, «UNRWA dollars aid Hamas via Gaza currency control, lawsuit claims», 2024. Sak om søksmål
9. UN Watch, «UNRWA teachers spread antisemitism and incitement to terrorism», 2021.
10. BESA Center, Hillel Frisch, «Hamas prioritizes war over welfare», 2020.
11. NGO Monitor, «Palestinian NGOs responses to October 7», 2023.