Den israelske folkerettseksperten Justus Reid Weiner har skrevet følgende artikkel i etterkant av Israels krig mot Hamas på Gaza-stripen i januar 2009:
Etter krigen i Gaza var over, rapporterte Tim Butcher (korrespondent for Daily Telegraph): «Målene som ble bombet var nøye utvalgt… det ble nesten alltid benyttet presisjonsvåpen… Det slo meg hvor uforandret Gaza fremstod. Det har vært et fattigslig, dårlig vedlikeholdt kaos i flere årtier, og det at det nå fantes noen ferske bombekratre… gjorde ikke den store forskjellen.» Butcher fortsatte med følgende: «En ting var klart. Gaza City i 2009 er ikke Stalingrad av 1944.» På tross av dette har Human Rights Watch helt siden 1996 spådd en «nært forestående humanitær krise» på Gazastripen. Har de spurt seg hvordan det kan ha seg at Gazastripen har vært «på kanten» av en humanitær krise i mer enn ti år?
I virkeligheten har Israel gått svært langt for å forhindre en slik krise. De har blant annet opprettet Gaza Coordination and Liaison Administration (CLA), hvor representanter for det israelske militæret (IDF) og myndighetspersoner jobber dag og natt for å forhindre en humanitær krise i Gaza. Oberst Nir Press i CLA har snakket åpnet om Hamas’ «velsmurte medie- og propagandamaskin, som har lykkes i å skape humanitære ‘kriser’ ut av løse luften. Som eksempel viste han til Israels beslutning om å stanse drivstofftilførselen i begynnelsen av 2008, etter et palestinsk angrep på drivstofflageret i Nahal Oz. Før Israel stanset tilførselen av drivstoff, sørget Hamas for å fylle alle drivstofftanker i Gaza til maksimum. Men Hamas nektet å bruke dette drivstoffet. I stedet «benyttet de seg av denne muligheten for PR» og «sendte hundrevis av mennesker til bensinstasjoner i Gaza for å stå i kø mens de bar på bøtter».
Ropet om en «nært forestående humanitære krise» er ikke bare overdrevet, det gir også et helt feil bilde av situasjonen. Det israelske utenriksdepartementet mener kritikerne «burde rette kritikken mot terrororganisasjonen Hamas, som kontrollerer Gazastripen». En talsmann fra utenriksdepartementet har sagt at «Israel tillater forsendelser av mat, medisin, drivstoff og elektrisitet til Gaza siden Israel ikke ønsker noen humanitær krise der, men… det finnes sikre beviser for at Hamas forsyner seg av dette og bruker det til sin terrorvirksomhet». Han fortsatte med at «hvis bare palestinerne stanset sin formålsløse og vilkårlige skyting av raketter mot flere hundre tusen israelske innbyggere, ville hele regionen vende tilbake til det normale».
I forbindelse med den seiglivede myten om humanitær krise i Gaza er det verdt å trekke frem en del relativt ukjente faktaopplysninger. For det første er palestinerne verdens største mottaker av internasjonal støtte, målt per innbygger, i følge Verdensbanken. Dernest er gassreservoarene utenfor kysten av Gaza anslått til å være verdt mer enn to milliarder dollar. Straks man får bukt med anarkiet og volden til Hamas, vil denne naturressursen kunne brukes til å bedre levekårene til innbyggerne i Gaza. For det tredje har befolkningen i Gaza forholdsvis god helse og er velutdannet. Forventet levealder i Gaza er på mer enn 72 år, og dette er høyere enn Russland, Bahamas, India, Ukraina og Øst-Glasgow i Skottland. For det fjerde har Gaza en mye lavere spedbarnsdødelighet enn Angola, Iran, India, Egypt og Brasil. Det som kanskje er mest forbausende, er at hele 92 prosent av befolkningen i Gaza kan lese og skrive. Likeledes, på tross av den feilaktige gjentakelsen fra journalister om at «Gazastripen er det mest tettbefolkede stedet på jorden», er befolkningstettheten faktisk lavere enn en rekke andre områder, inkludert flere økonomiske suksesshistorier som Monaco, Hong Kong, Singapore og Gibraltar. Macau har nesten ti ganger så høy befolkningstetthet som Gaza. Livet i Gaza kan ikke sammenlignes med livet i Bærum, Nordstrand eller Vestre Aker, men det er på ingen måte noe katastrofeområde.
En annen populær myte hevder at Israel bryter internasjonal lov ved å gjennomføre «kollektiv avstraffelse». Men det å iverksette legale mottiltak mot et fiendtlig regime er noe annet enn kollektiv avstraffelse i følge internasjonal lov. Og internasjonal lov krever ikke at Israel opprettholder åpne grenser mot et fiendtlig territorium.
Internasjonal lov forplikter Israel til å iverksette tiltak mot Gaza og de palestinske terroristene som holder til der. For det første har Israel plikt til å forhindre og straffe palestinske handlinger som rammes av folkemords-konvensjonen fra 1948 (Overs. anm. Weiner sikter her til oppfordringer fra Hamas ledere om å drepe jøder fordi de er jøder). Dernest har Israel plikt, i følge FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373, til å iverksette tiltak mot palestinske terrorister. Blant annet er stater forpliktet til å «unnlate å gi noen form for støtte, aktiv eller passiv, til regimer eller personer involvert i terrorhandlinger». I tillegg forplikter resolusjon 1373 Israel til å ha effektive grensekontroller for å forhindre at terrorister kan bevege seg fritt. Israel er altså forpliktet til å opprettholde streng kontroll av personer som krysser grensen fra Gaza til Israel.
Ulike hjelpeorganisasjoner og Hamas-myndighetene i Gaza har lenge gitt et forvrengt bilde av situasjonen, og dette har bidratt til å forverre den vanskelige situasjon. I virkeligheten har de palestinsk-israelske kampene i Gaza vært karakterisert av at palestinske soldater har gjennomført omfattende krigsforbrytelser, terror og handlinger som kan karakteriseres som folkemord. På den annen side har israelske mottiltak vært i tråd med kravene i internasjonal lov. Internasjonal lov krever av Israel og andre stater at de gjennomfører tiltak for å bringe palestinske krigsforbrytere og terrorister for retten, å forhindre og straffe palestinske anstrengelser for å gjennomføre folkemord, og, aller viktigst, å forhindre at pengestøtte til gjenoppbygging kanaliseres gjennom Hamas. Kort sagt bør det ikke være noen gratis lunsj. Hvorfor skulle det samme Hamas-lederskapet som var ansvarlig for den siste tidens ødeleggelser, bli tiltrodd å dele ut støtte til gjenoppbygging? Terrorister og deres medsammensvorne bør ganske enkelt ikke få hjelp til å finansiere en ny krig.
