I en analyseartikkel 11. desember avslørte MIFF i detalj nyhetsbyrået NTBs systematisk urettferdige behandling av Israel den foregående måneden. Etterpå ba vi NTBs nyhetsredaktør kommentere analysen. I et svar sendt på e-post 22. desember begynner Ole Kristian Bjellaanes med å anerkjenne at ”MIFF har gjort et grundig arbeid med sakene våre om den siste tidens voldsbølge i Israel”. Likevel finner han ingen grunn til selvkritikk, og slår fast at han mener NTB er balansert og ikke har slagside i dekningen.
- Se det uavkortede svaret fra NTBs nyhetsredaktør til sist i denne artikkelen. Les alle MIFFs kommentarer og faktasjekker på NTB.
Nekter å kalle terrorbølgen for terror
De fleste av punktene i MIFFs kritikk blir ikke imøtegått i svaret fra Bjellaanes. Det han legger mest vekt på i sin kommentar er å forsvare at nyhetsbyrået aldri har brukt terror-begrepet om angrepene som har rammet Israel denne høsten. De 94 knivangrepene, 34 skyteangrepene og 19 bilangrepene som har rammet israelere siden 13. september, er etter NTBs mening ”voldelige episoder”, men ikke terrorisme. Det ville ikke vært en nøytral beskrivelse, mener redaktøren. Han skriver:
”Det er etter vår mening heller ikke grunnlag for å kalle de voldelige episodene for «terrorangrep». Det er et begrep som skal forbeholdes planlagte og organiserte handlinger med større konsekvenser enn det som er tilfelle i Israel og de okkuperte områdene – uten at jeg på noen måte vil bagatellisere disse hendelsene.”
Bryter med FN og norsk lov
Nå finnes det riktignok ingen entydig verdensvid definisjon av hva terror er. Men betyr det at et nyhetsbyrå med et slikt formidlingsansvar som NTB fritt kan konstruere sin egen mening om hva begrepet skal bety, og pålegge norske mediebrukere sin helt særegne definisjon?
Hvis målet er å drive nøytral nyhetsformidling uten verken å ha slagside eller å legge til rette for at leserne misoppfatter saken, ville det vel være naturlig å holde seg til den definisjonen av begreper som er mest utbredt og bredest akseptert? Det gjør ikke NTB. Ved å nekte å kalle angrepene mot israelere for terror, bryter de med den mest utbredte forståelsen av begrepet i FN, og med definisjonen av begrepet i norsk lov. Det bidrar til å tilsløre realitetene om den israelsk-palestinske konflikten.
FNs terror-definisjon
FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har utarbeidet en definisjon av terrorisme, som blant andre Norge støtter opp om:
”Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig og med vilje gjør en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer, eller alvorlig skade på offentlig eller privat eiendom, (inkludert offentlige plasser, statlige bygninger, offentlig transportsystem og infrastruktur). Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å handle eller avstå fra å handle, er dette å regne som terrorisme.”
Det alle FN-landene har blitt enige om, er at terrorisme er ”en illegal kampmetode”. Eksempler på handlinger som er definert av FN som terror er: ”Gisseltaking, angrep mot flytrafikk og skipsfart, flykapring, terrorbomber og angrep på sivile.”
Terrorbegrepet i norsk lov
Norsk lov gir også en definisjon av terrorisme, i ”Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste”, paragraf 3, punkt 5:
”Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.”
Ingen tvil om at angrepene passer definisjonene
Verken FN eller norsk lov mener at angrep må være organisert, eller ha et visst minstemål av skadeomfang, for å kunne kalles terror. NTB er alene om denne forståelsen. Hvem har gitt dem denne definisjonsmakten? Og nøyaktig hvor går grensen for hvor stor skade som må ha skjedd for at en voldshandling skal bli en terrorhandling? Hvor mange må være drept?
Det er ingen tvil om at de 147 dødbringende og potensielt dødelige (dersom ikke angriperne var blitt stanset) angrepene som har vært rettet mot israelere både på Vestbredden, i Jerusalem og i sentrale deler av Israel denne høsten, passer godt inn i både FNs og Norges oppfatning av terrorisme.
For å ta FNs definisjon først: Alle angrepene har hatt til hensikt å ”føre til død eller alvorlig skade på personer”, og i mange av tilfellene er hensikten blitt oppnådd. 22 personer er blitt drept og 252 skadet, 21 av dem alvorlig. Handlingene er utført for å ”skade befolkningen”, fordi målet er å ramme tilfeldige israelske jøder. Noen ganger er det soldater eller andre sikkerhetsstyrker som blir rammet, andre ganger er det sivile på gaten. Alle gangene går angriperne til aksjon uprovosert, og det er tilfeldig hvilke individer som blir ofre. At handlingene også er gjort for å forsøke å ”tvinge en regjering til å handle eller avstå fra å handle” er det heller ingen tvil om. For en del har det handlet om å markere motstand mot et rykte de har hørt om at Israel vil rive al-Aqsa moskeen og forandre status quo på Tempelhøyden (dette ryktet er bare basert på palestinsk propaganda). Palestinske ledere påstår til stadighet at angrepene er å betrakte som motstandskamp mot Israel, og roser voldsmennene.
Norges definisjon passer også bra: Alle angrepene inkluderer ”bruk av vold mot personer”, og motivene som oppgis har svært ofte å gjøre med å oppnå ”politiske, religiøse eller ideologiske mål”, som ”kampen for al-Aqsa”. Palestinske toppledere er entydige på at angrepene har slike mål. I moskeer, på tv og radio og i sosiale medier oppmuntres det kontinuerlig til angrep mot Israelere i kampen for å ”frigjøre Palestina”.
NTB gjør ekstremistene en tjeneste
Ved å påstå at det er unøytralt å kalle disse angrepene for terrorisme, beviser NTB at ekstremistene blant palestinerne har gjort et sjakktrekk: Hvis de drøyt 200 terroristene som har gått til angrep i høst hadde gått sammen om å organisere en storstilt bombeaksjon der et 20-talls mennesker ble drept og et tresifret antall skadet, ville de ha blitt omtalt som terrorister. Palestinerne ville da ha stått i langt større fare for å miste sympati i den internasjonale folkeopinionen, og Mahmoud Abbas ville ha fått problemer med å forklare hvorfor han ikke fordømmer angrepene. Når de i stedet har rammet det samme antallet mennesker gjennom mange mindre angrep spredt over en tre måneders periode, slipper de med NTBs hjelp unna ”terror-stempelet”. Den internasjonale støtten lider ikke så stor skade, ingen presser Abbas til å fordømme, og mediebrukere flest risikerer å sitte igjen med forvirring omkring hvem det egentlig var som angrep hvem. For ifølge NTBs redaktør er som regel det mest dramatiske med sakene at palestinere blir skutt og drept.
Dette var noen av MIFFs hovedkonklusjoner i analysen av NTB-stoffet fra 11. november til 11. desember:
– Palestinske angripere behandles som ofre i stedet for å holdes ansvarlige for sine ugjerninger.
– Angrepene mot israelere trekkes ofte i tvil, eller så nedtones det at de som ble angrepet var israelere.
– At palestinske angripere blir drept får mye større oppmerksomhet enn at israelere blir angrepet.
– Israelere får stort sett bare være i sentrum av historien når NTB har funnet en ensidig kritisk vinkling mot dem.
Her er hele teksten i e-posten fra Ole Kristian Bjellaanes til MIFF:
”Hei
Takk for henvendelsen din og beklager litt sent svar.
MIFF har gjort et grundig arbeid med sakene våre om den siste tidens voldsbølge i Israel. Likevel mener vi at en del av premissene organisasjonen oppstiller er feil og at det ikke er noen grunn til å hevde at NTB har slagside i dekningen.
For det første er NTB svært tilbakeholden med å bruke ordet «terrorist» og «terrorgruppe». Dette gjelder uansett hvor i verden vi er, og årsaken er at vi ønsker å holde en så nøytral form som mulig. Så dersom våre saker bedømmes ut fra mangelen på terroriststempel, er vårt svar at vi vil fortsette vår nøytrale linje her.
Det er etter vår mening heller ikke grunnlag for å kalle de voldelige episodene for «terrorangrep». Det er et begrep som skal forbeholdes planlagte og organiserte handlinger med større konsekvenser enn det som er tilfelle i Israel og de okkuperte områdene – uten at jeg på noen måte vil bagatellisere disse hendelsene.
Når det gjelder vinklingen på stoffet, har vi – som mange andre – valgt å vinkle på det mest dramatiske utfallet av hver enkelt sak. Ofte har dette vært at en eller flere palestinere er skutt og drept. Men vi har i sakene vært nøye med å forklare årsaken til at dette har skjedd (i de fleste tilfeller påkjørsel med bil eller knivangrep).
NTBs hovedkilder for rapportering fra Midtøsten er de internasjonale nyhetsbyråene. Dette fritar selvsagt ikke oss for et selvstendig ansvar for en balansert rapportering, noe vi mener vi oppfyller.
Ta gjerne kontakt om du har ytterligere kommentarer.
Vennlig hilsen
Ole Kristian Bjellaanes”
