Aktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag varsler at det vil igangsettes en formell etterforskning av påståtte krigsforbrytelser i de palestinske områdene. Det skjer etter flere år med forundersøkelser av påståtte forbrytelser begått av både israelere og palestinere. Men hvordan denne prosessen vil ende er helt uvisst, skriver nettavisen Times of Israel.
Et verst tenkelig scenario, sett fra et israelsk perspektiv, er at statsminister Benjamin Netanyahu, tidligere og nåværende forsvarsministere og militære ledere om noen år blir anklaget for krigsforbrytelser. Alternativt kan saken blir avsluttet allerede om få måneder, hvis ICC-domstolen beslutter at den ikke har noen jurisdiksjon til å håndtere den israelsk-palestinske konflikten.
– En mørk dag for sannhet og rettferdighet, sier statsminister Benjamin Netanyahu om kunngjøringen. Han mener i likhet med mange andre i Israel at ICC er blitt et «politisk verktøy for å delegitimere den israelske staten».
The Times of Israel lister opp sju spørsmål og svar som prøver å forklare betydningen av beslutningen til straffedomstolens aktor Fatou Bensouda.
1. Nøyaktig hva kunngjorde hun fredag 20. desember?
Bensouda kunngjorde at etter grundige forundersøkelser, som startet tidlig i 2015, har hennes kontor besluttet at det finnes «grunnlag for å starte en etterforskning». Samtidig erkjenner hun at det ikke er sikkert at Haag har jurisdiksjon til å ta tak i den israelsk-palestinske konflikt. Derfor har hun bedt tre dommere avklare hvilken jurisdiksjon ICC har i dette området.
2. Nøyaktig hva anklager hun Israel og palestinerne for?
I en 112-siders lang rapport påpeker aktor det er «skjellig grunn til å tro at det er begått krigsforbrytelser» av både det israelske forsvaret, Hamas og «andre væpnede palestinske grupper». ICCs undersøkelser går tilbake til krigen på Gazastripen i 2014. Israel anklages blant annet for minst tre uforholdsmessige angrep, mens Hamas blant annet anklages for å angripe israelske sivile med vilje og for å bruke palestinere som levende skjold.
Også israelske bosetninger på Vestbredden og Israels håndtering av opptøyene langs Gaza-grensen trekkes fram som mulige krigsforbrytelser.
3. Når får vi vite om det blir etterforskning?
De tre dommerne som skal vurdere ICCs jurisdiksjon har 120 dager på seg til å ta en beslutning. Dermed er det stor sannsynlighet for at en avgjørelse ikke blir offentliggjort før etter det israelske valget 2. mars, og kanskje ikke før en ny regjering er på plass i Jerusalem. Hva de tre dommerne kommer fram til er det foreløpig ingen som vet.
Det kan være de er enige i Israels holdning om at domstolen overhodet ikke har noen jurisdiksjon over den israelsk-palestinske konflikt. Den israelske riksadvokaten Avichai Mandelblit har i en 34-siders juridisk uttalelse forklart i detalj hvorfor han er overbevist om at ICC mangler jurisdiksjon i denne konflikten. Hovedargumentet til Israel er at det ikke eksisterer en suveren palestinsk stat, som er et krav for at ICC skal kunne involvere seg.
Men dommerne kan også slutte seg til aktor Bensoudas vurdering om at en suveren palestinsk stat ikke er nødvendig, så lenge «Palestina» ble medlem av ICC i 2015.
4. Hva skjer i løpet av disse 120 dagene?
Aktor Bensouda har oppfordret dommerne til å la alle parter slippe til med sine synspunkter. Det er likevel ikke sikkert at Israel kommer til å bidra i prosessen. Israel er ikke medlem i ICC og avviser som nevnt at domstolen har noen jurisdiksjon i saken. Enkelte israelske tjenestemenn mener en deltakelse i prosessen vil gi legitimitet til saksgangen. Samtidig mener israelske juridiske eksperter at landet har en god sak, så det er godt mulig de vil legge fram sine synspunkter for de tre dommerne som vurderer saken.
5. Hva skjer etter at 120 dagers-perioden er over?
Hvis de tre dommerne beslutter at ICC ikke har jurisdiksjon til å behandle saken, så kan palestinerne anke avgjørelsen. Da vil en ankedomstol med fem dommere i løpet av noen måneder vurdere saken på nytt.
Israel vil derimot ikke kunne anke ICCs avgjørelse, siden de ikke er medlem av den internasjonale domstolen. Det er uklart om at tredjeland, som er medlem av domstolen og som har et godt forhold til Israel (for eksempel Canada, Ungarn, Storbritannia eller Brasil), kan utfordre rettens avgjørelse hvis den går i Israels disfavør.
6. Hva skjer hvis det besluttes at domstolen har jurisdiksjon over «Palestina»?
Hvis aktor får grønt lys av dommerne, og når eventuelt ankeprosessen er over, kan «Palestina» bli med Uganda, Kenya, Libya, Mali, Georgia og et halvt dusin andre konflikt-områder som er under ICC-etterforskning.
Det vil kunne få dramatiske følger for israelske tjenestemenn. For å kunne bevise skyld utover enhver tvil er ICC-aktoren avhengig av å kunne avhøre personer. For å få til dette kan Bensouda utstede arrestordre på dem hun ønsker å avhøre. Da er alle de 123-medlemslandene av domstolen i teorien forpliktet til å samarbeide med arrestordren. Det vil kunne ramme israelske embetsmenns muligheter til å reise til Europa, Sør-Amerika og Afrika.
Men i praksis har derimot mange stater valgt å ikke samarbeide med påtalemyndighetens forespørsler. Canada, for eksempel, har sagt at de ikke anerkjenner Palestina og at de derfor ikke kommer til å samarbeide.
Det er også uklart hvor lang tid en eventuell etterforskning vil ta. Det tok aktor Bensouda et halvt tiår bare å gjennomføre forundersøkelser. En etterforskning må starte på nytt og kan ta svært mange år. Bensoudas periode som sjefsaktor går også ut i 2021. Selv om hennes etterfølger skulle bestemme seg for å fullføre etterforskningen, så vil veien fram til en rettssak og eventuelle domme være svært, svært lang.
7. Oppfører ICC seg urettferdig mot Israel?
Det er definitivt mulig å hevde at det ikke ser bra ut for retten å bli dratt inn i den israelsk-palestinske konflikt. En blodig borgerkrig har pågått i årevis i Syria, med flere hundretusen drept og millioner på flukt. Det er enorme menneskerettighetsbrudd i Kina, Myanmar, Iran, Nord-Korea og andre steder: Men dette gjør den internasjonale straffedomstolen ingenting med.
I stedet velger ICC, som skal jobbe med å straffeforfølge de «mest alvorlige forbrytelsene av internasjonal bekymring», å ta opp kampen mot et vestlig demokrati som insisterer på at de kjemper en defensiv kamp mot brutale terrororganisasjoner, og som bygger boliger i omstridt territorium som de fikk kontroll over i en forsvarskrig.
– Hvem er det de anklager her? Iran? Tyrkia? Syria? Nei – Israel, det eneste demokratiet i Midtøsten. Dette er et forferdelig hykleri, mener Netanyahu.
Så skal det sies at det ikke var ICC som tok initiativet til å involvere seg i den israelsk-palestinske konflikt. Tvert imot hadde nok denne domstolen, som har begrenset med ressurser, et håp om å holde seg langt borte fra konflikten. De ble dratt inn i den av palestinerne. Den palestinske ledelsen ser på domstolen i Haag som en mulighet til å score poeng mot Israel.
Likevel kan det argumenteres med at aktor Bensouda lett kunne avvist saken ved å si at ICC ikke har noen jurisdiksjon på dette området, siden Palestina ikke er en stat. Om hun valgte det motsatte på grunn av en reell juridisk vurdering, eller om det var en politisk motivert avgjørelse, får vi nok aldri et svar på. Men innen 120 dager får vi svar på om de tre dommerne i Den internasjonale straffedomstolen er enig i hennes argumenter eller ikke.
Gambiske Fatou Bensouda er aktor i Den internasjonale straffedomstolen i Haag. (Foto: Flickr/CC)
