– Det må være for å minne alle som bor der, om at også de kan få 72 jomfruer dersom de dør mens de blåser sivile israelere i luften, skriver Barry Rubin, direktør ved Global Research in International Affairs Center.
Voldelige islamistiske grupper bruker løftet fra den muslimske tradisjonen om de 72 jomfruene til å motivere aktivister til å gjennomføre selvmordsaksjoner og dø som martyr i kamp for Allah.
Også de andre bydelene som er under planlegging og utbygging i området har fått innholdsmettede navn. Al-Buraq, er oppkalt etter hesten som profeten Muhammed, ifølge legenden, brukte til å ri fra Mekka til al-Aqsa moskéen i Jerusalem. – Det er for å minne alle innbyggerne om at målet i livet er å kjempe, slik at også de kan erobre Jerusalem og reise til Aqsa-moskéen, mener Rubin.
Bydelsnavnet Andalus minner Gaza-folket om muslimenes storhetstid i Spania (Andalusia er et landområde i Spania). Rubin tolker det som et løfte om at det muslimske kalifatet vil bli reetablert, et rike som ikke bare kontrollerer Palestina, men også, i det minste, landområder helt og i Spania.
Stor utbygging
Til sammen er det planlagt omkring 25.000 nye boliger i de nye bydelene. Hamas har gjort klart at familiene til shahidim (menn og kvinner som er drept i kamp mot Israel) har førsteprioritet, sammen med fanger løslatt fra israelsk fengsel og andre krigsofre. Andre prioritet er unge familier uten egen leilighet, som ikke har mulighet til å få tomt på familiens eiendom. Tredje prioritet vil være familier som fikk sine hus ødelagt under Gaza-krigen, men som ikke kan få dem gjenoppbygd på opprinnelig sted. De resterende boliger vil bli fordelt ved loddtrekning.
De nye leilighetene kommer til å koste mellom 150.000 og 250.000 kroner, og Hamas-myndighetene legger til rette for finansieringsordninger. Lignende leiligheter i den israelske byen Ashkelon, noen få mil lenger nord, ville kostet fra 800.000 kroner og oppover, skrev Roni Shaked i Yedioth Aharonoth 26. november 2010. Hamas har satt av flere hundre millioner kroner til byggeprosjektet.
Rask økonomisk vekst
Også iranske myndigheter og islamske organisasjoner fra hele den arabiske verden og Vesten bidrar sterkt til å smøre den raskt voksende økonomien på Gaza-stripen. De palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah er fremdeles en stor aktør, PA-president Mahmoud Abbas skryter av at PA bruker 57 prosent av sitt budsjett på Gaza-stripen.
I november 2010 hadde den israelske siviladministrasjonen godkjent 70 utbyggingsprosjekter for infrastruktur på Gaza-stripen. Prosjektene er finansiert av internasjonale organisasjoner eller stater. Det strømmer fortsatt inn lange hjelpekonvoier med forsyninger via Egypt fra ulike arabiske land. Egypt har holdt grenseovergangen åpen helt siden landet ble presset til å lette på blokaden etter Israels raid mot Gaza-flåten i slutten av mai 2010. Israel har også sine grenseoverganger åpne for alle sivile varer.
Hamas-myndighetene har kommet seg gjennom den tøffeste tiden etter Gaza-krigen. Nå fokuserer gruppen «ikke bare på å forbedre sin militære kapasitet, men også å styrke sin maktposisjon og innføre islamsk styre på Gaza-stripen», skriver Shaked.
Mangler grus
Den kanskje største mangelvaren på Gaza-stripen har vært grus de siste månedene. For å bygge i sandjorden på denne kyststripen, er det nødvendig med et godt fundament med grus. Knappheten på denne varen har gjort prisen fem ganger dyrere enn det den var før blokaden ble innført.
Palestinerne har funnet løsninger. Rullebanen på Dahaniya-flyplassen, som ble bygd av tidligere PLO-leder Yasser Arafat, er brutt opp og gjort til et uttakssted for grus. Den gamle flyplassen er ikke lenger synlig, rapporterer Shaked.
Den gamle industrisonen Erez lider samme skjebne. Her har Abu Varda-familien med makt sikret seg monopol på å hente ut grus fra fundamentet til gammel infrastruktur og forlatte bygninger.
