Søk

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Hva kan Gazas historie fortelle oss? Hvem er det som hater sivilbefolkningen der?

Yahya Sinwar, leder for Hamas. (Foto: Attia Muhammed/Flash90)
Hvis man ser på hvordan verdenssamfunnet har behandlet Gazas befolkning, kunne man tror at de hatet dem. Eller er det Israel de hater, og Gazas befolkning blir bare brukt som kanonføde?

De siste 500 årene, minst, har Gaza-stripen vært i en bakevje. Ingen har noensinne virkelig investert i Gaza eller befolkningen der. De siste 100 årene er Gaza og områdets innbyggere i stadig større grad blitt brukt som brikker i et spill, av både araberne og det internasjonale samfunnet, i deres forsøk på å rakke ned på Israel og jødene. I krisetider foretrakk det internasjonale samfunnet, ledet av FN, døde Gaza-beboere fremfor å miste sine pressmidler på Israel. Paradoksalt nok, og helt motsatt av den vanlige oppfatning, gjorde Israel mer for Gaza-stripen og befolkningen der enn noen av områdets tidligere, forskjellige herskere, og hadde ikke det internasjonale samfunnet hatet Gazas innbyggere så sterkt, kunne situasjonen deres vært dramatisk forskjellig fra i dag.

Gaza under osmanerne

I 400 år (1517–1917) var området som i dag er kjent som Gaza-stripen en del av det osmanske riket. Det var ikke anerkjent som et selvstendig område eller et område uløselig knyttet til Judea og Samaria [slik pro-palestinske talsmenn hevder i dag]. Under det osmanske styret var det varierende økonomisk aktivitet, avhengig av omstendighetene og identiteten og forbindelsene til den sittende guvernøren.

Gaza under mandatperioden

Etter første verdenskrig og det osmanske rikets fall ble Gaza-stripen innlemmet i området som kom under Storbritannias kontroll. Etter Balfour-erklæringen (1917), fredskonferansen i Paris (1919), San Remo-konferansen (1920) og Folkeforbundets mandat for Palestina kontrollerte Storbritannia området med den ene hensikt at det skulle bli en del av det jødiske, nasjonale hjemland. Et av de viktigste tiltakene til Storbritannia under mandatperioden (1922–1948) var å ferdigstille den offisielle grensen som skilte Egypt fra Gaza-stripen.

Etter at Storbritannia sviktet mandatet og kapitulerte for arabisk vold, innlemmet FNs delingsplan fra 1947 Gaza-stripen i «araberstatens» territorium. Etter at de arabiske landene høytidelig hadde forkastet delingsplanen, valgte de i stedet å starte en krig mot den vordende jødiske staten. Selv om Israel klarte å overleve angrepet fra fem arabiske hærer, ble Gaza-stripen fortsatt liggende under egyptisk kontroll da kampene ble avsluttet. Bortsett fra en kort periode mellom 1956 og 1957 forble stripen under egyptisk kontroll fra 1948 til 1967.

De arabiske landene avviser Israel

I denne perioden dukket det opp klare tegn på både araberlandenes og det internasjonale samfunnets forakt for innbyggerne på Gaza.

Ifølge FN-statistikk vokste befolkningen på Gaza-stripen under Israels frigjøringskrig fra rundt 70.000 til 270.000.[1] Under de multilaterale diskusjonene som fulgte etter krigen, tilbød Israel seg å legge Gaza-stripen bak grensene til den jødiske staten og gi alle innbyggerne fullt israelsk statsborgerskap.[2] Om tilbudet hadde blitt akseptert, ville Gaza-stripen i dag vært en integrert del av Israel, alle innbyggerne ville hatt fullt statsborgerskap, og både området og de som bodde der ville ha delt og nytt godt av Israels fremskritt.

Hverken araberstatene eller det internasjonale samfunnet brydde seg imidlertid om skjebnen til Gazas innbyggere, enten de var unge eller gamle. Araberlandene avviste tilbudet og foretrakk å fortsette sin kamp mot Israels rett til å eksistere. Det internasjonale samfunnet tillot på sin side araberlandene å avvise tilbudet uten å legge frem noe seriøst alternativ.

I motsetning til Jordans mislykkede krav om eierskap til Judea og Samaria [jordanerne kalte det Vestbredden] hevdet Egypt aldri at de hadde noe eiendoms- eller suverenitetskrav på Gaza-stripen. Landet bare administrerte stripen under en evigvarende militær lov, og ga aldri innbyggerne noe egyptisk statsborgerskap.

Den kolossale UNWRA-fiaskoen

Det internasjonale samfunnets forakt for innbyggerne i Gaza kom ytterligere til uttrykk ved dets passivitet. Samtidig som det tillot egypterne å nekte Gazas innbyggere enhver mulighet til å etablere seg, statsborgerskap og rettigheter, klarte ikke det internasjonale samfunnet å gi Gazas befolkning noe alternativ. Mellom 1948 og 1967 ba ingen FN-resolusjon Egypt om å avslutte sin illegale okkupasjon av stripen og trekke seg ut eller anerkjenne den nye arabiske staten som FNs delingsplan foreslo. Områdene som nå så ofte blir omtalt som «okkuperte palestinske territorier» ser ikke ut til å ha vært «palestinske territorier» før de ble frigjort av Israel i 1967.

I stedet for å utvikle en omfattende løsning for Gazas innbyggere bestemte de arabiske landene og det internasjonale samfunnet seg for å opprette United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East (UNRWA), FN-organisasjonen som utelukkende jobber med ikke-jødiske «palestinske flyktninger».

UNRWAs eneste eksistensberettigelse er å videreføre den falske drømmen om at de «palestinske flyktningene» til slutt vil oversvømme Israel og derved ødelegge Israel som en jødisk stat både demografisk og demokratisk.[3]

Til tross for at UNRWA har mottatt flere titalls milliarder dollar i internasjonal støtte i de 74 årene siden den ble opprettet, har organisasjonen, i samsvar med sitt oppdrag og dessverre for Gazas innbyggere, ikke klart å finne en permanent løsning på problemet med «palestinske flyktninger». Tvert imot. Siden UNRWA ble opprettet, har antallet «palestinske flyktninger» vokst fra de opprinnelige 711.000[4] til mer enn seks millioner mennesker. Ifølge UNRWA har de opprinnelige 200.000 «palestinske flyktningene» som slo seg ned i Gaza i 1948 formert seg i svimlende fart og teller nå ikke mindre enn 1.577.722 mennesker.[5] Ifølge statistikk fra UNRWA er merkelig nok mer enn 20 prosent av de opprinnelige «flyktningene», som nå er mer enn 80 år (41.842 mennesker), fremdeles i live og bor i Gaza.

I 74 år har UNRWA sørget for at Gazas innbyggere og andre «palestinske flyktninger» fremdeles er statsløse, lever i fattigdom og er konstant avhengige av internasjonal hjelp.

Gaza under israelsk styre

Da Israel frigjorde Gaza fra den egyptiske okkupasjonen, begynte innbyggerne der å få det bedre. Ikke bare lot Israel dem komme inn i Israel for å jobbe, noe som tillot betydelig vekst, de begynte også å knytte Gaza til israelsk infrastruktur som elektrisitets- og vannforsyning.

Gaza under palestinsk myndighet

Til tross for den positive forandringen nektet de arabiske landene å akseptere det israelske nærværet på stripen, og fant opp den falske anklagen om at Israel var en «okkupant». Over tid ble retorikken mot Israel som «okkupant» mer og mer intens, til Israel gikk med på å tre inn i Oslo-avtalen med Den palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO) og berede grunnen for opprettelsen av Den palestinske selvstyremyndigheten (PA).

I stedet for å jobbe for behovene til innbyggerne i Gaza underla PA, med hjelp fra det internasjonale samfunnet, seg igjen befolkningen i Gaza. Selv om PLO/PA lovet fred og demokrati, produserte de bare hjernevasking for å hate Israel, og oppfordringer til vold, mord og terror. Demokrati var en usikker størrelse, og valg fant sted bare to ganger, en gang i 1996 og igjen i 2006. De første valgene innsatte den diktatoriske ledelsen til Yasser Arafat og hans Fatah-parti, de andre valgene innsatte det diktatoriske styret til Hamas, internasjonalt betegnet som en terrororganisasjon.

Israel forlater Gaza

I samsvar med sitt mål om å ødelegge Israel satte PLO/PA i september 2000 i gang en terrorkrig. Under krigen, som varte til 2005, utførte palestinske terrorister tusenvis av terrorangrep. Den israelske statsminister Ariel Sharon bekymret seg over den økte trusselen mot israelske borgere som hadde slått seg ned på Gaza-stripen og problemene med å beskytte dem, og bestemte seg for å trekke seg ut av området. I september 2005 fullførte Israel derfor en fullstendig tilbaketrekning av alle israelere fra Gaza-stripen og trakk ut alle militære styrker til våpenhvilelinjen man forhandlet frem i 1949 på slutten av Israels frigjøringskrig. Gaza, inkludert en avansert jordbruksindustri, ble i sin helhet overgitt til palestinske selvstyremyndigheter (PA).

Hamas tar kontroll over Gaza

Kort tid etter at Israel forlot Gaza, i januar 2006, avholdt PA parlamentsvalg. Som et nytt eksempel på forakten for innbyggerne i Gaza, overtalte PA og det internasjonale samfunnet Israel til å gå med på at Hamas deltok i valget. Selv om PAs formann, Mahmoud Abbas, gjorde sitt ytterste for å manipulere valget til fordel for sitt Fatah-parti, vant Hamas og fikk 74 av de 134 plassene i PA-parlamentet. Etter en urolig periode tok Hamas ett år senere, sommeren 2007, kontroll over Gaza-stripen. Idet de overlot Gazas innbyggere til sin skjebne, protesterte det internasjonale samfunnet heller ikke da mot styret til en terrororganisasjon over området, men utviklet i stedet en bevisst blind politikk og omdøpte terroristene til Gazas «de facto» ledelse.

Under dekke av å uttrykke bekymring for Gazas innbyggere strømmet bred internasjonal støtte inn på bankkontiene til Hamas i 16 år. Med den internasjonale hjelpen ble Hamas og deres ledelse rike, mens den vanlige Gaza-innbyggeren forble fattig og utarmet. I stedet for at hjelpen gikk til å utvikle Gaza, brukte terroristene ressursene til å bygge hundrevis av kilometer[6] terrortunneler.

Til tross for at Israel trakk seg ut og Gaza-stripen ble kontrollert av en terrororganisasjon, nektet det internasjonale samfunnet å gjøre Gazas innbyggere og deres ledelse ansvarlige for handlingene deres. I stedet for å kreve at Hamas og innbyggerne oppga sitt ønske om å ødelegge Israel, hånte det internasjonale samfunnet folkeretten og fant opp den enestående påstanden om at Israel fortsatt var en «okkupant» i Gaza. Ikke i noen annen situasjon i verden blir et land betraktet som en «okkupant» av et annet område uten «støvler på bakken» og uten å utøve effektiv kontroll.

Fra 2006 til og med 6. oktober 2023 sendte terroristene i Gaza titusenvis av raketter inn i Israel uten hensyn til at de rammet sivile mål, og gjorde hundrevis av forsøk, mange vellykkede, på å infiltrere Israel og utføre terrorangrep. Disse angrepene endte uunngåelig i krigslignende «voldsspiraler» mellom Israel og terrorister fra Gaza.

I stedet for å fordømme terroristene og deres morderiske handlinger og gjøre dem ansvarlige for sin aggresjon, valgte det internasjonale samfunnet igjen å overlate innbyggerne i Gaza til sin skjebne og til deres terroristledelse, og foretrakk å konsentrere all kritikk om Israels selvforsvar.

7. oktober-massakren

Om det internasjonale samfunnets forakt for Gazas innbyggere ikke var tydelig tidligere, etterlater deres handlinger etter massakren 7. oktober ingen tvil.

7. oktober 2023 infiltrerte mer enn 3.000 terrorister Israel fra Gaza, ledet av Nukhba-styrker fra Hamas. Terroristene myrdet mer enn 1.200 israelere og andre nasjonaliteter. Noen ble torturert, noen brent levende, noen voldtatt, og noen halshugget. I tillegg ble 240 andre – menn, kvinner, barn, spebarn, handikappede, eldre og syke – tatt som gisler.

Israel reagerte ved å erklære total krig mot Gaza-terroristene. Som en del av operasjonen angrep israelske styrker tusenvis av mål fra luften, havet og på bakken. Under forberedelsene til bakkeoperasjonen anbefalte Israel at sivilbefolkningen nord på Gaza-stripen forlot hjemmene sine og reiste sørover.

For å sette situasjonen i sammenheng er det avgjørende å merke seg at Gaza-stripen bare er 41 kilometer lang, fra seks til tolv kilometer bred, og dekker et område på 365 km2. Det bor omtrent to millioner mennesker der. På grunn av kampene i nord ble mer enn 800.000 mennesker forflyttet.

Egypt og det internasjonale samfunnet nekter å gi Gazas innbyggere sikkerhet.

Under normale omstendigheter resulterer en krigssituasjon nesten alltid i at flyktninger blir tvunget til å forlate sitt land. Som et resultat for eksempel av krigen mellom Russland og Ukraina ble mer enn 6.332.700 ukrainere flyktninger.[7] Som et resultat av borgerkrigen i Syria ble omtrent 5,5 millioner syriere tvunget til å forlate Syria og ble flyktninger.[8]

Til tross for den høye intensiteten i krigen i Gaza, som ble forsterket av det begrensede arealet og den store befolkningstettheten, skapte krigen merkelig nok ingen nye flyktninger ut av området.

Mens Gaza er omgitt i nord og øst av Israel og i vest av Middelhavet, deler Gaza også en grense med Egypt. I stedet for å ønske sine arabiske brødre velkommen nektet Egypt folk fra Gaza å ta seg inn på Sinai-halvøya og søke trygghet. Kort tid etter at krigen startet stilte Egypt angivelig[9] opp stridsvogner og panserkjøretøyer langs grensen til Gaza for å hindre folk fra Gaza i å flykte fra krigen. Til tross for at man åpenbart satte Gazas innbyggere i livsfare, forble det internasjonale samfunnet skammelig nok taust stilt overfor Egypts følelsesløshet. Ingen FN-resolusjon krevde at Egypt skulle vise menneskelighet overfor befolkningen på Gaza, og ingen FN-resolusjon fordømte deres beslutning om å nekte å gi dem asyl. Selv om Skottlands førsteminister, Humza Yousaf, tilbød[10] folk fra Gaza asyl i Skottland og oppfordret også Storbritannia og det internasjonale samfunnet til å gjøre det samme, skjedde det ingenting. Også Canada sendte ut positive signaler og innførte[11] mildere regler for å la folk fra Gaza søke asyl, men hittil har ingen fra Gaza kunnet dra nytte av forandringen.

Verden hater folk fra Gaza

Gitt den gjennomførte holdningen fra det internasjonale samfunnet og dets stadige beslutninger om å ignorere Gazas befolkning – og til og med la dem stå i livsfare – ville man ikke ta helt feil om man trakk den konklusjonen at verden hater Gazas befolkning.

Det finnes imidlertid en annen mulig konklusjon, som ikke er mindre skjendig.

Det er mulig at det internasjonale samfunnet faktisk ikke hater Gazas befolkning. Derimot hater det internasjonale samfunnet Israel og er villig til å gjøre sitt ytterste for å rakke ned på og fordømme den jødiske staten. For å tjene denne hensikten bruker det internasjonale samfunnet Gazas befolkning som brikker og kanonføde. Livene til befolkningen i Gaza teller ikke for det internasjonale samfunnet med mindre de kan brukes som våpen mot jødene og den jødiske staten.


[1] https://www.un.org/unispal/document/auto-insert-210462

[2] A/1367/Rev.1 of 23 October 1950 (archive.org)

[3] https://palwatch.org/page/18090

[4] https://web.archive.org/web/20110822123836/

http:/unispal.un.org/unispal.nsf/b792301807650d6685256cef0073cb80/93037e3b939746de8525610200567883?OpenDocument

[5] UNRWA Population Dashboard – End 2nd quarter 2023 – https://www.unrwa.org/what-we-do/relief-and-social-services/unrwa-registered-population-dashboard

[6] I desember 2016 antok Israel at Hamas allerede hadde gravd ut mer enn 450 kilometer med tunneler.

[7] UNHCR – https://data.unhcr.org/en/situations/ukraine

[8] UNHCR – https://www.unrefugees.org/news/syria-refugee-crisis-explained

[9] https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/egypt-stations-tanks-near-rafah-border

[10] https://news.sky.com/story/first-minister-calls-for-uk-to-take-palestinian-refugees-12986386

[11] https://www.canada.ca/en/immigration-refugees-citizenship/news/2023/12/immigration-measures-to-help-people-affected-by-the-israelhamas-conflict.html

 

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart