Lørdag 20. oktober rapporterte NRK Dagsrevyen om Israels bording av skipet Estelle, som forsøkte å bryte sjøblokaden av Gaza-stripen samme dag. I siste del av innslaget ble NRKs Midtøsten-korrespondent intervjuet direkte fra Kairo. Sigurd Falkenberg Mikkelsen ga ellers informative svar, men bommet i sin avslutningsreplikk.
«Situasjonen på Gaza er fortsatt fryktelig vanskelig. En FN-rapport sa nylig at Gaza, hvis det fortsetter slik, vil være ubeboelig i 2020. Og en av årsakene til det, er den israelske blokaden av kyststripen,» avsluttet korrespondenten.
BBC vred og vrengte på ord
FN-rapporten Gaza in 2020 A liveable place? kom i august. Den er utarbeidet av FNs eget kontor for de palestinske områdene. BBC hadde følgende overskrift da de rapporterte om rapporten 27. august: Gaza «vil ikke være et levelig sted i 2020» – FN rapport.
Selv om BBC gir inntrykk av å sitere rapporten i sin tittel, finner man ikke denne formuleringen igjen i rapporten. Har Falkenberg Mikkelsen bare lest overskriftene i BBC, eller har han studert rapporten?
Intern palestinsk politikk er hovedfokus
BBC gjør også feil i ingressen: «Gaza-stripen vil ikke være ‘et levelig sted’ i 2020 dersom det ikke blir gjort tiltak for å forbedre grunnleggende tjenester i området, ifølge en FN-rapport.» Rapportens forfattere skriver ikke at Gaza vil bli ulevelig, men at situasjonen «vil være verre enn den er nå», med mindre det blir gjort en rekke politiske og sosiale tiltak.
Dette er selvsagt. Det samme kan bli sagt om alle tettbebygde områder i hele verden, i sær om områder som er styrt av et totalitært regime som systematisk undertrykker kvinner og minoriteter og som ikke står til regnskap for velgerne ved valg.
Foruten i rapportens tittel, nevnes uttrykket «levelig» (liveable) kun to ganger i rapporten.
Først i forbindelse med et etterlysning av planer og reguleringstiltak for å møte befolkningsveksten. Andre gang i konklusjonen på side 16:
«For å sikre at Gaza i 2020 vil være ‘et levelig sted’, må enorme tiltak av palestinere og partnere i slike sektorer som utdanning, helse, vann og avfallsbehandling akselereres og intensiveres stilt overfor alle vanskeligheter.»
Det er dette som er rapportens hovedfokus, ikke sjøblokaden.
Selvsagt ønsker FN og alle deres ansatte palestinere at sjøblokaden oppheves, men ordet blokade (blockade) nevnes kun to ganger i rapporten. Det heter at slutt på blokaden og Gazas økonomiske utvikling er grunnleggende mål for FN (side 2) og at blokaden har vært en av hovedårsakene til at Gaza-økonomien ikke har kunnet komme tilbake til nivået det hadde før år 2000 (side 4).
FN mener det er viktig at Gazas innbyggere får forbindelse med resten av verden. Det ville være uproblematisk for Israel dersom dette bidro til fred, handel og utvikling.
Mange personer i Norge ser ut til å glemme at Gaza også har grense til Egypt. Derfor lyder det så hult når Israel alene blir anklaget.
Ingen humanitær krise
Situasjonen på Gaza-stripen er nok vanskelig for mange, men det er ikke noen humanitær krise i området. Et flertall av områdets befolkning får hjelp av verdens mest velsmurte hjelpeapparat, FN-organisasjonen UNRWA.
Sommeren 2010 var Israels restriksjoner på vareleveranser over land til Gaza på sitt strengeste. På den tiden ble det gjort endringer, slik at alle sivile varer nå slipper gjennom grensestasjonene.
Like før endringene i praksis ble innført, torsdag 17. juni 2010, fikk Petter Eide fra Norsk Folkehjelp spørsmål i NRK-programmet ”Her og nå” om hvilke varer det var viktigst for folk på Gaza-stripen å få lettere tilgang til.
– Det er viktig at vi ikke presenterer Gaza-stripen som et humanitært kriseområde, for det er det ikke. Folk sulter ikke og det er også tilgang på medisiner. Folk har også lønninger, så de kan handle varer og det kommer inn en del varer gjennom tunnelene fra Egypt. Ganske mye varer faktisk, svarte Eide.
Han nevnte ikke at store leveranser også da kom via israelske grensestasjoner. Siden den gang har det vært stor økonomisk vekst på Gaza-stripen. Det er derfor god grunn til å tro utenriksminister Espen Barth Eide når han sier at det ikke er noen humanitær krise på Gaza-stripen.
Sjøblokade reduserer risikoen for ny krig
Som FN-rapporten skisserer er det rikelig med forbedringspotensial på Gaza-stripen, men det er ikke mangel på leveranser sjøveien som er Gazas hovedproblem.
Tvert imot. En åpning for ukontrollerte leveranser sjøveien vil gi land som Iran og Syria muligheten til å fylle opp rakettarsenalet til Hamas og Islamsk Jihad. Hvordan disse gruppene bruker sine offensive våpen mot sivile israelere er velkjent. Israels sjøblokade begrenser den militære oppbyggingen på Gaza-stripen og reduserer risikoen for at sivilbefolkningen i området skal måtte oppleve en ny krig før 2020.
