Når lærebøker, leksika og andre framstillinger behandler 1948, er den arabiske landsbyen Deir Yassin nesten alltid med. Det blir skrevet at der massakrerte Menahem Begins organisasjon Irgun (en slags forløper for Likud-partiet) 250 uskyldige menn, kvinner og barn. Hensikten var å skape panikk så araberne skulle flykte fra Israel. Episoden fant sted 9. april 1948.
I forbindelse med Israels 50-års-jubileum hadde BBC en fjernsynsserie: Israel og araberne, 50 års konflikt. Der beskriver Hazem Nusseibeh et møte ved Jaffa-porten i Jerusalem like etter angrepet. Der var overlevende fra Deir Yassin og palestinske ledere, blant dem Hussein Khalidi. Han var sekretær i Den arabiske høykomite, som representerte palestina-araberne under det britiske styret. Nusseibeh selv var i 1948 redaktør ved den pale-stinske radioens arabiske tjeneste.
Khalidi sa at arabernes dekning måtte gjøre så mye som mulig ut av jødenes angrep på Deir Yassin. Araberne satte derfor opp en melding om at barn ble myrdet, gravide kvinner voldtatt. Ifølge en av innbyggerne fra Deir Yassin, Abu Mahmud, protesterte de overlevende på dette. «Det var ikke noen voldtekt,» sa de. Men Khalidi svarte at dette måtte de si for å få hjelp av de arabiske hærene i frigjøringskampen mot jødene.
Nusseibeh innrømmer nå at dette var et grovt feilgrep fra arabisk side. Det var denne meldingen, særlig den delen som handlet om voldtekt, som satte fart på palestina-arabernes flukt fra Israel. Men det var altså bevisst feilinformasjon fra de arabiske lederne som førte til dette.
Antallet drepte har vært overdrevet. Det tallet arabisk propaganda brukte i 1948 var 240-250 drepte. Dessverre har venstresiden i Israel vært med på å opprettholde denne feilinformasjonen, som et ledd i kampen for å sverte høyresiden og holde den utenfor israelsk politikk. Men nå har palestinere begynt å forske selv på det som skjedde. Det gjelder Sherif Kanaaneh og Nihad Zitawi. De er antropologer ved Bir Zeit-universitetet på Vestbredden. De har intervjuet dusinvis av overlevende fra Deir Yassin og satt opp en liste over familie-medlemmer som ble drept. Før angrepet bodde det 750 mennesker i Deir Yassin, og alle kjente alle. Deres rapport er utgitt av universitetets Senter for dokumentasjon og forskning. Konklusjonen fra de palestinske forskerne er: «Da vi sjekket navnene som framkom i de ulike kildene, ble vi helt overbevist om at antallet døde ikke oversteg 120.»
Hva skjedde?
Bakgrunnen for angrepet på Deir Yassin var at araberne hadde omringet den jødiske delen av Jerusalem. De gjennomførte en fullstendig blokade. Jødene i Jerusalem var i en desperat situasjon. De hadde få og dårlige våpen, lite ammunisjon, nesten ikke drikkevann. Og selv med den aller strengeste rasjoneringa av alle matvareressursene var matvarebeholdningen i ferd med å ta slutt. Det var simpelthen snakk om at jødene kunne sulte i hjel.
Angrepet på Deir Yassin var planlagt som et ledd i et desperat forsøk på å bryte blokaden og få forsyninger fram til Jerusalem. Det var overhodet ikke planlagt noen massakre. Tvert imot: Jødene gav fra seg overraskelsesmomentet ved å sende fram en høyttalerbil som advarte araberne om det forestående angrepet og gav dem ei sikker rute de kunne følge bort fra kamphandlingene. Dessverre falt denne høyttalerbilen ned i ei panserverngrøft, slik at bare et fåtall av innbyggerne virkelig fikk advarselen.
Jødenes angrep kjørte seg nokså snart fast. De jødiske soldatene hadde liten og dårlig trening. En av grunnene til dette var at de hadde måttet holde seg skjult for britene. Britene var meget aktive i å konfiskere jødiske våpen, mens de selv trente araberne og forsynte dem med våpen. For å komme videre, fant jødene å måtte bruke den metoden at de kastet sprengstoff inn i hvert hus det ble skutt fra, og det var en stor del av husene. Dermed ble jo alle som var innenfor drept eller såret.
En del arabere ble drept da de først overgav seg, og så begynte å skyte da jødene skulle ordne med overgivelsen. Det er et brudd på krigens lover, og jødene reagerte kraftig mot dem det gjaldt. (Etter at britene opplevde noe lignende fra argentineres side under Falklandskrigen i 1982, tok de nesten ikke fanger.)
