Her snakker hun i Israel Hayom om nytt forretningssamarbeid mellom de to landene:
I løpet av de siste 20 årene har Israel blitt en global høyteknologisk nasjon. Hvis vi for eksempel ser på Ukraina før krigen, jobbet rundt 20 000 ukrainere for israelske selskaper i ledende stillinger, noe som var en imponerende mengde sysselsetting
På grunn av økonomien i landet er en rekke israelske selskaper på jakt etter billigere utviklingsløsninger i utlandet – for eksempel innen HR er det enkelt å kommunisere og jobbe med uten kulturelle forskjeller (i motsetning til for eksempel India).
Rundt tusen israelske selskaper opererer i EU og Storbritannia. Bedriftene sysselsetter rundt 30 000 ansatte og det gjensidige vekstpotensialet er stort. For tiden prøver mange land å tiltrekke seg israelske selskaper og Latvia leder an.
På den ene siden er gjennomsnittslønnen i Latvias høyteknologiske industri betydelig lavere enn i Israel. Lønnsnivået er rundt 2 500-3 000 euro per måned (tilsvarer mellom rundt 28 00 til rundt 33000 NOK). Til sammenligning er gjennomsnittslønnen i Latvia 1 300 euro (tilsvarer rundt 14500 NOK). På den annen side er den menneskelige kapitalen av svært høy kvalitet. Legg til det faktum at Latvia er medlem av EU og NATOs forsvarsallianse, noe som reduserer den sikkerhetsmessige og økonomiske risikoen sammenlignet med nabolandet Ukraina, skriver Rubinchik.
I løpet av de siste årene har en boom i innovasjonsånden bidratt til en utrolig utvikling i Latvia, innen områder som droner som tester og reparerer vindturbiner, trådløs ladeteknologi for elektriske scootere, fokus på kunstig intelligens og utvikling knyttet til blockchain , og et lovende økosystem innen fintech.
Latvia har også gjort fremskritt innen utdanningsteknologi. Utdanningsteknologiselskapet Edurio har utviklet en plattform for å måle tilbakemeldinger og forbedre læringsprosesser i skolen, og selskapet Anatomy Next utviklet programvare for å undervise i medisin og anatomi. Latvia har rundt 60 høyere utdanningsinstitusjoner som utdanner spesialister innen flere forskningsområder. Mange av dem tilbyr sine velutstyrte laboratorier for test- og pilotformål.
Bedrifter i Latvia er kvalifisert til å motta økonomisk støtte fra flere EU-finansieringsprogrammer som muliggjør økt utvikling innen innovasjon og avansert industri.
Det er også høyteknologiske selskaper og israelske startups som fokuserer på forskjellige felt. For eksempel bestemte selskaper som Sapiens og Blender seg for å ha sine utviklingssentre, tjenester og datterselskaper i Latvia og operere fra Latvia som sin foretrukne base, og dermed kunne gå inn på det europeiske og internasjonale markedet.
I juni 2023 signerte Israel Innovation Authority en samarbeidsavtale med Investment and Development Authority of Latvia (LIAA). Avtalen skal gi gründere, forskere og organisasjoner fra begge land muligheten til å skape samarbeid innen forskning, kommersialisering av innovasjon og samarbeid rundt utfordringer som klima, grønn energi, helse, bioteknologi og andre områder hvor Latvia og Israel har felles interesser.
Latvia og Israel vil publisere anbud for innlevering av felles forslag til fellesfinansierte prosjekter. Avtalen vil åpne for nye muligheter for aktører i de israelske og latviske økosystemene til å bygge selskaper sammen og delta i spesielle programmer med EU-midler, som Eureka eller Horizon og andre, der kompatible partnerskap er en forutsetning for en vellykket søknad og tilgang til betydelige budsjetter.
For noen måneder siden åpnet Latvias investerings- og utviklingsmyndighet, som opererer under det latviske økonomidepartementet, et permanent representasjonskontor i Israel, som jobber målrettet for å fremme økonomiske relasjoner mellom landene med spesielt fokus på innovasjon.
Virkeligheten vi lever i og de økonomiske begrensningene som finnes for israelske og internasjonale selskaper åpner for interessante muligheter med nye land med stort vekstpotensial. Historien har vist at i tider med krise og resesjon kommer de mest interessante forbindelsene og produktene fra selskaper som tenker utenfor boksen.
Artikkelen er skrevet av Rika Sissi Greenberg for miff.dk og bearbeidet for miff.no av Kjetil Ravn Hansen.
