Det er vanskelig å se for seg at Irans lenge varslede angrep på Israel kunne gått særlig verre for den islamske republikken, skriver kommentator Lazar Berman i den israelske nettavisen Times of Israel.
Ifølge Israel ble 99% av de rundt 300 dronene og missilene som ble avfyrt mot Israel natt til søndag 14. april skutt ned av jagerfly og israelsk rakettforsvar.
Det iranske regimet har vist svakhet i flere måneder. Den 3. januar drepte terrorister fra den Islamske staten (IS) minst 84 mennesker i to eksplosjoner nær graven til Qassem Soleimani, den tidligere lederen for den iranske Quds-styrken, da de markerte fireårsdagen for dødsfallet hans.
Måneden før hadde Jaish al-Adl, en sunnimuslimsk terrorgruppe, drept elleve iranske politibetjenter. Iran, som var desperate etter å vise muskler, skjøt raketter inn i nabolandet Pakistan i det de sa var et angrep mot Jaish al-Adl.
Men det fant ikke atommakten Pakistan seg i. De gikk tvert imot til angrep med missiler og jagerfly inne i Iran – den første bombingen av iransk territorium siden Iran-Irak-krigen på 1980-tallet. Irans bløff ble synet og det iranske regimet valgte å deeskalere.
Men det er langs Israels grenser at Irans troverdighet har kommet under mest press, skriver den israelske kommentatoren.
Mens Israel sliter med å lokalisere og ta ut Hamas-lederne i Gaza, så har de vist en imponerende evne til å finne og angripe iranske tjenestemenn i Syria. For to uker skal Israel – angivelig – ha drept den iranske revolusjonsgardens øverstkommanderende i Syria og Libanon, Mohammad Reza Zahedi, hans nestleder Mohammad Haj Rahimi og flere andre høytstående generaler i et luftangrep i Damaskus.
Også i desember ble en høytstående leder i revolusjonsgarden, Razi Mousavi, drept i et angivelig israelsk luftangrep i Damaskus. Mousavi var et viktig militært bindeledd i alliansen mellom Syria og Iran.
Iran måtte vise sine regionale stedfortredere, og sine egne innbyggere, at de kunne straffe Israel – spesielt etter at Hamas med sitt overraskelsesangrep 7. oktober hadde vist at Israel kunne ydmykes, skriver Berman.
Men resultatet av det iranske angrepet var mildt sagt underveldende. Iran klarte bare å skade én israeler – en 7 år gammel muslimsk jente.
– Det var litt patetisk. Det var ikke dette de hadde håpet på, sier Danielle Pletka, seniorstipendiat ved American Enterprise Institute.

Selv blant Israels nærmeste allierte har det den siste tiden blitt et økt press for å få slutt på krigføringen i Gaza. Fokuset har siden 7. oktober sakte men sikkert skiftet til sivilbefolkningen i Gaza. Verdenssamfunnet har mistet behovet for å beseire Hamas av syne.
Med sitt missil- og droneangrep mot Israel, så fikk Iran samlet USA og europeiske toppmakter på Israels side igjen. Ikke bare uttrykte USA, Storbritannia og Frankrike sin utvetydige støtte til Israel; de deltok også aktivt i forsvaret av Israel ved å bruke et nettverk av satellitter, fly og radarer.
Og i stedet for at FNs sikkerhetsråd diskuterer behovet for en våpenhvile i Gaza, så vil de nå diskutere den iranske trusselen og Israels rett til selvforsvar – med tre faste medlemmer som garantert vil slå seg sammen for å fordømme Teheran og Moskva.
Hamas på sin side har offentlig gått ut og forsvart Irans angrep på Israel.
Det kunne ikke vært noen bedre påminnelse til Israels urolige allierte om hva som står på spill i Gaza for regionen og for hele verden, skriver Berman.
Til og med nabolandet Jordan, som har kritisert Israel mye siden 7. oktober, forsvarte den jødiske staten med å aktivt skyte ned de iranske dronene.
Det hashemittiske kongedømmet har vært under økende press fra Iran og deres allierte sjiamilits i de siste månedene, hvor Teheran angivelig skal ha truet med å angripe Jordan hvis de samarbeidet med Israel i å stanse angrepet.
For dem ble det også en påminnelse om at Israel er det eneste landet som kjemper tilbake militært mot de iranske truslene i regionen.
Det iranske angrepet på Israel har også gjort at sunnimuslimske arabiske land igjen har begynt å bekymre seg for det iranske atomprogrammet. De tenker på hva som kunne ha skjedd hvis noen av de 120 ballistiske missilene som Iran avfyrte mot Israel hadde inneholdt atomvåpen.
– Iran innviet offisielt den regionale forsvarskoalisjonen som har vært under oppseiling det siste tiåret, kommenterer militærteoretikeren Eran Ortal.

Det iranske angrepet bidro også til å presse det republikanske partiet til å fremskynde en støttepakke til Israel, som ellers ville blitt midlertidig stoppet i Representantenes hus.
Det iranske angrepet – som var en blanding av missiler og droner – var også en påminnelse om at Israels kamp mot Hamas er en del av en større vestlig og demokratisk kamp mot den russisk-iranske-aksen. Som flere har påpekt speilet lørdagens iranske angrep de russiske angrepene mot Ukraina.
– De russiske angrepene har forsøkt å finne det ultimate angrepet for å trenge gjennom vestlig luftforsvar. Russland har eksperimentert med kombinasjonen av ballistiske missiler og kryssermissiler sammen med iranske droner i Ukraina, påpeker det Washington-baserte Institute for the Study of War.
Denne insikten peker på hva som blir Israels svar på lørdagens angrep, selv om Biden-administrasjonen gjør alt de kan for å prøve å få Israel til å deeskalere.
Et israelsk angrep på iranske dronefabrikker vil ikke bare være et passende svar på lørdagens angrep, men det vil også hjelpe Ukraina i møte med russiske angrep. Det vil også sende en melding til Biden og europeiske land om å se det større regionale bildet når de prøver å presse Israel til å avvikle kampanjen mot Hamas på Gazastripen, skriver Berman avslutningsvis.
