Kasakhstan ligger sentralt i Asia, og er landet med det niende største arealet i verden. (Kart: Wikipedia)
Den moderate muslimske staten Kasakhstan fra Sentral-Asia er tradisjonelt sett ingen sentral nasjon i verdenspolitikken.
I Norge kjenner vi nok mest til landet gjennom den sympatiske Vladimir Smirnov, som kjempet om gull i langrennsløypene sammen med vår egen Bjørn Dæhlie på 1990-tallet.
Lederskap i OIC
Men på grunn av sine enorme reserver av naturressurser vokser Kasakhstan i internasjonal styrke. Mye takket være et vennskapsforhold til Israel.
Som tegn på denne veksten ble landet nylig valgt som presidentskap for Organization of Islamic Conference (OIC). Hvert tredje år arrangerer landet en konferanse kalt Leaders of World and Traditional Religions i deres så å si nybygde hovedstad Astana. I tillegg har de nettopp avsluttet sin periode som lederskap for Shanghai Cooperation Organization (SCO), som er et asiatisk alternativ til NATO.
Brobyggernasjon
Kasakhstans president Nursultan Nazarbayev har lenge fremmet hjemlandet sitt som en brobygger mellom øst og vest. Det er en posisjon der de framover vil få større innflytelse, ettersom Tyrkia er i ferd med å lene seg mer og mer mot øst.
For Israel er dette landets enormt raske framgang på den internasjonale scenen særdeles viktig. Ikke minst i internasjonale muslimske fora. Begge statene ser på hverandre som venner. Og sunnimuslimske venner har den jødiske nasjonalstaten ikke for mange av.
Med hjelp fra venner
Faktisk er det Israel selv som har hjulpet Kasakhstan opp og fram i verden. De siste to tiårene har landet brukt sine forbindelser med Israel som et ledd i å bli akseptert av Vesten. Dessuten står verdens jøder og deres nasjonalstat i stor gjeld til kasakhstanerne, som under Den andre verdenskrig reddet livet til titusener av jøder som flyktet fra nazistene i Ukraina og Polen.
Enorme naturressurser
Kasakhstan har det niende største landarealet på kloden, men bare 15 millioner innbyggere. De sitter på en fjerdedel av hele verdens uranforekomster og har verdens tredje største forekomst av kopper, bly og sink. Samtidig er de den sjuende største hveteprodusenten og den attende største oljeeksportøren i verden. En fjerdedel av oljen som konsumeres i Israel kommer herifra.
– Relasjonene med Kasakhstan er veldig viktige. Det er et vennligsinnet muslimsk land som støtter oss og framhever dialog. Det er viktig, forklarer Israels diplomat i landet, Yisrael Mey Ami til Jerusalem Post (JP).
Observatørstatus
Ikke minst blir dette forholdet viktig nettopp nå som landet har overtatt lederansvaret i OIC, en organisasjon som ikke akkurat er kjent for sin vennlige innstilling til Israel.
Da Kasakhstan tidligere denne måneden arrangerte et økonomimøte for medlemslandene fikk diplomater fra Jerusalem observatørstatus. En slik gest har aldri skjedd tidligere, når land som Saudi Arabia, Egypt, Malaysia eller Pakistan har hatt presidentskapet.
– Vil dette endre den muslimske oppfatningen av Israel? Selvfølgelig ikke. Men det plasserer likevel en moderat islamsk stemme i sentrum av den muslimske dialogen. I tillegg kan Nazabayeh, i sine møter med arabiske ledere, utgjøre en motvekt mot den rådende anti-israelske holdningen, i tillegg til å rette samtalene fra Israel-hets til mer viktige temaer i den muslimske verden, mener journalist Herb Keinon i JP.
Setter pris på Israel
Men hva ønsker så Kasakhstan fra Israel i dag? Kanskje var landet en gang viktig for å hjelpe Astana til å få internasjonal innflytelse, men ønsker de lenger å være venner med israelerne?
Kasakhstan har de siste to tiårene lært seg å sette pris på det forholdet de har hatt til Jerusalem.
Full av beundring
Israelske diplomater sier til JP at landet har en stor beundring for hva Israel har klart å oppnå i løpet av sin korte moderne historie. Dessuten er jødisk intelligens og skaperevne dypt beundret her, i motsetning til mange andre steder.
Kasakhstan har tette forbindelser til Kina, som også verdsetter disse verdiene hos Israel spesielt og hos jøder generelt.
– Når du nevner ordet «jøde» i Kina, er det to ting som popper opp i hodene på dem: «Albert Einstein» og «rikdom». Og det er ikke i en antisemittisk kontekst. I Kasakhstan er begge elementer – jødisk oppfinnsomhet og penger – høyt verdsatt og ettertraktet, forklarer Keinon.
– Som et resultat av dette er landet fullt av israelske produkter: Fra trafikklysene i Astana til iskrem av kamelmelk i Almaty, skriver han videre.
Samarbeider tett
I tillegg har landene et tett sikkerhetssamarbeid, selv om ingen av landene snakker høyt om det. De utveksler etterretningsinformasjon og våpen. Den offisielle handelsstatistikken sier at landene handler seg i mellom for 8,1 milliarder kroner i året. Men tallet er trolig langt, langt høyere om en tar med det militære aspektet.
Kasakhstan er dessuten bekymret for situasjonen i Afghanistan, som ligger i nærheten av den sørlige grensen. Særlig frykter lederne hva som vil skje etter at de internasjonale styrkene trekker seg ut.
– Når landet skal tenke og planlegge slike ting strategisk, er det en fordel å ha et godt forhold til Jerusalem, påpeker Keinon.
Vil ha jødiske investorer
Når det gjelder jødiske penger, skal Nazarbayeh sette særlig pris på jødiske investorer og gjør mye for å bringe dem til landet. Derfor er også et godt forhold til Israel viktig. En av hans nærmeste venner er den israelsk-kasakhstanske mangemilliardæren Alexander Mashkevitch. Han har investert enorme summer i Astana og forvandlet byen fra et lite, isolert tettsted i 1997 til en hovedstad med imponerende arkitektur.
Og for israelere er det lett å føle seg hjemme i Astana, forteller journalisten.
– Gatemerkingen: De hvite stiplete linjene som deler veien inn i kjørefelt, mellomrommet mellom stripene, bredden på stripene, pilene som er malt i avkjøringsfeltene, de sebrafargede fotgjengerovergangene – de ser alle kjente ut. Og det burde de: De er nemlig israelske. En ubetydelig innflytelse, men som viser i hvilken grad Israel har penetrert et strategisk plassert land med seriøse mål om å spille storpolitikk, skriver Keinon.
Kilde: «Israel smiles as Kazakhstan takes presidency», av Herb Keinon, Jerusalem Post 17. juni 2011.
.svg){kind=link}