Rapporten, som omtales av Yedioth Aharonoth, heter «Et portrett av israelske jøder: Israelske jøders tro, overholdelse og verdier» og ble utarbeidet av Det israelske demokrati-instituttet (IDI) sammen med Avi Chai-stiftelsen. Tall fra en meningsmåling om religiøsitet i 2009 sammenlignes med tall fra de siste 20 årene.
Undersøkelsen viser kompleksiteten i israelernes holdning til religion og tradisjon. De er sterkt knyttet til religionen, og opprettholder sterkt kulturelle biter, men foretrekker ofte en mindre streng overholdelse av de religiøse reglene.
Sammenligner de siste 20 årene
2803 personlige intervjuer med israelske jøder over 20 år gjennomført i 2009 viser at jødiske israelere er mer involvert i religiøse aktiviteter og føler seg mer tiltrukket av religiøsitet enn de var ti år tidligere. Trenden fra 1991 til 1999 gikk i motsatt retning, mot mer sekularitet.
I 1991 sa 24 prosent at de i stor grad overholdt religiøs tradisjon, mens i 1999 kun 19 prosent sa det samme. Nedgangen kunne i stor grad tilskrives den store immigrasjonsbølgen fra Russland på 1990-tallet. I 2009 derimot sier 26 prosent av de spurte at de i stor grad overholder religiøs tradisjon. Israelsk samfunn har med andre ord kommet tilbake til der de var for 20 år siden. Dette kan tilskrives en kombinasjon av to faktorer – økt demografi i de ultraortodokse og religiøse sektorene, og at immigrantene som kom på 1990-tallet har blitt «assimilert» inn i det israelske samfunnet melder Israel Hayom.
Personlig tro og religion i hjemmet
Til tross for at mange religiøse israelere er bekymret for sine sekulære medborgere, er den personlige troen sterk i Israel. Hele 80 prosent av de spurte sier de tror på Gud. 61 prosent mener at Toraen (De fem mosebøker) kommer fra Gud.
76 prosent svarte at de holder kosher hjemme, med andre ord følger de jødiske spisereglene. 70 prosent overholder dem også når de er ute på restaurant og blant venner. 72 prosent svarte at de aldri kunne tenke seg å spise svin.
Hele 85 prosent av israelske jøder mener det er viktig å feire jødiske helligdager på en tradisjonell måte, viser rapporten. Tallene viser også at de spurte er selektive i hva de synes er viktig blant tradisjonene. 90 prosent mener det er viktig å feire Pesach, jødisk påske, med et tradisjonelt rituale og måltid, mens kun 67 prosent synes de ikke bør spise gjæret brød i løpet av Pesach. 82 prosent tenner lys på Hannuka, den jødiske lysfesten. 68 prosent svarte at de faster på Yom Kippur, den jødiske bots- og bededagen.
84 prosent feirer sabbat på en eller annen måte og tilbringer sabbat sammen med familien sin. Hele 69 prosent lager sabbatmiddag på fredag. Kun en tredjedel av de spurte overholder sabbat i henhold til Halacha (jødisk lov).
Offentlig rom og religion
– I 2009 kan vi si at israelske jøder er interesserte i rollen religion spiller i Israels land og i betydningen av en «jødisk stat», og uttrykker positive holdninger mot et uttrykk av religion og tradisjon i det offentlige rom, sier rapporten.
Mange israelere er mer interessert i religionens rolle i Israel og i Israel som et jødisk land enn tidligere. De er positive til offentlige uttrykk av religion og tradisjon. En stor majoritet, hele 87 prosent mener at offentlige institusjoner kun skal servere koshermat og 61 prosent mener at israelsk offentlig liv bør foregå i henhold til jødisk religiøs tradisjon. På samme tid støtter 68 prosent av de spurte at kinoer, restauranter og kjøpesentra skal ha lov til å ha åpent på lørdag. 64 prosent ser også gjerne at sportstilstelninger kan skje på lørdager.
80 prosent synes det er viktig å blir gift i en tradisjonell jødisk seremoni med en rabbiner. Omtrent halvparten av de spurte mener at borgerlig ekteskap skal være en mulighet også i Israel.
Israel – jødisk stat og demokrati
De aller fleste israelske jøder mener Israel kan være både en jødisk stat og et demokrati samtidig. Blant de som ble intervjuet er det uenighet om hvordan man bør løse en konflikt mellom de to. 44 prosent mener demokrati alltid bør komme foran religiøs lov, 36 prosent svarte at de mener det kommer an på situasjonen, mens 20 prosent mener religiøs lov alltid bør komme først. Synspunktet på spørsmålet om demokrati versus religiøs lov gjenspeiler den intervjuedes religiøse identitet.