Allerede 2. desember 1948 fikk okkupert Palestina provisoriske frimerker. Eldre transjordanske merker med emir Abdullahs portrett ble overstemplet PALESTINA.
Transjordan var et beskrivende navn på emiratet så lenge det sorterte under High Commissioner i Jerusalem, altså fram til selvstedigheten i 1946. Navnet betyr jo «Hinsides Jordan», sett fra f. eks. Jerusalem. I et selvstendig kongedømme virket det derimot kunstig; sett fra hovedstaden Amman lå jo Jerusalem hinsides Jordan. Men britiske rådgivere frarådet visstnok Abdullah fra å skifte navn fra Transjordan til Palestina. I stedet fikk staten 2. juni 1949 navn etter Jordan, som delte staten i to.
24. april 1950 vedtok så den jordanske nasjonalforsamlingen å annektere de erobrede delene av Judea og Samaria. Anneksjonen fikk ikke internasjonal anerkjennelse (unntatt av Storbritannia og Pakistan), men sammenslåingen var faktisk i samsvar med ønskene uttrykt 1. desember og gjentatt på et møte av utsendinger i Nablus 28. des. 1948. Anneksjonen førte til at alle innbyggerne fikk jordansk statsborgerskap i stedet for det utgåtte palestinske – i sterk kontrast til araberne i Gaza, som ble holdt okkupert av Egypt som statsløse flyktninger i en ghetto med forseglede grenser.
I april 1952 utgav Jordan en serie på ni merker til minne om Jordans enhet. De avbilder to byggverk av stor symbolsk betydning: Klippedomen i Jerusalem i Vest-Jordan og Al Khazneh, det kongelige mausoleet, i klippebyen Petra i Øst-Jordan.
På internasjonale kart 1950-1967 ble staten Jordan markert i samsvar med anneksjonen (se under). Vestbredden/Vest-Jordan var bare en jordansk administrasjonsbetegnelse, så kartene fra den tiden opererte fortsatt med de gamle, internasjonale betegnelsene Judea og Samaria, som strakte seg på tvers av våpenhvilelinjen Israel-Jordan. (Kart gjengitt etter Cappelens leksikon, 1962; Gaza er ikke markert som okkupert, men som en del av Egypt.)
Kong Abdullah var den av angriperne i 1948 som var minst fiendtlig innstilt til Israel. 20. juli 1950 ble han skutt ved inngangen til Aqsa-moskeen av en arabisk ekstremist – «palestinsk aktivist» i dagens språkbruk – som ikke ville ha noen fredsavtale med Israel.
I 1967 utgav Jordan en frimerkeserie med noen av det 20. århundres store personligheter, «Verdensfredens byggmestere». FNs Dag Hammarskjöld på laveste verdi, så fulgte presidentene Nehru og Kennedy, deretter pave Johannes XXIII, og på høyeste verdi: Kong Abdullah av Jordan.