10. februar deltok professor Hilde Henriksen Waage i podkasten til Ole Asbjørn Ness på iNyheter. Waage snakket om sin forskning på Oslo-prosessen i lys av nye Epstein-avsløringer. Intervjuet har fått over 50.000 visninger på YouTube, nest mest på kanalen.
Mot slutten begynner Waage å snakke mer generelt om konflikten mellom israelere og palestinere. Her er en rask faktasjekk på bare noen av professorens påstander, med tidsangivelser i hakeparentes.
1. Landet som sionistene ville ha på slutten av 1800-tallet var «tjukt befolket av palestinere» [1.03.50].
Feil. I 1881 bodde det omkring 457.000 mennesker i den delen av det osmanske riket som i dag utgjør Israel, Vestbredden og Gaza. I dag er befolkningen i dette området langt over 15 millioner, så det var neppe så «tjukt befolket» på slutten av 1800-tallet.
2. «Jeg er født og oppvokst i Frelsesarmeen og Indremisjonen, og jeg har gått på søndagsskolen og lært om filisterne. (…) Disse filisterne har alltid bodd der.» [1.04.20]
Feil. MIFF kontaktet Waage med et enkelt spørsmål: Betyr det at du mener dagens palestinere er det samme folkeslaget som filisterne som du lærte om på søndagsskolen?
«Under ser du utdrag fra Store Norske Leksikon om filisterne. Jeg er som du vet ingen religionshistoriker. Mitt poeng er bare at filisterne og mange andre stammer bodde i det samme området som jødene og at de alltid har bodd der, i motsetning til jødene som romerne kastet ut i år 70 og 135,» svarte Waage.
I tillegg limte hun inn to avsnitt fra SNLs artikkel om filisterne. I et avsnitt professoren ikke siterte, står det. «Fra 700-tallet fvt. var området under assyrisk overherredømme, og filistrenes kultur ble etter hvert oppblandet med israelittisk, fønikisk og assyrisk kultur. Utgravninger viser likevel at deres etterkommere betraktet seg selv som en egen folkegruppe helt til området ble erobret av Nebukadnesar 2 i 586 fvt.»
Historien viser at filisterne ikke alltid har bodd i området, og forsvinner ut av historien senest noen få generasjoner etter at deres viktigste byer ble erobret av babylonerne.
Etter at MIFF skrev dette siste til Waage mandag, har vi ikke fått mer svar.
«Her er det jo virkelig mange som trenger å lese litt historie,» sa Waage i podcastintervjuet.
Indeed.
Det går for eksempel an å lese artikkelen Palestinere fra Kaukasus.
Vil man lese mer historie, vil man forstå at navnet Palestina ble gjort i et anti-jødisk kolonialistisk tiltak fra den romerske okkupantmakten. Uttrykket Palestina (arabisk: Filastin) ble første gang brukt av den joniske historikeren Herodot omkring fem hundre år før vår tidsregning. Det blir antatt at uttrykket var knyttet til et folkeslag som kom fra egeerhavet som i Israels historie blir kalt filisterne. De forsvant ut av historien omtrent på samme tid. Etter at romerne slo ned det tredje jødiske opprøret mot okkupasjonen av Judea i år 135, ga de okkuperende romerne nye navn. Judea ble Provincia Syria Palaestina og Jerusalem ble Aelia Capitolina, begge tiltakene som et propagandatiltak for å bryte den jødiske koblingen til landet og hovedstaden. På 300-tallet ble provinsen delt i tre mindre enheter, delt i grenser fra øst til vest og alle med landområder også øst for Jordan-dalen. De muslimske erobrerne som kom på 600-tallet endret navn på området Palaestina Prima til Jund Filastin. Det ble på arabisk en del av Bilad al-Sham (landet på venstre hånd).
Det latinske kongedømmet av Jerusalem, som ble etablert av korsfarerne, strakte seg på det største fra Beirut i nord til Sinai-ørkenen i sør. Også dette riket var på begge sider av Jordan-dalen. De kristne herskerne navnga ingen del av riket som Palestina. Heller ikke de muslimske mamelukkene som nedkjempet de europeiske korsfarerne, eller det osmanske riket fra 1500-tallet til 1900-tallet, brukte betegnelsen Palestina eller Filastin. Distrikter ble betegnet etter sine viktigste byer. I nesten tusen år var navnet Palestina ikke i betydelig bruk. Betegnelsen Palestina ble tatt i bruk igjen av kristne europeere på 1800-tallet. Verken de osmanske makthaverne eller den lokale arabiske befolkningen brukte navnet Palestina på den tiden. På arabisk var Esh-Sham (Syria) mest i bruk, kristne bruke Det hellige land eller Judea og jøder brukte Eretz Israel. Les mer på temasiden Palestina.
3. Waage fortsatte med å si: «Dette er ikke noen religionskonflikt. Dette er en reinspikka interessekonflikt.»
Dette føyer seg inn i Waages lange historie med ekstrem ensidighet og feil.
«Islam vil eliminere Israel,» slår Hamas-regimet i Gaza fast i sitt politiske grunnlagsdokument. Hamas er en del av Det muslimske brorskap, «den største islamske bevegelsen i moderne tid». Bevegelsens kjennetegn er at Islam påvirker alle deler av samfunnet. Hamas er en palestinsk bevegelse, som ønsker «å reise Allahs banner over hver tomme [jord] av Palestina» [Hamas inkluderer staten Israel i Palestina]. «Bare under Islams skygge kan folk i alle regioner leve sammen i trygghet og sikkerhet for deres liv, eiendom og rettigheter.» Les mer i artikkelen Faktasjekk etter NRK Debatten: «Det har ingenting med religion å gjøre»
Palestinske selvstyremyndigheters opplæring i hat henter stadig inspirasjon i religionen. Se for eksempel skolemateriellet utgitt av palestinske myndigheter høsten 2021. Her blir palestinske tiendeklassinger eksempelvis bedt om å tenke over hvilke tilfeller «jihad for frigjøringen av Palestina er en individuell forpliktelse for enhver muslim.» Niendeklassinger lærer at de som dør som martyrer når de dreper vantro (kristne, jøder, polyteister) vil få nåde og bli stort belønnet. Femteklassinger blir oppmuntret til å gjøre jihad og ofre livet for å frigjøre al-Aqsa moskéen (som Israel overlot til muslimsk kontroll rett etter seksdagerskrigen i 1967!).
Hvordan noen av de fremste sunni-teologene så på jødene i 1968 gir et redselsfullt bilde av ledere som kultiverer en konflikt basert på en giftig blanding av tidlig islamsk antisemittisme og nazi-ideologi.
Hvis religion ikke spiller noen rolle i konflikten, hvorfor hører vi stadig ropet «Allah Akbar» når jøder blir angrepet?
Hvis tusenvis av muslimer gjør voldelig opprør og roper «Med vårt blod og våre sjeler vil vi redde al-Aqsa moskéen», er religion da helt ute av bildet?
Hvis all den militære aktiviteten mot Israel blir klassifisert som jihad [hellig krig], spiller religion da en rolle?
Når jihadistiske kamprop som «Khayber, Khayber ya Yahud» gjaller i gatene fra Jerusalem til Oslo, er det ingen spor av religiøse referanser?
Konflikten handler dypest sett om islams absolutte avvisning av jødisk rett til nasjonal suverenitet, påpekte professor Mordechai Kedar i en artikkel 13. mai 2021. Etter tradisjonell islamsk tankegang, er ikke jødene et folk, men en religiøs gruppe som skal ha dhimmi-status under styret til islam, verdens eneste sanne religion. Slik sett har ikke jødene rett til noe uavhengig område i noen del av Palestina, et område som er en del av Dar a-Islam [Islams hus].
– Fra begynnelsen av den palestinsk-jødiske konflikten er den blitt kjempet som en religiøs krig, skriver Kedar. Først ble kampen ledet av Hajj Amin Husseini fra tidlig 1920-tallet til slutten av 1940-tallet. Husseini fikk etter hvert bistand fra Det muslimske brorskapet som vokste fram og spredte seg fra Egypt fra 1920-tallet. Hamas er en gren av Det muslimske brorskapet blant palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen, slik Den islamske bevegelsen er det blant arabiske statsborgere i Israel.
Israel bruker ikke den jødiske identiteten til å legitimere det de gjør. Israel er tvunget til å forsvare sine jødiske innbyggere og sin identitet som verdens eneste jødiske stat fordi landet er omgitt av naboer som ikke har akseptert at Israel kan forbli en jødisk stat. USAs president Joe Biden sier det som det er: Inntil regionen anerkjenner Israel som en uavhengig jødisk stat, vil det ikke bli fred.
– Bare et mektig, godt organisert, fast besluttsomt og militært uovervinnelig Israel kan ha noen sjanse til å overleve i dette voldelige og nådeløse nabolaget, konkluderer Kedar.
